Så har sola snudd seg mot vinteren igjen, fra i dag blir det stadig mørkere kvelder. Det så ut som været tok ting litt på forskudd – vi feiret solsnudagen med fyr i peisen!
Midtsommer
Tag: vær & vind
For siste gang
Det er en del ting som blir gjort for siste gang nå om dagen. Ikke at jeg har planer om å ikke gjøre de samme tingene. Men det går ubønnhørlig mot slutten på mine 19 år som innbygger i Malvik kommune og jeg har for eksempel betalt for renovasjon for siste gang. Og en del av turene jeg og Lukas bruker å gå har vi nok også gått for siste gang. En del ting er litt vemodig og andre ting like mye en lettelse. Nye regninger kommer sikkert like trofast på ny adresse.
Lukas og jeg må finne mange nye stier til korte og lange turer. Den korte varianten av kveldsturer har vi ofte gått i nærskogen – Bjørnmyratoppen, som jeg kaller den inni hodet mitt (jeg aner ikke hva den heter). Disse dagene har det vært en regnvåt opplevelse – men koselig likevel!
Den forsvunne øya
Favorittutsikten min – den jeg ser fra vinduene på hytta – kan noen ganger spille meg et puss. Når det er tåke, for eksempel. Og heftig regn, sånn som nå. Otterøya har det med å forsvinne, og det er ingen liten øy. Og da tenker jeg noen ganger at det hadde nesten vært litt fint om det ikke var en sånn svær øy der, at det hadde vært fint om vi så rett ut på havet. Men så tenker jeg at det er jammen fint at Otterøya ligger der, og gjør vår lille del av havet til en indre del, ganske lun for vær og vind. Og det er en okei utsikt.
Rotveltrydding
I slutten av mars var det et forferdelig uvær i Trøndelag. På Vikan var det flere rotvelt, i tillegg til en del andre ting vinden rusket opp i. Den ene grana som takket for seg veltet fra trappa til Knausen og tvers over veien – flaks at den ikke veltet i motsatt retning! Det var heldigvis snøfritt da vi kom oppover forrige helg, og pappa hadde allerede kappet og kvistet grana. Så nå var det bare kvistbrenning og rydding som gjensto. Utrolig hvor mye greiner det er på ei sånn gammel gran, gitt.
Gleder meg til møkkavær
Selv om jeg gjerne skulle malt ferdig hytta, så ser jeg frem til noen dager med skikkelig drittvær. Tenk å bare sitte og glane i peisen, eller ta på slagstøvler og varm regnjakke og gå tur med hunden. Uten en eneste fornuftig tanke i hodet. Det gleder jeg meg til!
Her er skogen min
Den snøfrie skogen gikk over. Vi våknet til et lag nysnø som var isglasert på toppen. Alt var speilglatt, og nysnøen var helt sprø. Det kjentes ut som vi gikk på havreflarn. Men tur i skogen ble det likevel. Lukas lot seg ikke stoppe av glatt og sprøtt føre. Både rådyrspor og andre godsaker har han leita opp, og jeg tror sannelig han etter hvert er blitt litt sliten også.
Vi har sett det dryppe fra taket, og så har vi brent opp juletreet. Det siste panelet på uthuset er kappet av, nå er det klart til maling!
Nattur’n
Det blåser (igjen!) noe aldeles fryktelig. Og igjen synes til og med Lukas det er husji’ å gå tur. Han er like sprudlende glad og optimistisk hver gang vi skal ut, men å få en liten storm midt i fleisen liker ikke verken jeg eller han. Derfor tok vi kveldsturen (natturen) gjennom skogen i håp om litt ly. Det hjelper med masse trær, selv om det er nesten faretruende mye bevegelse i dem. Tobias ble også med på skogstur, og litt lek med pinne måtte til.
Ingen store trær blåste over ende og turen ble til en tur/retur, for ingen av oss orket motvinden med piskende snøføyk på runden. Nå fyrer vi i peisen og tenner lys i alle lysestaker i stedet.
Painnkak’
En herlig vinterdag med knallsol og bortimot vindstille. Og ikke så alt for kaldt – bare rundt -6° midt på dagen. Vi burde selvsagt brukt dagen til å være ute i skog og mark. I stedet har vi brukt den til å rydde og vaske og kaste masse rask.
Det ble også noen turer med Lukas, men fordi han er litt småpjusk har vi ikke tatt noen langtur. Og så fikk vi litt ekstra tid til en ekstra superlunsj – pannekaker med steikaflesk, sukker og blåbærsyltetøy. Nam-nam!
Blåsmyra
I dag har det vært rene blåsbortdagen på Blåsmyra – kallenavnet på Bjørnmyra gjennom alle de årene jeg har bodd her, for her blåser det alltid! I alle fall virker det sånn… Når det i tillegg begynte å snø, så ble det riktig så trivelig å sitte inne. Lukas syntes også det var greit å ha oversikt fra vindusposten sin i stedet for å åle seg frem gjennom det hustrige været.
Innetilværelse
Selv jeg synes det er i meste laget hustrig ute for tiden. Én ting er at det regner – det er egentlig greit nok – men den evinnelige vinden blir jeg fryktelig lei av. Men dette er ikke en klage altså. Jeg bare konstaterer at det er sånn. Og siden det fortsatt er mørkt (nok) om kvelden, så tenner jeg lys. Og koser meg.
