Olav er ikke så ofte på reisefot, men i dag skulle han fly til Oslo. Det ble det jammen ikke noe av, etter at all flytrafikk i hele landet ble stanset på grunn av askeskyen etter vulkanutbrudd på Island. Det er ikke småtteri, egentlig. Moder Jord viser tenner, liksom. Tro om det store utbruddet kommer?
Kart som viser spredning av aske fra vulkanen det kommende døgnet
Som om ikke denne skyen var nok – i ettermiddag begynte det å snø. Nå tror jeg ikke på at det blir særlig mye av dette snøfallet, men det hadde vært triveligere med sol og varme når vi har passert første sommerdag. Men i morgen starter helgen, og det blir hyttetur. Og siden jeg er så heldig å ha Olav hjemme i stedet for borte, så kan jeg jo sveve på rosa skyer 🙂
I hele går var det grått og vått vær, det snødde til og med 5-10 cm. Hva slags vårvær er det å skryte av da? Samme meldinger til i dag, det skulle bare bli litt kaldere. Men jammen ble det annerledes – vi har hatt strålende sol og blå himmel i hele dag. Vindstille og god temperatur gjorde at pappa inviterte på båttur på ettermiddagen. Lukas hadde noen timer med utforsking, masse spennende å lukte på i fjæra. Jeg ferska ham med en kråkebolle, men antagelig for sent – han spiste mesteparten av den. Og det merket han ganske fort, det ble no’ dritt for å si det sånn. Og ingen båttur på oss. Men vi har hatt en nydelig feriedag likevel.
Lukas og Tobias ser utover sjøen i godværet
Olav har snekret litt på hemsen, foringene i vinduene er på plass. Nå skal vi planlegge rekkverket og forhåpentligvis resten av arbeidet der. Jeg gruer litt for jobben med å olje gulvet, men det blir så fint etterpå at jeg må innrømme at jeg gleder meg litt også 🙂
Den siste uka har det vært vår-vinter-vår-vår-vinter – med andre ord ganske normalt mars-vær. Nå trodde jo jeg at det skulle forbli vårlig etter den første omgangen med regn, men sånn ble det selvsagt ikke. Nå snør det voldsomt, så snømåking blir vel helgeaktivitet #1.
En som er mer enn overlykkelig for all snøen er Lukas. Han var ikke spesielt begeistret for regn og vått, og fryder seg stort når han får bore snuten ned i nysnø, hoppe og sprette som den ungen han er. Margrete er hjemme på perm og alle ungene hadde ei herlig økt ute i snøen. Legg merke til de ryddige ørene til Lukas etter frisørtimen.
I går startet vi på dressurkurs, eller hverdagslydighet som høres litt bedre ut. Første kveld var teori, så Lukas var stasjonert hos bestemor og bestefar. Jeg tok meg i å savne ham inderlig etter bare noen minutter på kurs.
Lukas buskeøre hos frisøren
Jeg er jo på jobb hele dagen, så jeg syns det ble fryktelig lenge borte. Men han hadde det helt sikkert fint. Og kurset startet veldig bra. Det er Total Hund AS som er arrangør. Søndag starter alvoret for Lukas, deretter skal han selvsagt være med for å lære sammen oss. Etter starten i går gleder jeg meg veldig til mer!
Og i dag var det altså tid for frisøren. Lukas fikk sitt første møte med skikkelig napping av pelsen, og det syns han ikke var det minste gøy! Men det gikk greit altså. Ørene er ferdige, mye av pelsen ellers er påbegynt, potehårene er klipt og neglene fikk en god gjennomgang. Vi fikk god hjelp til å lære hvordan vi napper selv, så nå får vi ta en økt nå og da og prøve å komme i mål.
Jeg skulle ønske jeg var på hytta i dag. Spesielt i dag. For nå ser det ut som jeg får oppfylt ønsket mitt om nok regn til at våren virkelig kommer og snøen smelter. Her er meteogrammet fra yr.no for kommende dager:
Skikkelig regnvær i vente!
Jeg kan nesten ikke forestille meg noe koseligere enn å sitte inne på hytta og høre på regnet. Men jeg er faktisk også veldig glad i å være ute i regn – selvsagt skikkelig kledd så jeg slipper å bli veldig våt og kald – det er noe særlig forfriskende med sånt vær. Hvis det i tillegg er lite vind, så er det helt topp turvær etter min mening.
Men akk – jeg må vel holde meg i arbeid noen dager til før det blir hyttetur. Og så er det ikke så aller verst med regn her hjemme heller da.
Det er gruelig kaldt. Men Lukas elsker å være ute likevel. Det er så mye spennende å se på og lukte på. Frostrøyken drev rundt oss hele dagen, alt var innhyllet i hvitt rim.
Hver gang det dukker opp noen er det tid for å hilse – selv om det bare er et lite øyeblikk siden sist. Her får Sondre en skikkelig Lukas-velkomst når han kommer ut.
Det blir mye innesitting når det stort sett er ned mot 20 minusgrader ute. Nå har til og med Lukas funnet ut at noe foregår oppå benken på stua. Kanskje han også synes OL er spennende?
Nå er det pinadø snart nok. Det har riktignok vært skikkelig vinter i år, med stort sett stabilt kaldt vær. Men det får da være måte på. Kuldeperiode på kuldeperiode, bare hard og ubrukelig snø og is overalt. Det kunne heller snødd litt så man fikk leke i snøen – til og med litt ekstra trim med snømåking kunne gjort seg. Helst kunne det begynt å tine opp nå, jeg hadde nok også ønsket litt regn velkommen.
