Ikke hørt ordet før? Det er en av UNINETTs verdier, og ordet er “oppfunnet” hos oss. Det beskriver kanskje mye av det vi holder på med i hverdagen. I dag opplevde jeg det på nært hold igjen, som så mange ganger før.
Vi hadde workshop i dag for å få unna en større mengde installasjoner, maskiner som vi skal sende ut til høgskoler. Mye av poenget med å jobbe sammen er også å få spredt kompetansen på flere og å få dokumentert det vi gjør. Dette er en av mine favorittarbeidsmåter. Det blir uhyre effektivt og fører som regel med seg litt ekstra kunnskap fordi alle tenker høyt og fordi alle deler.
Måling av fiber, installering av operativsystem, konfigurering for å tilpasse funksjoner, sammensetting av deler (dingser, liksom) for å få alt til å kommunisere riktig – det er morsomt det!
Noen av dingsene som ble brukt i dag
Vi hadde litt flaks med dagen også, i dag hadde firmaet invitert nye studenter på besøk og disse ble traktert med pizza. Det kom oss også til gode. Masse herlig og effektivt gruppearbeid kombinert med lunsjservering gjorde dagen superduper!
Kolla, Arne, Frode og Hanne – og ei linselus utenfor rommet
Vi har kjøpt abonnement på ICE på hytta, og det skulle etter all teori gjøre nytten for oss. Det største “prosjektet” er et webkamera[1] som vi gjerne vil ha på nett hele tiden (også når vi ikke er der) så vi valgte et abonnement som heter “Alltid på nett“.
Noen ganger er nettet ufattelig tregt, mens andre ganger går det så det griner. I sommerferien opplevde vi at det ble lite fart og spenning etter hvert, til slutt var nettet helt borte. Hva gjør man så? Jo – ringer kundeservice hos nettleverandøren. Det er ganske morsomt at de har en telefonsvarer som sier at feilmeldinger må gjøres på nettsiden deres. Haha… hadde vi hatt nett, så hadde vi ikke behøvd å ringe dere! Omsider fikk vi tak i et menneske av kjøtt og blod som kunne fortelle oss at vårt nett var stengt ned 95% fordi vi hadde brukt for mye nedlastingskapasitet. De har nemlig en grense på 6GB per måned. Å jasså, tenker jeg – det så jeg ingenting om da jeg bestilte. Jeg finner også ut at dette ble innført 15. mai, så mon tro hva som var grensen før det. Men åkkesom – jeg kan ikke forstå at vi har brukt så mye. No way har vi lastet ned så mye. Vi leser en og annen nettavis, litt epost, blogger litt. Ungene ser muligens en del YouTube-greier, men 6 gigabyte? Ikke tale om!
Jeg begynner med å slå av min egen pc hver gang jeg ikke bruker den. Sånn i tilfelle det skulle være noe som starter opp der – det hender vel at jeg laster ned noe stæsj. Og så stenger jeg av jobb-eposten – jeg har jo tross alt ferie. Ungene får beskjed om det samme, og de får ikke lov å spille PS3 på nett. Og smått om senn har vi tålelig med nett resten av tiden, i alle fall.
Etter at ferien er over er det på tide å skru på igjen jobb-epost og desslike. Det var da fryktelig så mye epost som sildret inn også da..! Sakte demrer det for meg at det er forskjell på mye og mye, og da jeg gikk ut i ferie fikk jeg vel et lite vink om at jeg kunne komme til å få mye post. Det finnes noe som heter cronpost. Kort forklart – cron lager automatisk varsling om ulike feil eller tilstander i en datamaskin og sender dette til valgfritt sted, et filområde eller på epost.
