… om familie, jobb, fritid og livet generelt
… ikke i taket, men i nabolaget. Kanskje er det ikke bare én, men flere også. Vi har møtt på grevling på turer i nabolaget både titt og ofte, men de er ganske sky og typisk nok har vi ikke vært kjappe nok med kamera til å få egne blinkskudd.
Syns de er ganske fine, jeg. Og ettersom det sies at de ikke er farlige eller aggressive, så skal de få gå i fred for meg. Og Lukas – han oppdager dem ikke en gang …
Det er bra nydelige farger ute i marka nå. I helga var det over tjue grader (!) og riktig deilig å spasere i skogen. Vi rakk det fint før regnet overtok igjen.
Hvor stor blir ei gran? Vi har vært på skogstur med målebånd, og jeg er hvertfall ganske imponert over grana i skogen vår. Den måler 259 cm i omkrets, og er skikkelig høyreist i tillegg.
Den største jeg har funnet beskrevet i Sør-Norge har en stammeomkrets på 390cm målt 1,3m over bakken, i Nord-Norge 205cm. Ettersom vi er i Midt-Norge så passer det sikkert at vi er et sted midt i mellom.
Det er ganske mørkt og litt vrient å få gode bilder der inne i skogen. Dessuten synes Lukas det er fryktelig kjedelig å stå å vente på fotografering og måling og sånt …
Det er SÅ kjedelig. Men det må visst til. Nå trener jeg 3-5 dager i uka, og hvis fysio Lasse er fornøyd, så får jeg lov å gå så mye jeg vil etter hvert. For det er mye kjekkere å gå, både hjem fra jobb og på tur med Lukas.
Ikke så fryktelig kult å ta bilder på trening heller, men noe action har jeg fanga opp.
Nå er det striskjorte og havrelefse, for de som liker sånt. Jeg får vel holde meg til yoghurt eller brødskiv – er ikke så glad i havregreier 🙂
Vi har på mesterlig vis klart å ha ferie og fri de dagene og ukene det ikke har vært tidenes sommervær og varme i år. Det er lenge siden brunfargen har glimret så innmari med sitt fravær på skrotten. Bading har foregått som vassing opp til knærne sammen med hunden. Reiseaktiviteten har begrenset seg til eksotiske Namsos (hytta) og Storlien (Utlandet) og ungdommene har stort sett jobbet mens vi har hatt fri. Jeg brukte mye lenger tid på å komme meg på to bein enn jeg hadde forventet. Og da vi omsider skulle ha ferie (og varmen var her for fullt) så havnet Olav på sykehus og vi tilbrakte tiden inne på et air-conditionavkjølt rom mens folk stønnet over varmen der ute.
I morgen er det altså hverdag. Jeg kunne jo kjørt på med klisjéen “det skal bli godt å komme i gjenge igjen” men det kjennes ikke helt sant, faktisk. Det hadde vært godt med fri fortsatt. God tid til lang frokost, tusle rundt i pysj og småpusle i huset, strikke og drikke te, se dårlige serier på TV, plukke flere tomater fra buskene som bugner av sånne. Men så får vi vel si som i fjor (og året før) – vi kan ha ferie neste år vi!
Vi tok en tur på stranda i Hommelvika i overskyet og vindfullt vær – da fikk vi være der alene. Olav hadde igjen med kamera og fikk knipsa noen fine bilder. Litt spennende å slippe Lukas så han fikk løpe fritt, han er ikke spesielt pålitelig på innkalling, dessverre. Men området er relativt oversiktlig og trygt. Dessuten har Lukas blitt mer og mer opptatt av å holde seg nært oss begge, så det gikk fint både med leik, pinnekasting og foto. Veldig fin avveksling fra de daglige turene i skogen, vi må gjøre mer av dette!
I dag bestemte vi oss for å finne det som måtte gå an å finne av kantareller på Vikan. Det er dessverre ikke noe eldorado her i så måte, men vi har et par steder der gullet bruker å dukke opp. Og jammen fant vi noen få – nok til at vi skal få deilig tilbehør til morgendagens biff, tenker jeg.
En uventet deilig soldag fikk vi besøk av Ive, Ingrid og Fredrik. I tillegg til både vaffelfest og stor samling av familie fikk vi også lurt inn en liten spasertur.
Den gamle traktoren er fortsatt en magnet på store og små barn, Fredrik og Ive måtte prøvekjøre, selvsagt.
Innimellom var det greit å få hjelp med transporten, ettersom Ive gjerne ville gå en helt annen retning enn oss andre …
Nede i sjøkanten var det hvertfall kjekt å være. Når pappa kaster pinne, så kan jo Ive gjøre det også!
Lukas ble tøffere etter hvert, men må lokkes litt før han går særlig langt uti sjøen.
Og Ive gjør akkurat som pappa – vasser godt uti. Sko ingen hindring 😀
Det er lenge siden vi har hatt så sein sommerferie som i år, starter ikke før neste helg. Men nå har jo jeg vært delvis sykmeldt i lange tider, og har fått med meg mye av det deilige været så langt. Tidvis har det faktisk vær alt for varmt å være i sola, ikke hversommerkost for oss trøndere det. Da har vi gått tur i skogen – deilig svalt mellom trærne.
Mulig det var for avkjøling Lukas gravde seg reir og kledde seg i kamuflasje? Eller kanskje det bare var for å ta på seg godlukt …
I alle fall, for en som meg var det faktisk kjærkomment med litt regn. Og når regnet faller mens det er mangeogtjuegrader, da har det pinadø ikke noe å si at man blir blaut heller. Så kan jeg nesten si jeg har bada 🙂
Og NÅ har nedtelling til ferie begynt for alvor, bare ei uke igjen – jippi!
I dag er det sankthansaften og årets lyseste dag. Det burde vært noen flere plussgrader, gjerne tosifret …
