Når en friskus og god venn fyller 60, så må det skikkelig strikkevarer til. Siden bursdagen er på sommeren, fant jeg ut at overrekkelsen like gjerne kunne skje mens det er snev av vinter. Kanskje den kan brukes til påske? Snakk om flaks – den ser jo ut til å passe aldeles perfekt 👍
Jeg strikket Riddari i Ístex Léttlopi allerede i fjor sommer, og det har holdt hardt å lagre denne såpass lenge.
Men nå er den overbrakt, og jeg håper inderlig den faller i smak og brukes til det bare er lodotter igjen av den.
Noen kan da og noen kan nå … Sånn er det hvert år med Vikanfestivalen. Denne gangen hadde vi knallflott vær, så festival i flere dager var helt okei.
Festival #1 fikk innvie ny spisegruppe på verandaen på Solfang. Her ble det også servert krabbe 🦀 – nydelig!
På festival #2 stod innvielse av bålpanne for tur. Suksess, og veldig trivelig!
Tor fyller 60 neste år, og for å riktig være ute i god tid handlet jeg Léttlopi på tibud ved første anledning. Og så gikk det så utrolig kjapt å strikke vettu. Nå må jeg lagre genseren i 11 måneder før jeg kan overrekke den. Æsj, skulle gjerne hatt den på pinnene litt lenger.
Du kan jo prøve å uttale Baile Átha Cliath 😀 Vedder på du ikke klarer det. Da er det lettere å si Dublin, og det er der vi har vært i fire dager. Fin by, artige puber og butikker. Men langt å gå og mye mer å se enn vi kunne gape over. En tur på The Irish Whiskey Museum fikk vi med oss da. Og vi lærte oss det gæliske navnet på de edle dråpene; uisce beatha – som du sikkert heller ikke klarer å uttale.
Vi fikk en grundig innføring i brennevinsproduksjon, mest av det historiske slaget – ikke så mye praktisk. Vi fikk lære forskjellen på irsk whiskey (ekte vare) og skotsk whisky (hermekråkene), hva er blended og hvorfor modning og hva smaker det egentlig.
I enden av rundturen vanket det både gave og smaksprøver, og for en som meg (som ikke liker whiskey) var det faktisk litt artig å få lukt- og smaksopplevelser med gode forklaringer.
Utflukt til Guinness Store House er antagelig temmelig obligatorisk for en turist i Dublin, så vi slo til og dro vi også. Og igjen, en som meg (som ikke liker øl) fikk nye erfaringer og sanseinntrykk som endrer litt på generell oppfatning av sånt. Bilde for bevis!
Guinness har mye å by på av historie(r), finurligheter og moro. Denne er kanskje spesielt kjent; A woman needs a man like a fish needs a bicycle.
Nå skulle man kanskje tro at en langhelg i Dublin bare dreier seg om drikking, men det var litt mer da. Mat for eksempel. Mye og ofte.
Trasking gjennom Templebar District på sørsida, store handlegater på nordsida og jakten på This Is Knit. Shopping av grønne souvenirer, og beundring av The Spire. Folkemusikk, fløyter, gitarer og riverdance. Vi fikk oppleve det meste.
Igjen dette festlige språket, som omtrent ingen bruker. For å oversette til trøndersk: SJÅPPE OILL 🙂
Ett av kjøpesentrene vi fant, der strikkebutikken lå – Powerscourt Centre – hadde vi nok gått rett forbi hvis det ikke var for iherdigheten i søking blant (én av) oss.
Og for en skjønn strikkebutikk! Så masse snavvel, men dessverre ganske kostbart. Det ble med noen små godsaker hjem da.
The Church besøkte vi bare fordi vi fikk den anbefalt. Det er nemlig ikke en kirke (lenger), men barer, puber og restauranter inni der. Utrolig støynivå der inne, så det ble med den ene runden øl.
Vi bodde fint, greit og sentralt. Deilig å ikke ha noe annet å tenke på enn å gjøre som man vil noen dager.
The Spire (Monument of Light – Gælisk: An Túr Solais) er Dublins millenniumsmonument. Det rager 120 meter til værs og kan lett sees fra hvorsomhelst. Imponerende.
Rusleturene langs elva Liffey ble både mange og lange, her er vi på sørsida på vei hjem til hotellet i venstre bildekant. Vårferie med gode venner anbefales, om ikke alt for lenge skal vi planlegge neste års tur 👍
Trine og jeg har hatt en hemmelighet i hele høst, nemlig julegaven til våre kjære: Tur til Dublin til våren. Det har ikke vært enkelt å holde på dette, men nå er billettene overrakt og vi kan begynne å glede oss for alvor. Jeg håper på en tur i Zoo, kanskje vi treffer denne karen?
Noen i reisefølget er mer enn gjennomsnittlig glad i øl, så et besøk til selveste Guinness kan vel stå høyt på ønskelista.
Enda edlere og sterkere dråper skal det vel også bli ei råd med hvis vi besøker Jameson Distillery.
Dublin er en skikkelig gammelby, med pittoreske gatemiljøer. På våren er det sikkert fint å rusle der på kveldene. Ingen av oss har vært i Irland tidligere, så det blir uansett spennende å få utforske et nytt land og en ny by.