Sånn kan rundt 50 meldinger cron-post se ut
Min gode kollega Morten sendte meg en melding i begynnelsen av juli: “Gudd løkk! Innboksen din er full av lykkønskninger når du kommer tilbake; har satt deg opp med cronpost fra alle verktøykassene ;)”. Verktøykassene er et 30-talls maskiner som er plassert rundt omkring på landets høgskoler. Og cron-posten for disse omfatter alle slags feilmeldinger. Så fikk et par av dem hikke. Én av dem sendte ca. 30 epost per minutt. Andre rapporterte noen ganger i timen. Da jeg skrudde på eposten min igjen etter ferien kom det ramlende 86839 meldinger i innboksen min. Ja, for de havnet der før klienten min greide å svelge unna og sortere til riktig folder.
86839 meldinger er ganske mye epost. Jeg har ikke tatt meg bryet med å regne ut hvor mye diskplass de krevde eller hvor mange av dem som ble lastet ned mens jeg var på hytta og på ICE-nettet. Men jeg har kommet frem til følgende:
Unnskyld, ICE. Dere hadde rett. Jeg tok feil
Epost for jobben er slått av på laptopen som blir med på hytta. For alltid
Fri er fri, jobb er jobb. Blandes kun mot klekkelig betaling!
I dag hadde Lukas time til napping og derfor ble han med meg på jobb fra morgenen av. Vanligvis er han en sløving på dagtid, men han hadde visst ikke planer om å slappe av på kontoret. Det var jo så mange å hilse på og så mange ting å sjekke ut. Jeg ble litt lattermild da han bestemte seg for at det var best å ligge oppå pulten (det var best utsikt derfra) og da han så ut til å klage på at det var dårlig liggeplass der…
Her må det ryddes plass hvis det skal gå an å ligge!
Forrige gang Lukas var med på jobb fikk han leke med en pingvin. Han fikk den samme i dag, og det ble ganske enkelt kort prosess – en pingvin mindre i samlingen.
Et sørgelig endelikt for pingvinen
I tillegg presterte han å spise av båndet sitt, så jeg måtte improvisere litt for å ha noe å leie ham i på luftetur
Cat5 er anvendelig til så mangt, også hundebånd
Det ble en ekstra kjøretur til dyrebutikken der vi kjøpte nytt jojobånd og litt annet småtteri. Blant annet kjøpte jeg en sammenleggbar drikkekopp i tøy, kjekk å ha i lomma på tur når hunden trenger drikke.
Omsider ble det frisørtime og vi kunne komme oss hjem i varmen. Jeg tror Lukas synes det er bedre å være hjemme alene i buret sitt om dagene, tross alt. Det er travelt å være kontorhund.
Tilbake til striskjorta og havrelefsa etter ferien – det var full fart fra første stund. Da var det deilig å starte tidlig, og slutte tilsvarende tidlig. Ettermiddagen ble riktig så sommerlig, så vi tok med oss Lukas på tur rundt tjønna (Kinnsettjønna). Han var enda et hakk tøffere i vannkanten i dag, hentet pinne til og med.
Etter hjemkomsten ble det en tur i dusjen. Denne gangen med shampo og balsam igjen, ettersom det er veldig lenge siden forrige helvask. Så nok en gang dufter hunden akasie-honning og har skikkelig masse, fluffy pels!
Stakkars lille vovven, ingen protester men trives absolutt ikke...
Det er alltids litt å holde på med om dagene. Noen ganger ser det så tilforlatelig ut å sjekke todo-lista, men hver enkelt oppgave drar gjerne med seg litt ekstra.
Som i går, for eksempel. Jeg skulle bare installere et par maskiner. Og jeg skulle bare sette ip-adresse på dem. Og ikke f*** om jeg var i stand til å finne ut hvor eller hvordan. Etter hvert ble dette til en mini-workshop (der målet i tillegg til å fullføre oppgaven også var å få i stand god dokumentasjon) der Kolla og jeg satt i flere timer og klødde oss i hodet. Arbeidsdagen gikk, uten at vi kom i mål. Da jeg skulle pakke sammen for å dra hjem tok jeg en kjapp titt i menyene igjen. Og der var sannelig det åpenbare og ekstremt enkle valget for å sette adressen. Hvor hadde det vært hele tiden, tro?
Nå har vi gjort ferdig den store flyttejobben med telematikkrommet som en god topping. Rommet var ganske kaotisk før vi begynte.
