… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det burde liksom være litt varmere nå, snart midt i mai! Men det er så kaldt at, fysj … Jeg har kjøpt meg en ny vårjakke, for det passer tross alt ikke å gå med vinterklær lenger. Jakka er av tynn ull og er riktig så fjong. Med litt passende tilbehør kan jeg i alle fall bevege meg utendørs til det går an å droppe jakka helt.
Nå skal jeg spekulere ut hva som blir finest å bruke sammen med denne – et livat, lett skjerf kanskje? Må titte litt i strikkekurven …
Besøk av Ida, lang langhelg og tid til å ta ut hammocken! Da er den nye sesongen endelig startet på Solfang 🙂
Vi fant frem strikketøyet som tante Margrete har lagt igjen og gjorde ferdig et deilig rosa skjerf. Ida var særdeles fornøyd med det.
Mer rosa; jeg fikk en nydelig potterose – med instrukser om vanning og pleie, det er nok best at jeg tar godt vare på denne.
Også Lukas koser seg på Vikan, som alltid. Han hadde kanskje planer om å starte badesesongen allerede i dag? Det er kaldt, men noen solglimt hjelper på …
Jeg liker april godt jeg. Tross alt er det den måneden med mest løfter om vår og den sommeren vi forhåpentligvis skal få. Og at april er lunefull sånn værmessig bør ikke overraske noen, i alle fall ikke her i trønderske Norge.
En stakkars liten bokfink forsøkte å fly rett gjennom glasset i drivhuset og endte sine dager der. Kanskje det var den nærsynte bokfinken Knut? Lukas voktet over ham en stund, men vi måtte nok innse begge to at han ikke kom til å våkne igjen. En utrolig vakker liten skapning …
I drivhuset er gressløk og pipeløk kommet godt i været, nok til forbruk til både eggerøre og sushi! Og druekvistene spretter såvidt. Når det gjelder ting som spirer og gror er jeg evig optimist, så kanskje det blir noe på rankene i år?
Kveldsturen med Lukas for et par dager siden ble kanskje vårens siste i snøvær? Jeg vil aldeles ikke vedde altså, jeg husker veldig godt fjorårets konfirmasjonshelg …
Det er innmari artig å besøke høgskoler rundt omkring i landet. Forrige uke var jeg på en liten turné der jeg både fikk omvisning på flere campus, treffe folk og samtidig fikk jeg sannelig se lyset! Både fysisk som på bildet over her …
… og jeg fikk bekreftelsen i konfig’en. Artig! 🙂
Jeg håper på flere slike besøksrunder, å snakke med folk på epost og telefon er nyttig nok, men det er helt uvurderlig å se steder og treffe folk i virkeligheten. Og så gøy som det er å få til det man skal!
Selv om jeg ikke var borte mer enn to dager, så var det noen som ble en smule forsømt der hjemme …. Jeg får vel ta grep om vårlige sysler nå!
I helga ramlet den siste kjempen i hagen vår. Nå er selja borte – det vil si; fryktelig mye ved skal lages … Stubben som står igjen viser at den hadde noen år på baken. Nøyaktig hvor mange klarer jeg ikke å telle, men mange er det i alle fall, mellom 50 og 70 tipper jeg.
Mathias møtte opp med én brukket arm, en arbeidsvillig bror, to motorsager, en firhjulstrekker og en svær tilhenger!
Det ble mye klatring, og det trengtes mye krefter. Gipset arm er visst ingen hindring.
Skikkelige lastestropper ble festet høyt oppe og treet kunne dras i riktig retning med bilen.
Den siste stubben var svært motvillig, men den måtte også gi tapt for overmakten til slutt.
Noen var høyt oppe …
… mens andre passet på nede på bakken.
Jeg elsker skjerf! Og sjal. Det er nesten litt leit at sesongen for strikkaskjerf nærmer seg slutten. Men jeg klarer nok å bruke noen av dem en stund til, i alle fall de litt mindre omfangsrike. Som det siste jeg strikket; Dream Stripes:
Veldig deilig, og veldig lett! Jeg brukte noen gram Kauni EU og en rest av Ask Hifa2 (den mørkeste) og hele sulamitten veier 94 gram. Jeg kommer helt sikkert til å strikke flere av disse, i andre farger. Og kanskje i enda tynnere garn. Sommersjal, vett!
