… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Ja, så ble det enda en Telja da. Denne ble påbegynt allerede i juni, men har ligget brakk en stund til fordel for andre prosjekter. Fargene ble valgt med konsulentbistand (Tiaralosjen) og var i utgangspunktet langt unna mine normalvalg.
Jeg tror jeg trenger litt tilvenning, men jeg syns jo den er knallfin.
Winter is coming …
Søteste Margot hadde med gave til meg på tiaralosjetreff sist helg. Jeg tror hun har oppfattet at jeg har fått litt gul-dilla og denne lua var virkelig midt i blinken for å toppe antrekket.
Jeg startet på den på fredag, og ble ferdig på lørdag – bortsett fra trådfesten som jeg måtte gjøre hjemme.
Det kunne ikke passet bedre, sånn værmessig. Nå har vi nemlig allerede fått smake på høstens første snø! Riktignok bare sludd ennå, men hosjameg så fort det blir vinter.
Tusen takk for skikkelig artig prosjekt og nyttig presang 💛 Her er link til Ravelry
Tiaralosjens tredje kvartalsmøte i år ble gjennomført denne helgen. Riktignok med noen reduksjoner, ettersom vi bare var tre som møtte. Men 60% er da over halvparten, i det minste.
Vi som var der fikk både maks utbytte på Design By Me-messa- som heldigvis var innendørs, det var et husji vær den dagen! – og god tid til både skravling og gjøremål.
Jeg synes jeg var ganske flink (og behersket) med innkjøpene mine, og tenk de hadde til og med spekepølse der!
Mens andre tok’an litt mer ut …
Jeg fikk overlevert Telja til Gry Hege, nå får vi satse på genservær fremover.
Været rettet seg på lørdag, det ble litt systuearbeid med forberedelser til nye kreasjoner. Hele helgen var både avslappende og trivelig, med aldeles fortreffelig kost & losji hjemme hos Gry Hege. Jeg synes også det var spesielt hyggelig å få hilse på Kie, en nydelig schäfer.
Jeg klarte det mesterstykket å bli syk (matforgiftning? hvertfall ikke fra vertskapet!) og måtte skygge banen mesteparten av lørdagen. Men jeg gleder meg allerede til neste gang vi sees, for dette er noe av det kjekkeste jeg vet!
I den superpakken med garn som jeg fikk i sommer var det også masse Léttlopi i herlige Gry Hege-farger. Dermed måtte jeg jo få til en Telja til henne også. Jeg var veldig usikker på hvordan fargene skulle fordeles, men etter litt prøvevirksomhet (og supplering av manglende farger) så tror jeg resultatet ble sånn noenlunde:
Genseren blir håndbåren til Oslo denne gangen, tar virkelig ikke sjansen på at den skal komme bort i posten! Det kommer forhåpentligvis en liten rapport om overleveringen snart 🙂
I sommer var våre venner fra Tyskland på besøk, og denne gangen hadde de med seg mengder av husflidsmateriale etter Bernhard sin mor. Her var det mengder med garn, verktøy og knapper. Og ikke minst; denne utrolig sjarmerende mini-rokken (ei vanlig trådsnelle ved siden av viser omtrent størrelsen):
Margrete har kastet seg over mye av ullgarnet og har planer om opptil flere gensere, når det bare blir tid til sånt mellom alt av jobb og skole.
Det var med en spennende knappeeske, den blir det nok plukket fra når jeg skal fullføre jakker, og kanskje noen syprosjekter. Både nåler, pinner og kroker kommer godt med i Hjerterommet. Det skal jammen bli morsomt å bruke kreativiteten også denne høsten.
Jeg var så heldig å få kjøpe masse deilig finull på et opphørssalg her i våres, blant annet denne fine bringebærrøde fargen (som jeg ikke har brukt før) og som jeg tidlig bestemte meg for å forvandle til en mariusgenser til meg selv.
Når jeg først prioriterte å strikke på den, så gikk det ganske kjapt, selv om ensfarget går ulidelig tregt noen ganger. Så snart bolen og ermene var samlet på én pinne og mønsteret i gang, så ble det hvertfall fart i sakene. Det hjelper selvfølgelig på med stadige fellinger og færre masker også.
Veldig fornøy med icord-hals, det tar litt ekstra tid, men jeg syns det gjør seg.
Fredrik ønsket seg en genser som kunne brukes med skjorte under, og han syntes genseren Mann så ålreit ut. Det syntes igrunnen jeg også, så jeg kjøpte mønster og garn. I anvendelig sort. Garnet er Sandnes alpakka/ull, kjempedeilig! Men så mye tykkere enn jeg trodde denne genseren skulle ha. Og noen burde ta ansvar og minne meg på at jeg har gangsyn (eller strikkesyn) som en muldvarp – jeg bør virkelig ikke strikke med sort …
Men genseren ble ferdig den, nå er det bare å krysse fingrene for at min eldste unge mann vil bruke den.
Sondre ønsket seg en genser som kan brukes på fisketur og foreslo Riddari-mønsteret. Denne gangen strikket i Karisma, som er litt mykere å ha på for de som ikke er like glad i grov/lodden ull.
Olav har fått seg kamera og har (igjen) blitt superivrig med fotografering. Det synes jeg er skikkelig moro, plutselig blir det litt andre bilder enn de jeg vanligvis produserer.
Nærbilde av strikketøyet mitt med favorittmaskemarkøren ❤️ Det hadde jeg igrunnen ikke kommet på selv. 
Også en stilstudie av kveldens aktivitet som kombineres med tv-titting. Strikketøyet er en Riddari, forresten.
I den varmeste varmen har jeg gjort ferdig solskinnsgenseren min. De dagene vi hadde over 30°C klarte jeg aldeles ikke å være utendørs, så det ble faktisk til strikketid. Jeg er storfornøyd med resultatet, og regner med det kommer dager som er kjølige nok til at den kan brukes. Jeg har brukt Finull og Plum fra Rauma, strikket på pinne 4.
