… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Noen setter i alle fall pris på at det snødde mye denne helgen. Lukas vil helst være ute hele tiden han.
Etter antydning til mildvær på lørdag er nå temperaturen dalende igjen. Det betyr vel at vi får beholde snøen litt lenger denne gangen kanskje. Jaja, det er bare et par måneder igjen til vår!
For bare en ukes tid siden var Lukas hos nappedama – langt på overtid. Han var så bustete og langhåret at vi vurderte å bruke hårspenne på ham. Men så ble det napping i stedet, da. I dag har vi vært på tur på jordene rundt universitetet, veldig fint å gå og ikke fullt så isende kaldt.
Årets første ferdigstilte strikketøy ble denne lange jakken. Den er strikket i lett, luftig og mykt mohairgarn og den er strikket på tvers. Skikkelig snedig opplegg – start med et erme og avslutt med det andre. Jakken er et særdeles godt alternativ til pledd i sofakroken, særlig i disse dager med sprengkulde. Mansjettene er hele 16 cm lange, også kjempedeilig. Jakken kan godt brukes utenpå en kjole også, anvendelig til både hjemmekos og gå-bort.
Vi hadde en skikkelig kald periode før jul, men nyåret har stort sett vært vått og mildt hittil. Nå kom kulda tilbake igjen og fyr i peisen er bortimot det beste jeg vet når gradestokken kryper langt ned på det blå feltet. Det er fantastisk å ha nok ved, i alle fall. Arbeid med ved er morsomt, og sikkert litt nyttig trening også. Nå gjelder det bare å sørge for at veden kommer inn fra garasjen og inn i peisen for trivelig fyring.
Det er nesten litt pinlig å si det, men den nye peisen står fortsatt i garasjen. Å bygge peis (det vil si: rive den gamle!) er ikke gjort i en håndvending. Med alle høstens og vinterens gjøremål var vi rett og slett nødt å nedprioritere. Nå spøker det antagelig for ferdigmontering i løpet av vinteren, men pyttsann – peis skal det bli og ingen får lov å klage på bålfølelse i stua mens vi venter 🙂
Vi går kveldstur hver eneste dag. I år skal det være lange turer også, ref. Nyttårsforsett 2013! Det er veldig kjekt å gå i lysløypa, selv om Lukas noen ganger hører eller lukter noe(n) jeg ikke kan se. Da er det godt at vi kan trøste hverandre – og praktisere våre ferdigheter innen selvportrettkunsten!
Det virker som værgudene har innført sin egen juletradisjon for oss Midt-Norge-beboere – minst én storm i løpet av jula. Årets storm ble varslet til i dag. Foreløpig ser det ikke så ille ut, selv om det snør og blåser. Men skal vi tro aviser og værmeldere, så har vi litt i vente:
Årets epleavling teller hele sju epler. De burde nok fåt henge litt lenger på treet sitt, men jeg tok ikke sjansen siden vi ikke vet hvor lang tid det tar før vi er tilbake på hytta. De sju flotte eplene har blitt med hjem og skal etter hvert bli til en eplekake – selvfølgelig.
Det var mye vær sist helg, mer skal det sikkert bli utover høsten. Jeg gleder meg litt til de mørke kveldene fremover, så det må bare være så mye det vil. Et enslig markjordbær holdt fortsatt stand selv midt i september. Godt var det også.
Ida er en aktiv liten frøken, hun vil veldig gjerne ut samme hvordan været er. Denne helgen var det til dels fryktelig vått, men tur ble det likevel.
Høstens første storm dukket opp i natt. Om ikke annet, så var det fryktelig bråkete med den ulende vinden i timevis når man skal forsøke å sove. Og det var ikke rart det bråke. Se bare her hva vindens herjinger har etterlatt seg….!
For juli har vært våt og vindete. Jeg har gjentatt ofte at jeg ikke liker vind; vind ødelegger all slags vær. Og jeg liker regn, det er trivelig å gå tur i regn. Men når man har ferie og hytte/hus fullt av unger som faktisk vil gjøre noe annet enn å spille/se på TV, så kunne det pinadø vært litt oppholdsvær i det minste.
I dag varsles det flom. Hurra. Men for dagene fremover ser det ut som håp i hengende snøre! Kanskje vi kan få noen dager med lystigere vær. Vi er hjemme fra hytta en tur, men denne siste ferieuken skal vi farte litt hit og dit. Og vi skal finne sola!