Jeg syns vind er verst. Uansett hva slags vær eller temperatur det er så blir det alltid dårligere med vind. Og når det er så kaldt som nå; -12° i øyeblikket – ja da kan jeg virkelig styre meg for kuling attpå. Det skal ikke gi seg med det første, bortsett fra temperaturen da. Det skal bli kaldere! Og det skal bli vindøkning til storm. Nei, nå vil jeg ha vår, takk.
Det er siste dagen i januar. Endelig er den aller lengste og tyngste vintermåneden historie. Været er aldeles praktfullt, og det var nesten påkrevet med en tur ut. Guttene er litt lettere å få i aktivitet enn oss gamliser, men vi kom oss da ut en tur – om ikke så langt. En kort utprøving av diverse ski og teknikker på lekeplassen var akkurat passe i 15 minus.
Joda, jeg vet at vi ville holdt varmen bedre om vi hadde spent på oss skiene selv. Men nå venter en bedre middag i stedet, det trengs jo litt tid til for å lage den også.
Ikke for at jeg ikke har noe annet å snakke om, men det er ganske mye vær. Det blir egentlig feil å si at det er mye vær nå for tiden, eller akkurat nå – man bor da tross alt i Trøndelag og er vant med alle årstider i løpet av en hvilken som helst formiddag.
Men det har vært en ganske spesiell januar. Det mest spesielle er at været har vært så stabilt. Etter et lite snøfall den første dagen etter juleferien (det må ha vært 3. januar, for jeg vet at den eneste snømåkingen i gårdsplassen her hjemme ble foretatt første arbeidsdag som var den 4.) har det ikke snødd ei fille her. Det ble kaldt – tidvis veldig kaldt – og og faktisk ganske fint, med sol og greier. Det var dermed også ganske tørt (noe som merkes på statisk elektrisitet og stadige gnister og skvette-rop innendørs) og helt greit å holde ut med. Noen dager hadde vi tåke, selv om det fortsatt var beinkaldt. Det var da vi fikk de flotte fotomotivene (som jeg greide å stort sett gå glipp av).
Og så ble det sakte men sikkert mildere. Jeg merket det på sovetemperaturen. Med bare 5-6 minusgrader ble det for varmt på soverommet (vinduet står oppe året rundt) og teppemengden måtte reduseres. Så akklimatisering er faktisk mulig selv for meg.
I morges snødde det, jeg tok meg i å se frem til litt snømåking (jeg trenger trimmen!). Men i løpet av dagen gikk det over til regn, så nå er det mest fuktig ute. Det stakkars snølaget vi har hatt forsvinner vel fort. Jeg skjønner dette er leit for de som gjerne vil på ski, det er visst ikke så strålende bra forhold i marka. Og det er vel tross alt for tidlig for vår, sånn som jeg lengter etter.
Nå meldes det storm i massevis. Mest lenger nord, men jeg regner med vi også kommer til å merke vinden. Dermed har vel januar tross alt inneholdt det meste av det en trøndervinter skal ha. Og jeg må holde ut et par måneder til før det for alvor blir godvær igjen.
Vi har lagt om til vinterdekk på bilen. Jeg syns det er alt for tidlig med vinter i september! Og jeg liker vel egentlig veldig lite med vinteren generelt. Jeg like en koselig innekveld med stearinlys, en film eller en bok, fyr i peisen og et behagelig pledd. Men jeg liker virkelig ikke glatte veier og den håpløse tilgangen til alle steder med snø og is over alt. Jeg skulle vel vært bjørn, så kunne jeg sovet hele vinteren. Men da ville jeg gått glipp av stearinlys-greia.
September er kommet til slutten, jeg kan ikke huske en september med så mye regn noen gang. Den siste uken har det i tillegg vært mye vind. Temperaturen varierer, men nå er det kaldt og ikke noe mer håp for sommer i år. Jeg får se frem til våren på hytta.
PS: Jeg husker fortsatt pogramleder Odd Grythe fra barndommens TV som spurte en utenlandsk gjest: “Do you have pigs in your decks?”
I morges blåste det ganske kraftig her. Vi fant ut at båten burde flyttes fra flytebrygga, ettersom den slo ganske hardt mot kantene i de krappe bølgene. I stedet for å prøve å fortøye ute på bøya bestemte vi oss for å kjøre båten rundt odden til kårstubukta som lå i ly for vinden. Olav startet motoren og tøffet fremover – og så døde motoren. Denne motoren har trekksnor, og den er ganske strevsom å trekke igjen og igjen – særlig når du virkelig trenger at den starter.
Båten drev hurtig i den sterke vinden, og heldigvis startet motoren igjen. Og så stoppet den. Olav stresset mer med å få i gang motoren, men innså snart at turen rundt odden var utelukket, og nå siktet han mot bøyen likevel og fortøyde der så snart han fikk tak i den. Og der var han uten mulighet til å komme seg i land. Jeg følte virkelig ikke for å ro ut med den lille robåten, jeg tror faktisk ikke jeg ville vært i stand til å nå frem mot bølgene og vinden.
Vindfullt for Rappen
Søster kom ut for å hjelpe oss. Vi festet et langt tau i robåten, og Olav gjorde det samme i sin ende. På denne måten greide vi å få de to båtene inntil hverandre, fortsatt festet til land. Etter litt strev kunne jeg trekke robåten inn til brygga. Og vår lille motorbåt var trygt festet i bøyen.
Det er kanskje ikke lett å se av bildet hvor mye vind det var, men du får vel et inntrykk. Vinden roet seg i løpet av dagen, men nå vet vi i alle fall at vi har en trygg fortøyning av båten i dårlig vær. Det var ellers sol mesteparten av dagen, ungene badet til og med i sjøen. Vinden var sikkert bare bonus.
