… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Mens jeg er i skikkelig fargemodus; et par pulsvarmere i jadegrønn finull:
Strikket i Rauma finullgarn på pinne 2 ½ i gratismønster fra Drops (Z-572 Autumn Leaves). Det er håpløst å få frem den lekre fargen i lampelys, men de ble riktig så knæsje! Bildet i midten er Rauma sin fargevisning på nett og viser vel nærmest riktig farge.
Endelig kom Fredrik og Ida Sofie til Vikan igjen, for å være med på årets festival. Vi kan nå posere i helt likedane skjærgårdsgensere 🙂
Vi var ikke så innmari heldige med været før helgen, men et overveldende lager med våtdrakter gjorde at hele ungdomsavdelingen fikk bade likevel. Ida arvet en barnevåtdrakt fra gammeltante og storkoste seg i sjøen.
Lukas badet også, selv om det ser ut som han er litt pinglete akkurat her …
Litt tegning og kompiskos på Utsikten ble det også tid til
Og Lukas, ja han har sin egen oppfatning av kos … Bestefar har saget ved, og da er det selvsagt herlig å rulle seg i sagflis 😂
Måtte ha en liten lue til strikkejakka som jeg gjorde ferdig til Ive her om dagen. Jeg hadde igjen mest av det rosa garnet, så lua ble altså sånn. Jeg tok meg til og med tid til å strikke icord-snor. Ganske søt vel?
Når hjerteknuseren min forteller at hun har vokst ut av forrige genser og gjerne vil ha en likedan som bestemor sin, ja da er det bare å finne frem garnrestene! Som alltid er skjærgårdsgenseren superrask å strikke, på bare tre dager er størrelse 6 år i boks.
Fargestripene har 8 omganger og jeg har beholdt 11 striper på bolen og ermene, før raglanfellingen. Masketallet er redusert til 140 på bolen og 40 på ermene, halsåpningen har 84 masker. Garnet er Ask og en dæsj finull.
Man kan jo bli litt inspirert når man får lov å kose med disse små. Så nå har jeg strikket en liten sparkebukse til Ive. Den er antagelig alt for stor en stund ennå, men jeg håper den faller i smak. Dette bildet er fra katalogen, som er Mor Aase Baby nr. 11, kjøpt på Rema.
Jeg må tilstå at jeg ble ganske skuffet da jeg oppdaget at garnet er halv-akryl. Det ser liksom så mye finere ut på banderolen når det står 50% merinoull og 50% courtelle – som altså bare er et merkenavn for en akrylprodusent. Hadde jeg visst det på forhånd så hadde jeg ikke kjøpt Mor Aase-garnet. Man lærer så lenge man strikker.
Her er hvertfall mitt ferdige produkt, satser på å få overlevert denne i ferien.
Mens Island spilte sin siste EM-kamp fullførte jeg siste trådfest på min hvite Ingrid-pullover. Denne er strikket i herlig hvitt (ufarget) Tulliballgarn som heter Jippi. Mønsteret er overskudd av Wollmeise i marineblått, Shetland Soft i isblått og grønn Hverdags alpakka/ull. Måtte etter hvert opp i masketall for størrelse 3XL med dette tynne garnet for å få størrelsen ok.
En tynn og lett genser som helt greit kan brukes en trøndersk sommerdag! Passformen ble ganske bra, mulig jeg tar opp og gjør den litt videre nederst – skal se an etter vask.
Den ble da ganske lekker, ikke sant?
Det gikk over all forventning med genseren til Gry Hege, se så fin hun ble i den! Jeg har stjælt bildene fra hennes blogg, får håpe på hennes tilgivlatelse 🙂
Jeg har våget meg til å bruke Gretchen-genseren noen dager, selv om den er litt klengete og …avslørende. Den er så tynn og så utrolig god, så jeg syns den passer utmerket til en kjølig trøndersommer.
Vakre Gry Hege ønsket seg en Ingrid Pullover. Selv om hun muligens var i det fleipete hjørnet da hun sa at jeg kunne strikke den til henne, så syntes jeg det var både en aldeles glimrende idé og helt på sin plass å ta henne på ordet, raus som hun er på alle måter. Ikke minst har jeg gått til oppgaven med en viss ærefrykt – hvor mange feller kan man gå i når man strikker til en som er SÅ dyktig som henne, liksom?!
På #oslostrikk16 var det godterishopping så det holdt, og garnet som Gry Hege kjøpte ble med meg hjem, og til Svalbard. Jeg ble faktisk så godt som ferdig allerede før påske, men gikk tom for grått garn. Så da måtte jeg sitte og tvinne tommeltotter finne på noe annet å strikke på i ventetiden før ny forsyning av Kos & Tjukk i riktig farge var på plass.
Her er et underveis-bilde – synd det ikke går an å vise frem hvor deilig garnet kjennes!
En liten sammenligning av min Swansea-Ingrid og den nye; ikke så helt enkelt å finne riktige farger, men jeg syns Tulliball-versjonen er vel så sprek!
Forrige helg kom Gry Hege på skravlevisitt til Tone, og garnet var medbragt. Dermed fikk jeg omsider fullført prosjektet.
Nå går pakken i posten og jeg biter negler mens jeg venter på dommen!
Dette har jeg ventet på så lenge … Jeg kjøpte en hespe (bare én, har du hørt noe så tullete!) ufarget Jippi på #oslostrikk16 og har igrunnen angret siden. Da sjansen dukket opp for å få supplert litt grep jeg den med begge hender! Nå har omsider håndbåret, deilig og mykt garn kommet hjem til meg, og jeg har startet på et favorittprosjekt som jeg håper å kose meg med lenge.
Denne utgaven av Ingrid blir strikket med mye tynnere garn + pinner enn forrige, så jeg har brukt masketall til størrelse L. Fargene denne gang er veldig utypisk meg; den marineblå er et deilig Wollmeise-garn som Tone sendte meg da jeg var nyoperert (tusen takk igjen! ♥️) og det lyse blå er rester fra Ishavsgenseren. Jeg spekulerte lenge på hvilken tredje farge jeg skulle ha for å bryte opp litt, og endte opp med en mosegrønn (enda mer utypisk meg!) som jeg tror gjør seg bedre enn en tredje blåtone. Det kommer oppdateringer etter hvert!