Og det finnes en fantastisk spennende strikkebutikk (som også har nettbutikk) der – kanskje jeg kan parkere noen på Guinness og spore opp This is Knit 😀
Vi har hatt Vikanfestival #8 i år, med stamgjestene Trine & Tor og en utvidet storfamilie. Det var kjekt å treffe mellom regnværsdagene, superkjekt at pappa fikset krabbe og kjempekjekt med besøk! Trine antydet at vi var uniformert, kan du skjønne det … ? Paviljongen ble pyntet til fest, det var litt nedtur å oppdage at det regner rett gjennom taket på den. Desto mer flaks at det ikke regnet utover kvelden og natta mens vi satt der. Her er noe av krabbefangsten, mesteparten ble fortært på lørdagskvelden med godt tilbehør. VI setter vel av den første helgen i august neste år også, ikke sant? 👍
Årets ferietur endte i en veldig lang hjemreise med stappfull flyplass uten sitteplasser, sikkert 40 varmegrader, forsinkelser og en veldig kort første natt i egen seng. Men noen timer på egen pute er virkelig undervurderte greier; neste gang skal jeg ta med meg puta på tur! Nå venter vi som vanlig på sjela mens vaskemaskina går og regnet drypper ned ute.
Vår faste plass i sjøkanten ble en hel koloni, tallrike som vi er. Markeringen i sanda varte ikke lenge, bølgene vasket fort unna alle spor.
Tobias og Peder laget både flomvern og grop, det hjalp faktisk litt. Og så var det selvsagt arti’ te’ ongan …
En Rosenborgkamp går vi sjelden glipp av, medgangssupportere av rang! Med 3-0 etter 17 minutter følte vi oss igrunnen trygge på at det skulle gå riktig vei, så Olav og Tor ble plukket ut av sportsbaren for å bli med på middag.
Den vesle øya nord for Platanias heter Thodorou, eller Agioi Theodoroi (Άγιοι Θεόδωροι) og er fredet naturreservat. Profilen på venstresiden var festlig nok veldig lik en veltet Påskeøya-figur.
Soloppgangen var fantastisk fin og lovet daglig vær med valuta for pengene
En tur på stranda før alle solhungrige har invadert stoler og parasoller
Lunsj med hele gjengen – og vel så det – på stamplassen vår.
Urter til å bli misunnelig på
Pusekatten som fikk frokost av oss
Vakre blomster rundt hotellet
Ungdomsavdelingen var stort sett sammen med oss ved alle måltider, en veldig real gjeng å ha med på tur!
Solstrålen Trine – se så glad man blir av å få en velduftende blomst i håret på restaurant
Og sånn gikk no dagan; det var hyppig bading både i det vakre blå Middelhavet og i bassenget. Veldig-veldig deilig badetemperatur, og litt i meste laget varm sand og luft …
Vi takker igjen for laget til Trine, Tor og Peder – dette var kjempevellykket. Vi har gode ideer du og jeg, Trine 🙂
… bra godt med sommer! Ikke for å gjenta det for ofte, men trøndere trenger også litt varme og det har det jaggu vært lite av i år. Her på Kreta har vi det aldeles utmerket, med temperaturer på 30-tallet og alt vi ønsker av bademuligheter, spiseplasser og butikker rett rundt hvert hjørne.
Dette er frokostplassen vår, ikke den verste plassen å starte dagen på.
Tor er litt nøye med antrekket når vi treffes. Kan hende må vi også erklære årets Vikanfestival for åpnet – det ser ut til at festivalværet har flyttet seg litt i år ☺
Fire kjekke sekstenåringer ser ut til å trives godt her også, skjønner dem godt!
Så snart bølgene tillater det er både unge og litt eldre unge ute i Middelhavet.
På én side av hotellet har vi havet, på den andre ligger handlegaten.. Vi trenger ikke gjøre mer enn å krysse veien for å komme til stamkneipa – Stamna – der vi nå har spist hver dag. Super mat, service og priser! Og vegg i vegg er supermarkedet som forsyner oss med alt annet.
Jeg går stadig rundt og ser navnet mitt på alskens – vinflasker for eksempel. Men så har til og med jeg etter hvert forstått at det er på Kreta vi er – altså Crete… Men vinen er god den, tro det eller ei!
Sånn ser solnedgangen ut over Platanias, fint ja?! Nå blir det nok ikke flere rapporter fra denne turen – relativt treg jobb å laste opp bilder på et nett av begrenset kvalitet (som sedvanlig på mine reiser). Summa summarum: ferie er bra!
En liten hilsen fra Kreta der vi omsider har funnet sommeren!
Trine på flyet, klar for en ukes trivsel. Gjett om vi ser frem til dette!
Badeforbud første dag var en liten nedtur, men bølgene var rett og slett for heftige til at det var særlig lurt å trosse forbudet. Vi fikk selvsagt fuktet legemet i strandkanten og i bassenget, så ingen lider nød så langt. Varmt-varmt-varmt og uendelig deilig for frosne trøndere. Fortsettelse følger ☺
Når Trine og jeg skal reise på sydentur med fem hannkjønn, så er det nok best at vi står for planlegging av feriegarderoben. Gutter tenker liksom ikke på sånt. Jeg mener – både Trine og jeg er fullt ut kompetente med både strikke- og heklepinner og dermed kan vi bruke de neste månedene på en komplett kolleksjon. Ikke sant?
Det er vi som stiller som reiseledere, og jeg må bare si at jeg storgleder meg til ferie altså! Sånn så det ut da vi booka reisen:
Ville ikke du også følt deg i ekstremt trygge hender med slike turarrangører?
Snakk om flaks – den ser jo ut til å passe aldeles perfekt 👍