I vinter strikket jeg også flere utgaver av Adventsmysteriet til Bitta Mikkelborg, et herlig mønster-monster. Jeg har gitt bort to, men det siste beholdt jeg selv, strikket i restefargene etter skjærgårdsgenseren min, også det hovedsaklig i Ask Hifa2. Og nå kan vel ingen lenger si at jeg ikke boltrer meg i farger …?
Nytt sjal er på planleggingsstadiet, jeg må bare få unna noen pliktløp først. Gaver og sånt. Ha en fin strikkedag!
Jeg har en stund tenkt litt på å lage humlekasse. Humler er noe av det triveligste jeg vet om når det er sommer. Jeg har funnet oppskrifter flere steder på nettet – for eksempel på La Humla Suse – og pappa har snekret kasser. Jeg har tørket gress og funnet litt ull. Første kasse er nå plassert på hytta og den neste skal ut i hagen hjemme. 
Hvis man ikke akkurat har et musebol liggende – hvordan skaffer man muselukt? Jeg krysser fingre for at det kommer beboere i kassene mine. Det er allerede masse blomster i emning i så-kassene mine, så mat skal humlene få.
Seks av humleartene i Norge er rødlistet, det betyr at de er i fare for å bli utryddet. 84 % av våre plantearter er avhengig av insektbestøvning, dør humlene ut så er det mange mange planter som også kommer til å dø ut.
Mange humlearter har gått tilbake de siste årene, både i USA, Europa og her i landet. Omfattende omlegginger i landbruket er en viktig grunn for det.
I Norge er det 34 humlearter. Av disse er 27 arter sosiale humler, det vil si at de lever i samfunn, mens sju arter er gjøkhumler som overtar bolet til sosiale humler. Seks av Norges 34 arter er nå sjeldne.
Humlene er avhengig av å finne blomster med pollen og nektar gjennom hele vekstsesongen. Om våren er seljeblomstringen særlig viktig, da det ikke er så mange andre blomster der humledronninga kan finne mat nok til å bli i stand til å bygge bol. Mange viktige planter for humlene vokser på det en kan kalle ”roteområder” og restarealer som bekkekanter, bakker og vegkanter. Det er derfor viktig å ta vare på slike områder og ikke bekjempe uønsket ugress med insektdrepende plantevernmidler.
De to første dagene av april har virkelig hatt alle typer vær – oppskriftsmessig etter både værmelding og kalender, egentlig. Vi har hatt MASSE arbeid med vedbæring og bålbrenning, men jammen har vi hatt mye kos også. Ida Sofie, Lukas og jeg har leika oss i fjæra både på Solfang og i Kårstubukta, så solskinnsøyeblikkene har vi utnyttet til fulle.
Lukas har fast plass på steinen i fjæra; tro om vi får hamret den i stykker i løpet av sommeren?
Ida tar en velfortjent drikkepause mens vi rydder unna trær og røtter
Bestefar får også en liten god-tår etter hard arbeidsøkt – Lukas er godt kamuflert i terrenget
Det går an å nyte en slik dag nede på holmen, Fredrik og Lukas koser seg
Bålet ble etter hvert ganske digert
To gode venner; Ida og Lukas stråler om kapp med sola.
Og nå avslutter vi hyttepåska for denne gang og vender nesen hjem til våren på haugen! Noen av oss ser allerede frem til neste tur til Vikan 🙂
Etter flommen tidligere i vinter har vi fått en uhorvelig mengde drivved i fjæra nedenfor hytta. Mye kan bli til ved, mens masse må bare ryddes unna og brennes. I dag tok vi en skikkelig økt og fikk vekk masse rot!
En pustepause og prat med Lukas i sjøkanten er alltid koselig. Og det er ikke rare solglimtet som skal til. Pappa kom med motorsaga og Olav stilte med Jäger-flaska; dermed ble det både bål & skål etter at vi syns vi hadde jobbet godt i kveldssola.
Dette er liksom selve påskeferiefølelsen for meg altså! Måtte det bli mange slike 
Det er så deilig å finne blåveisen på Vikan hver eneste vår! Trofast, på samme flekk innunder berget.
Påskeferien er i gang, litt ferierapportering skal nok komme – etter hvert 🙂