Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Ethvert sted med respekt for seg selv bør ha en egen festival. Og som den perlen Vikan er kunne vi ikke la muligheten gå fra oss her heller. Under fullmånen og på sommerens fineste dager inviterte vi til den første årlige og tradisjonelle Vikanfestivalen. Oppskriften var enkel; de som hadde anledning og lyst kunne komme. Vi greide faktisk å samle hele ni personer med stort og smått.

Det ble et festlig rekeselskap på Utsikten som start på kvelden. Ungene løp ut og inn med vannpistoler og hadde vannkrig. Etter hvert trakk vi ned i fjæra der de fikk bade på ordentlig. Og vi fikk tent et skikkelig bål der det gikk med både kvister og greiner fra skogrydding og annet rask, blant annet et gammelt gulvbelegg som hadde sett bedre dager.

Tobias og Sondre ved bålet under fullmånen

Vær og temperatur var aldeles upåklagelig og vi satt i strandkanten til langt over midnatt, da det var tid for å skyfle ungene i seng. Resten ble sittende ut i de små timer, veldig trivelig selskap. Og alle var enige om at dette skal gjentas årlig. Neste år regner vi med en god del flere deltakere, kanskje også musikk og bryggedans?

Det er ferietid. Vi har installert oss på Utsikten, mamma og pappas hytte, for hele den kommende uken. Jeg tror dette er første gang vi er her uten dem, i alle fall i påsken på Vikan. De kommer snart, håper jeg. De er hjemme nå, fordi mamma er midt i cellegiftbehandlingen. Lykke til og god bedring, mamma!

Så vi er tilbake på Vikan, og skal bygge litt mer på hytteprosjektet. Vi har nå isolert ytterveggene, den neste utfordringen er taket som ikke blir like enkelt. Det er nesten fire meter høyt, og jeg er på ingen måte noen stigeklatrer. Jeg antar vi må finne noen hjelpemidler så vi kan gjøre mesteparten av jobben fra gulvnivå. Men nå har vi kommet så langt, og jeg er sikker på vi vil fullføre med stil.

Vi hadde sol mesteparten av dagen i dag, varmt og godt. Nesten all snøen er borte og smelter, det renner bekker overalt rundt hytta. Vi må lage noe drenering før neste vinter og vår, ellers har vi vel ikke noen uteplass igjen. Men det fine været gjorde det mulig å fortsette med utendørs maling i dag, det liker jeg å holde på med. Jeg har også brent en del rask i fjæra. Det er en kjekk måte å bli kvitt det på, og ungene liker å tenne bål.

Starten på påsken 2009

OG jeg så årets første hestehov. Denne vakre lille tussilago farfara er min absolutte vårfavoritt. Den bringer med seg et løfte om at vår og sommer er på vei. Ingen tvil om at vinteren er slutt, varmen og lyset kommer tilbake og jeg er her i paradiset for å se det skje.