Det søte liv

Sommerværet lar fortsatt vente på seg. Tilbake på hytta etter ei hjemmehelg kunne vi likevel konstatere at markjordbærhøsten er godt på vei. Det finnes vel knapt noe søtere – både visuelt og smaksmessig? Med nybakte boller og rørte markjordbær er i alle fall jeg ganske sommerfornøyd, tross alt!

Markjordbærene modnes og er søtest i hele verden!

Jonsok på haugen

På Sankthansaften tennes det bål på Stokkhaugen. Folk legger fra seg kvist og kvast og annet passende brennbart materiale i svære dunger i løpet av året, og så blir det skikkelig Jonsokbål av det. I år var været ganske fint med mye sol, men det blåste en del. Det ble tent bål likevel – litt risky etter vår smak – men vi får tro noen hadde full kontroll. På kveldsturen med Lukas passerte vi det lille bålet, det er nemlig to. Ved det store var folk samlet til grilling og is-spising.

Det lille bålet – Universitetet i bakgrunnen og Tyholttårnet i bakgrunnen av det igjen

Og så skal det vel gå mot mørkere tider igjen…

Det blir sommer i år også

Fantastisk deilig å komme på hytta igjen etter en måned uten hyttetur. Og som alltid på denne tiden av året har det foregått en veksteksplosjon! Dagen i dag har blitt brukt til ugressluking, gressklipping og hagestell. Vi fikk en skikkelig oppsving i temperatur. Jeg måtte kaste ullgenseren med det samme jeg kom ut døra (for jeg hadde jo kledd meg etter de siste dagers grøssende kulde, selvsagt) og kunne gledelig nok tilbringe en hel dag ute i bare t-skjorte.

Eplekjeppen har masse blomster!

Særdeles gledelig å oppdage frodig blomstring på epletreet (eplekjeppen – fordi treet aldri vil få grener, det er et såkalt søyle-epletre som heter Bolero, faktisk velegnet til å ha i krukke på en balkong – som egentlig var et feilkjøp) etter nok en vinter der rådyrene har gnagd det ned til det ugjenkjennelige. Sondre har allerede bestilt eplekake en gang utpå høsten, så vi venter i spenning.

Det kommer seg i bedet

Rosebuskene har også hatt en stri vinter, det var ikke rare kvistene som dukket frem fra snøen. Men nå ser de friske og nokså lovende ut. That’s Jazz-rosene er så nydelige, jeg håper de klarer seg og blomstrer til ferien. Svigermors takløk har satt blomster og slengt ut sine utløpere også, sammen med sommerblomster er ikke blomsterbedet så verst så langt. Jeg har noen planer, det skal nok bli frodigere i løpet av sommeren.

I skråninga er det litt av hvert å fryde seg over – liljekonvallen blomstrer for første gang på nytt grosted, markjordbærene ser ut til å bli like mange som i fjor, rosenrot-planten som jeg hentet tidlig i vår har slått seg til ro og de (store) jordbærplantene jeg fikk av mamma blomstrer frodig. For aller første gang har klematisen vår blomster og den stakkars tørre kvisten fra kaprifolplanten vår er grønn og frodig – måtte den blomstre også! Fredløsen gror som vanlig villig, og tuntreet strutter nå omtrent 30 centimeter i været.

Nyluket og klipt skråning

Lukas har hatt en deilig utedag ved hundehuset sitt. Når han ikke har løpt omkring, da. Mye tørrfisk, mye aktivitet og deilig vær gir en  go’-sliten hund til kvelds. Kjenner jeg er sliten selv, men det blir vel ei råd med hvile nå når det er lørdagskveld!

God sommerkveld!

Global oppvarming – lokal sommer?

Det er jaggu vanskelig å planlegge sommeraktiviteter i denne delen av verden. Første juni våknet vi til nysnø. Sånn så verandaen vår ut – blomstrende hegg og frodig bjørk i bakgrunnen, snødekke på hagemøblene:

Det blir vel ingen grillfest i dag, tipper jeg...

Og om frosten slipper taket, så gjør visst ikke nedbøren det. Selv om værmelderne streiker (eller kanskje nettopp derfor?) så får vil bare grøss og gru-meldinger for resten av helgen. Festlig, sant?

... og antagelig ingen plenklipp denne helgen!

Vi får være fornøyd med at vi fortsatt har masse ved. Og tett tak. Og en hund som liker å kose seg innendørs i grisevær. God helg til alle!

Prins vil-ikke

Det er ikke alltid Lukas vil på tur. De siste dagene har han nok syntes at det er litt for varmt. Men han er en skikkelig pingle i regnvær – da vil han helst sitte under et tak og bare se på verden utenfor. Og hvis ungene spiller krokket på plena for eksempel, da vil han mye heller løpe etter kulene. Men så blir han dratt med på tur likevel…

Vil ikke på tur, mye morsommere å leke!

Lukas til tannlegen

Vi har visst en stund at Lukas burde få fjernet tannstein. Derfor bestilte jeg time for tannstell hos dyrlegen i Namsos mens jeg likevel er her uten så mye program. Nå er tennene rene og hunden litt slapp – behandlingen foregår i narkose. Men Lukas var særdeles fornøyd med enkel servering av ren karbonadedeig til middag.

Slapp voffse med grønn bandasje

Været har slått om fra noenlunde ok til skikkelig drittvær, så det blir litt mer inneliv enn planlagt. Det passer forsåvidt greit når vi skal bruke tid til å komme oss i form begge to.

På dyrlegekontoret henger det en herlig synstestplakat i hundehøyde, teksten under sier: Måtte du ha snuten helt borti for å få med deg nederste linje? Da kan det være på sin plass å be han du har med deg på tur å ta deg med til dyrehospitalet for en liten sjekk. Bra plakat, synes jeg!

Synstest for hunder

Malejobb – check!

Resten av verandarekkverket er ferdig malt. Nå er det bare de irriterende bordene bak takrennene på boden som står umalt på hytta. Været har vært litt jojo hittil i denne rekonvalesensuka mi, men det har da glimtet til med sol innimellom. Og det er egentlig ikke noe sted jeg heller vil være når det ser sånn ut.

Ferdig malt rekkverk – puh!

Som den observante leser kanskje har fått med seg, så er jeg glad i regn også jeg. Når jeg tenker grundig etter, så er det vel ikke noe sted jeg heller vil være når det er ruskevær heller. Bortsett fra hjemme, da. Rain or shine – hytta eller hjemme – godt åkkesom! 🙂

Primstaven er snudd

I dag var det første sommerdag. Primstaven er snudd fra snørosesiden til sommerblomstsiden og dagen inneholdt omtrent alt man kan forvente av løftet om sommer. Det har vært strålende sol fra morgen til kveld. Med det klare været fikk vi nattefrost, men hva gjorde vel det når det var så gnistrende flott utover dagen! Vi har stekt vafler på verandaen og innviet utemøblene for sesongen. Vi har felt den skeive furua som sto alene igjen nedenfor hytta, brent kvist og stablet ved. Hele to fulle tilhengere med ved blir med hjem. Lukas har løpt og lekt, det samme har guttene og Ida. Fredrik skrapet vekk den siste påskesnøen etter takraset på verandaen og jeg har konstatert at rosene har friske skudd. Veldig lovende for høysesong på hytta og en knallfin start på sommerhalvparten av primstaven 🙂

Den triveligste siden av primstaven
Lukas på verandaen – se solskinnet i sjøen!
Ida Sofie tar et tak med trillebåra
Dette må vel være den siste snøen...?