… om familie, jobb, fritid og livet generelt
… så kan man strikke småstrikk.
Nå i september har jeg fått ferdig et prinseteppe og to par sokker, i deilig alpakka-ull-garn.
Jeg er ennå ikke i mål med å bruke opp det svarte garnet, men det nærmer seg. Strikk med svart er nemlig fryktelig vanskelig nå som det blir mørkt om kveldene og synet er så begredelig som det er. Men så langt har jeg hvertfall fått unna noen nøster.
Det første Vividteppet jeg laget ble til bursdagsgave til mamma, jeg tror hun ble glad for det! Denne gangen har jeg vært litt dritstigere i fargebruken, men fortsatt er bare lagergarn brukt. Mange av fargene er rester etter et utall Skjærgårdsgensere, så det er mulig dette blir nytt koseteppe på hytta.
Lukas har hele veien vært dyktig kvalitetssikrer, lapper og teppe må jo godkjennes for ligging!
Jeg tok ikke med meg blokkematta på hytta denne gangen, og hadde vel egentlig ikke trua på at det skulle blir noen særlig fremdrift på lappestrikking til Vivid-teppet. Men jeg kom faktisk så langt ned i strikkehaugen og ser plutselig at det kan bli ferdig teppe snart. Optimistisk dro jeg innom lekebutikken for å sjekke om det fantes slike puslematter, men det gjorde det selvfølgelig ikke … Så dukket dette opp på Instagram og jeg skjønte at løsningen var innen rekkevidde. Det tok vel ikke mer enn et kvarter fra jeg nevnte det for pappa til jeg hadde min egen blokkeplate på plass.
Fantastisk kjekt hjelpemiddel som kan tilpasses ulike størrelser på lapper
Ferdige lapper må ligge i kø …
For at lappene skal tørke så trengs det litt luft og avstand mellom dem. Jeg ser at jeg har vært litt brutal mot de stakkars strikkepinnene jeg har brukt, må være litt mer nennsom på neste porsjon.
Tusen takk til pappa som fiksa dette i en fei! 💙
Grundig inspirert av strikkevenner kastet jeg meg ut i sommerstrikk av lapper. Fint med smått strikketøy i sommervarmen, og en super måte å få brukt små garnrester, tenkte jeg. Og ikke ante jeg at det skulle bli så artig å strikke samme mønster omatt og omattatt, men det var det! Nå er (et lite) teppe ferdig, og jeg tror sannelig det blir ett til etter hvert.
Jeg har erklært lappeteppet for ferdig. Det kunne sikkert blitt større, men nå er jeg faktisk relativt lei av å strikke lapper.
Ble ganske okei da, og Lukas elsker det – vi må nok dele 🙂
Ettersom jeg var så godt i gang med lapper til Ull & omtanke ble jeg inspirert til å lage et teppe til meg selv også. For å holde disse prosjektene adskilt har jeg valgt å strikke mine lapper litt større. Og jeg prioriterer U&O slik at jeg strikker 3 lapper dit før én til meg selv. Restegarn har jeg masse av fortsatt, men det kan sannelig hende jeg virkelig får slanket garnlageret nå.
Jeg er ikke helt sikker (ennå) på hvordan jeg skal fordele lappene, men jeg har i alle fall begynt med strikkingen. Og enn så lenge har jeg reservert de varme fargene til teppet mitt, så holder jeg meg innenfor ett område liksom. Jeg satser på å få dette fullført mens det er vinter og størst behov for et godt pledd i sofaen, oppdatering kommer.
Jeg har så smått kommet i gang med å strikke lapper til Ull & omtanke-prosjektet. Dette går kort og godt ut på å bidra med små strikkelapper som sys sammen til vakre pledd. Pleddene sendes til noen som trenger ekstra omtanke i en vanskelig tid når de gjennomgår tøff behandling mot kreft. Bildene under er lånt fra Oslo-gruppa
Prosjektet startet i Fredrikstad i 2012. Etter den tid har det kommet til lokale prosjekter i omtrent hele landet, organisert som grupper på Facebook. Søk etter ull & omtanke og hiv deg med på en lokal gruppe!
Selv har jeg forsøkt å engasjere mine strikkende kollegaer og har en boks stående på jobb der man kan legge lapper som er ferdige. I mars skal jeg være med på strikketreff, der en del av overskuddet går nettopp til dette prosjektet, i tillegg til Kreftforeningen. Dit blir alle lappene fra jobb-boksen med, og jeg tenker også det blir strikket mange nye lapper den helgen.
Jeg har strikket et babyteppe, faktisk det første jeg noen gang har laget.
Inspirasjonen kom fra det danske kronprinsparets svøp rundt tvillingene:
Fredag 5. februar skal vi hente Lukas. Akkurat nå virker det fryktelig langt frem i tid. Nesten to hele arbeidsuker. Men vi skal på besøk igjen på torsdag, og da er det bare en drøy uke igjen. Det går da vel på et vis 🙂
Teppet til Lukas er nesten ferdig nå. Det endte med at jeg ble sittende og strikke mest alene, og teppet ble vel heller ikke så stort som jeg opprinnelig hadde tenkt. Men jeg håper han vil kose seg med det – i mange år fremover. Det er i alle fall strikket med masse omtanke og kjærlighet.
Vi har det utstyret vi trenger – bur, leker, matskåler. Fra kennelen får vi med halsbånd og lenke, fôr til den første måneden og de nødvendige vaksinasjoner, papirer og registreringer.
Så nå er det bare å vente. 11-10-9-8-7-6-5-4-3-2-1….
Sondre har bestemt at Lukas skal få sitt eget teppe. Det skal ikke være et hvilket som helst teppe; neida – her skal det være hjemmelaget. Så ordren var klar: Finn frem restegarn og pinner og sett i gang med strikkingen! På hytta fant vi en del i grått, hvitt og sort. Sondre, Tobias og jeg begynte på hvert vårt nøste og har nå seks lapper ferdig.
Hjemme i ettermiddag fant vi enda en pose med garn uten bestemt skjebne, og nå har vi gult, orange, rødt, grønt, blått og lilla i tillegg til de første nøytrale. Vi strikker lapper på ca. 14 x 14 cm. Litt avhengig av garntype blir det helt okei med 25-30 masker (30 med Heilo, 25 med Freestyle) og pinne 3,5-4 (litt etter hvor stramt man strikker).
Har du lyst å lage en lapp? Jeg har en mistanke om at vi vil trenge flere enn vi selv greier å produsere før Lukas kommer hjem til oss, så bidrag er velkomne! Kanskje en lapp med innstrikket navn, et hjerte eller striper? Eller ensfarget i hvilken som helst farge – og hvis du trenger garn kan du få av oss!
