… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg må virkelig slutte å miste strikkagreier. Det blir så mye ekstraarbeid å gjenskape det som er borte. Og så er det ikke alltid resultatet blir like bra. Jeg har ikke funnet bilder som viser hvordan mansjetten på de gamle vottene var, så jeg valgte å bare strikke dem hvite. Resten fikk jeg en brukbar pekepinn på gjennom de gamle bildene.
Det er noe som ikke stemmer helt, men nå har jeg hvertfall lignende votter. Når jeg bare får somla meg til å feste tråder 😬
Årsmøte i Team Tiara er gjennomført til hundre i stil! Dette var faktisk første gang vi møttes og alle visste på forhånd at alle kom, ikke dårlig bare det.
Jeg var så heldig å få hente Margot og Gry Hege på flyplassen, så vi ankom samtidig til Tones residens.
Se de nydelige portrettene som Gry Hege har malt av oss alle! Dette tror jeg må være omtrent den fineste gaven jeg noen gang har fått ♥ Sammen med det fikk vi alle en liten nøkkelring/smykke med hver vår tittel, her er min:
Jeg satt hele dagen på jobb i dag og bare kjente det rykke i smilemusklene. Tusen takk for herlig påfyll jenter, det er bare å glede seg til neste gang 🥂
Jeg ble ferdig med det nye hestesko/gjengsjalet mitt i romjula også. Det har bare tatt litt tid med vask-blokk-fotografering. Bilder i lampelys gir ikke særlig gode farger, men her er det hvertfall.
Selv om jeg kjøpte det samme garnet i den samme fargen og strikket etter den samme oppskrifta, så er jeg ikke heeeeeelt like fornøyd med dette som det jeg mistet. Men likevel – det er stort, det er mykt og det er plask-grønt og jeg er på sett og vis med i gjengen igjen 👑
Det ble noen strikkede gaver under juletrær i fjor også – alt for få, jeg var ikke særlig god på planlegging og timing dessverre. Hvis jeg tar meg sammen og begynner nå, så kan neste jul bli bedre!
Sondre ønsket seg en genser som han fant bilde av, og etter litt leiting fant jeg oppskrifta hos Du Store Alpakka. Jeg fikk bestilt garn (DSA Tweed) og hadde en liten forhåpning om at dette kunne bli en (ekstra) julegave. Men som kjent kommer julekvelden ganske brått på oss kjerringer, derfor ble jeg ikke ferdig før i romjula. Genseren ble godt mottatt, og eieren er observert med den opptil flere ganger – det kan jeg like 🙂
En lang(som) juleferie nærmer seg slutten, og den kan vel ganske enkelt oppsummeres med mye kos, masse familie og god tid til mat, prat og late dager.
Vi fikk koselig romjulsbesøk av Fredrik og Ida og hadde hele gjengen samlet til festmiddag. En tur på kino ble det også, vi så den fornøyelige filmen om oksen Ferdinand.
Nå er det bare å vente på at 2017 ebber ut og ønske velkommen til 2018!
Før strikketreffet i midnattsolens Narvik laget gjengen like sjal – Horseshoe Bay – som vi spradet rundt med i junivarmen. Og varmt var det! Så varmt at det liksom ikke var påkrevd med sjal. Kanskje det er derfor jeg klarte det kunststykke å miste mitt …
Jeg vet jeg hadde det rett før avreise fra hotellet da vi dro hjem, så det forsvant enten i resepsjonen, på flybussen, på flyplassen eller på flyet hjem. Ingen etterlysninger har gitt resultat – flyselskapet har ikke engang svart på henvendelsene mine – så jeg ser ingen annen utvei enn å strikke et nytt.
Skulle noen plutselig finne ut at de har et sjal for mye, så hadde det vært artig å høre om det.
– ikke gul og svartstripete, men med mønster som blomsten humle, eller humulus. Jeg synes denne var kjempefin da jeg så den første gang og var ikke i tvil om at det fine grønngarnet ville passe utmerket.
Nå har jeg på det nærmeste brukt opp det knæsjgrønne garnet jeg kjøpte i Åre og har fått meg et deilig, mykt og veldig grønt sjal.
Jeg liker fortsatt veldig godt Soft Sunday-mønsteret, så valget falt på det denne gangen også. Resten av det grønne er blitt mønsterfarge på en ny genser og matchende votter – ikke helt i mål med dem ennå, men det blir sikkert snart!
… trenger man? Det begynner å bli noen i garderoben.
Jeg har (pussig nok) vokst ut av noen av disse. I tillegg har jeg et lite lager på hytta. Og noen på pinnene. Og noen på planen. 🙈
