… om familie, jobb, fritid og livet generelt
… og det måtte hun jo få! Soft Sunday er en favoritt å strikke. Litt passe lagergarn i en passe farge ble til en hverdagsgave som var høyst fortjent etter en hektisk jobbperiode med uvurdelig samarbeid.
Jeg brukte akkurat 100 gram Pickles Pure Wool i fargen 275 Green, eller Plask! som den også het en gang. Det er det samme garnet som ble brukt til gjengsjalet i 2017.
Her er link til Ravelry.
Jeg har nå strikket mitt sjuende Soft Sunday-sjal, og det stopper nok ikke der. Det er et fantastisk kjekt mønster å strikke etter. 
Dette ble til med lagergarn av finull, to nøster akkurat. Jeg skulle gjerne hatt et nøste til for å lage et større sjal, men det funker helt fint likevel tror jeg.
Sondre ønsket seg en svalbardgenser, sånn omtrent som de jeg har strikket tidligere. Og det skulle jo være piece of cake ettersom jeg faktisk har gjort det før.
Omsider er genseren hel, og ferdig. Kanskje den til og med kan bli en slags favoritt …?
Det har ikke manglet på utfordringer underveis – Sondre ønsket seg annet garn enn jeg brukte tidligere (Lettlopi). Valget falt på PT3 Vams fra Rauma som er nydelig og veldig passe tjukt, og ikke så loddent som det islandske garnet.
Og så ønsket han seg det usymmetriske mønsteret som originalen har. Dermed måtte det en del tankevirksomhet til, studering av bilder og tegning av diagram. Etter en del plunder fant jeg hvertfall en slags logikk i det, og lærte meg omtrent én omgang i slengen.
Det tredje ønsket var hals med glidelås, i stedet for vanlig høy hals. Og der startet moroa, egentlig. Det går jo fint med sånt når man har en oppskrift å følge. Men med improvisasjon fra første stund ble det jaggu meg tankespinn så det holdt.Veldig greit å ha prøvd det, skulle jeg rote meg ut i samme uføre en gang til. Nå har jeg i det minste mange feil jeg har lært av. Ikke at det er sannsynlig at jeg gjør det der en gang til, men … Og nei – sorry, jeg har ikke oppskrift!
Årets strikkehappening fant sted i Stavanger sist helg. På sedvanlig impulsivt vis bestilte jeg tur og reiste forventningsfull til byen jeg har besøkt alt for sjelden.
Mange av de gode, gode jentene som jeg etter hvert har blitt kjent med var allerede på plass. Og så ble jeg kjent med en del flere – noen har jeg sett på nett, hørt om eller til og med snakket med, mens andre var helt ukjente til vi hadde vært sammen noen minutter. Sånn er det nemlig, veldig lett å matche med disse likesinnede.
Enda et restegarnsprosjekt har tatt meg – oppvaskhåndklær i bomull. Disse blir utrolig myke og gode, og bomullsgarnet skal klare å gjøre dem nyttige i tillegg.
Her blir det trolig noen flere saker i gavekassen, måtte inspirasjonen vare enda en stund!
Neida. Jeg har ikke slutta å strikke, på ingen måte. Det har bare vært lite tid til overs for sånt en stund. Og jeg har fortsatt i sommer-stil med småstrikk – altså lappeteppelapper. Etter at jeg fullførte det første Vivid-teppet så passet det utmerket å starte på ett til, tenkte jeg.
Teppe #2 strikkes med litt større pinner (3,5) så lappene blir litt større denne gangen. Det går fortsatt mest i Finull, slenger med en og annen rest i Ask og Kauni også. Denne gangen er fargespillet mer mot grønt, med petrol, turkis og blågrønt innimellom.
Etter hvert innser jeg at garnlageret faktisk reduseres, og det er aldeles supert – opprydding har lenge vært påkrevd. Usikker på hvor stort teppe jeg skal lage. Og om jeg etterpå skal lage enda ett. Jeg har jo en del garnrester i andre fargetoner også – lilla’ish og rødt’ish for eksempel.
Og så håper jeg etter hvert å få gitt bort noe i gaver til noen som skjønner hvor mye arbeid et sånt teppe krever, og som liker å tulle seg inn i et godt pledd i den kalde årstiden.
Oppdateringer om teppet kommer på Ravelry.
Sommerstrikken fortsetter med Vivid-ruter. Jeg har så smått begynt på enda ett teppe. Men så fikk jeg ideen for å fornye de to gamle krakkene med fuskpels – de var ikke så fine (lenger) og garnlageret inneholder fortsatt diverse som trenger prosjekter. Tykt Myk og pinner #10, etter en times tid var en svær Vivid-rute ferdig. Jeg tredde en strikk langs kanten, stiftet fast rester av et slitent fleecepledd over stolsetet – og vips var krakken blitt litt nyere.
Ikke akkurat en del av hovedinteriøret, men kjekke skammeler til å legge beina på når man sitter i solveggen.
Grundig inspirert av strikkevenner kastet jeg meg ut i sommerstrikk av lapper. Fint med smått strikketøy i sommervarmen, og en super måte å få brukt små garnrester, tenkte jeg. Og ikke ante jeg at det skulle bli så artig å strikke samme mønster omatt og omattatt, men det var det! Nå er (et lite) teppe ferdig, og jeg tror sannelig det blir ett til etter hvert.
Per Spook-genseren hadde jo alle – også jeg. Jeg strikket den i bondeblått og hvitt det året oppskriften ble utgitt (1981), og brukte den masse! Hva som egentlig ble skjebnen til den genseren husker jeg faktisk ikke. Men jeg har en liten mistanke om at den kan ha blitt offer for ungdommelig vaskemaskin-overmot og krympet til gryteklutstørrelse …
I år fyller Per Spook 80 år – gratulerer med jubileum! – og i viraken med feiring blir naturlig nok også denne svært populære genseren trukket frem igjen. Jeg synes dette er superkoselig strikking, og er igrunnen spent på om jeg vil synes det er like stas å bruke denne, trettiåtte kilo år etter den forrige.
Jeg har strikket i finull (overrasket?) og årets utgave er litt mindre kompakt enn den fra åttitallet. For å få fornuftig strikkefasthet har jeg også gått opp i pinnestørrelse, i tillegg til at jeg har justert masketallet litt likevel. Livmålet er heller ikke hva det en gang var … *sukk*!
Mansjettvotter uten mansjett (jeg synes igrunnen den mansjetten er litt i veien) etter Solveig Marstad, fra Selbuvotter-boka. Enkle votter der framsida har to sjennros med gren og tell, kanskje det mest typiske (kjente) selburosemønsteret av alle. Jeg tilpasset tommelen litt for å unngå at den ble for trang.
Disse vottene er også vasket og blokket, og får ligge litt på lur til noen trenger en gave eller jeg blir kald på fingrene.