Tor smiler – ennå
Denne gangen var vi 4 1/2 person i 12 timer – eller fire i seks timer og fem i seks – sånn omtrent. Det meste gikk bra, noen skjær dukket opp i sjøen sånn omtrent klokka tre om natta, men vi vurderte det til ikke-kritisk og tidsnok å rette siden. Her er en mini-video av jobben fra vi tømte rommet og til siste kabel var på plass.
Det er kanskje ikke så vanlig nå for tiden? Noen sier til og med at det er taktikk i å skifte jobb ofte, gjerne hvert tredje-femte år. Jeg syns egentlig det er ganske greit å slippe å skifte, jeg. Jeg kjenner stedet, folket, innholdet. At det har gått 15 år siden 1. februar 1995 er ganske rart. Det virker som det var nettopp. Men jeg trives med jobben min og ikke minst kollegaene. Jeg tror sannelig de skal få slite med meg enda en stund i UNINETT.
Her er en liten bildekavalkade fra ulike jobboppdrag og noen sosiale aktiviteter. Det har vært mye moro. Gratulerer til meg 🙂
Det føles ganske okei å være i flytsonen noen ganger. Selv om det til tider er i meste laget travelt, så går ting ganske bra om dagen. Omorganiseringen på jobb er det som merkes best – dagene er stappfulle av møter, planer, arbeidsoppgaver (som det nesten ikke blir tid til) og mange nye spennende oppdrag. Selv om jeg synes noen prioriteringer er pussige, så er jeg i det minste godt fornøyd med de områdene jeg skal jobbe innenfor. En av de nye tingene for min del blir større fokus på hardware, det blir spennende å se om jeg greier å henge med i de svingene!
Volleyballaget har hatt hektiske dager. Vi har nå vunnet de tre siste kampene våre, alltid kjempemorsomt. De faste treningene to ganger i uka er godt i gang, i tillegg til at jeg sniker meg med på en tredje treningsøkt sammen et “nabolag”. Tre dager med ball på rad er hardt nok, men veldig tilfredsstillende etter at de er gjennomført. Jeg har i alle fall ambisjoner om å opprettholde en viss mengde trening fremover. Det gjør jo så godt.
Dagen for å hente Lukas nærmer seg også. Nå ser det faktisk ut til at det blir fridag på meg den dagen, fordi vi har planlagt flytting og en større ryddejobb dagen før på jobb. Det betyr en skikkelig lang arbeidsdag og -natt, men altså muligheten til å ta en grundig langhelg etterpå. Det gleder jeg meg veldig til. Vi har også meldt oss på valpekurs, så planleggingen er i alle fall god nok.
Hjemme har vi fått stadig bedre oversikt over rom, kott og skap etter at vi hadde den store ryddesjauen for et par uker siden. Fredrik og Nathalie har begynt å plukke med seg litt babyutstyr, og mesteparten av det som skal på hytta er enten kjørt dit eller gjort klart til flytting. Og gjett om jeg ser frem til neste tur på hytta – da er det vinterferie og vi skal kose oss der alle sammen, inklusive Lukas. Jeg tror sannelig mamma og pappa kommer også, de venter til etter mammas neste behandling (som forøvrig også går veldig bra!).
Joda, det er godt når ting går greit og ramler på plass. Nå er det litt sånn igjen – hva venter rundt neste sving når alt ser så bra ut…?
Den årlige lønnsreguleringen for i år er omsider på plass. Og nok en gang må jeg svelge skuffelsen. 1,9% økning er ikke akkurat noe å rope hurra for. Spesielt ikke når utgangspunktet er lavt. Jeg er mildt sagt drittlei av å bli ignorert i alt jeg gjør, faktisk. Hva er det jeg gjør galt? Hva kunne jeg gjort annerledes? Hva er det jeg ikke gjør? Hvordan kan noen forvente at man gjør sitt beste uten belønning eller oppmuntring? Og bare for å ha nevnt det; jeg har ikke fått noen negative tilbakemeldinger heller.
