Tag: vinter

Snø og sjø og bursdag

Både Lukas og jeg lengter tilbake til hytta. Det er ikke akkurat fristende å kjøre på vinterveiene for tiden, så en kort helg blir neppe brukt til hyttetur riktig ennå. Jeg håper uansett på en ukestur med hunden, en slags vinterferie kanskje. Snart.

Vinter i fjæra er også fint!

I dag er det stor bursdag på haugen – gratulerer med rund dag, papsen min! ♥ På forrige runde dag fikk han en flott krone av barnehagen til gutta, for krone måtte det være på bursdager. Det dukker kanskje ikke opp en slik hodepryd i år, men vi ønsker i alle fall hjertelig til lykke!

Bestefar med bursdagskrone!

Hel(t) ved

Å, som jeg koser meg med vedfyring! Og så koste jeg meg innmari med boka Hel Ved – den var faktisk greit lesbar på mange nivåer. Jeg tar meg i det når jeg fyrer, tenker både på hvor tørr veden er, hva slags treslag, lengde og snittflater. Det verste (nesten) er at jeg kjenner igjen vedskiene. Sannelig gir arbeid med ved tid til å synke inn i egne tanker. Hver vedski er håndtert et utall ganger før den havner i peisen, og får meg til å huske dager med sol og regn, svette og slit, kos og musikk på øret. Jeg husker hvor vedkløyveren sto, hvor ivrig jeg var etter å bli ferdig med enda en haug med kubber. Ifølge ved-boka er det ideelt å ta ned vedskogen på etterjulsvinteren, men for oss passer det sjelden. Så er vi heller ikke avhengige av å ha årets ved tørr til første vinter.

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på nye vedprosjekter. Både hjemme og på hytta skal det felles en del trær, så vedlageret sikres for flere vintre. Men det skal få lov å være fyringssesong enda en stund, det er mange kjente pinner som skal bli til aske her før det blir krafsing i jord og potter og varme i solstrålene. Det er lov å glede seg litt til våren, vettu!

Tiddelibom

Det snør, det snør! Det er nesten vilt, sånn som det snør. For en gangs skyld bestemte jeg meg for å ta med kamera ut og få noen skikkelige snø og lys i mørket-bilder. Men hvor er kameraet?! Den første hektiske leteaksjonen (fullt påkledd med tjukk jakke og støvler) ga ikke noe resultat, så den ble avblåst og bildene ble tatt med lillekameraet i steden.

Vel, hvis jeg ikke finner speilrefleksen snart, så får dette bildet representere vinterhuset for en stund. Kanskje jeg har glemt det på hytta? Jeg må lete litt mer…

Hyttaaaaah!

Lukas og jeg kom til Solfang i dag. Vi var så heldige at vi fikk skyss med mamma og pappa, så nå skal vi kose oss her noen dager. Vi har fyrt grundig i peisen, for selv frostfri hytte er ganske kald – det var 6 grader inne da vi kom. Nå har vi for lengst passert 20-tallet og gleder oss til å sove, spise, snuse og slappe av. Vi skal rydde litt etter Dagmar, men hun ser ikke ut til å ha gjort mye ugagn her – bare røsket litt i utemøblene. Jeg tipper Lukas gleder seg til å få løpe litt fritt i fjæra og skogen, selv om han er et skikkelig murmeldyr foran peisen!

Lukas har inntatt horisontalposisjon foran peisen

Med blanke ark

Første arbeidsdag. På veldig lenge. Etter en tur til legen har jeg nå startet på turen tilbake til jobb. Det blir riktignok bare noen timer i uka den første tiden, men nå gleder jeg meg til å ta fatt på vettuge oppgaver igjen.

Fredrik og Ida har vært her siden i fjor, de reiste i dag igjen. Vi har kost oss masse med både aking, bading og en uhorvelig mengde mat. Like greit at den der havrelefsa og striskjorta er på plass nå.

Lukas, Sondre og Ida på toppen av snøhula
Tobias, Ida og Fredrik leker i snøen

De mørkeste kveldene

Det er koselig å tenne lys i disse mørke desemberkveldene. I dag er det jo selve Luciadagen. Det mangler fortsatt lamper både her og der i huset etter at vi flyttet inn, jeg har ikke hatt verken tid eller inspirasjon til å finne de riktige. Jeg kompenserer med masse levende lys, og favorittplasseringen er oppå peisen – der blir det så glitrende trivelig med mange lys. Dessuten synes jeg tinnlysestakene er så fine – de fikk mamma og pappa i bryllupsgave, og jeg har vært så heldig å få dem. Ikke så veldig julete eller adventete pynt eller farger ennå, det blir vel litt mer om noen dager.

I meste laget

Lukas elsker snø. Det finnes nesten ikke noe bedre i hans verden. Han kan løpe og rulle seg, snuse og krafse i den – ja, til og med spise snøen. Akkurat som rødkinnede unger som nesten ikke får nok, så vil han ut igjen og igjen når det er nysnø. Men så var det håpløse meg da, som sitter hjemme sammen hunden hele dagen og ikke klarer å gå turer riktig ennå. Da må vi finne på andre lure ting, og å åpne verandadøra var en sånn lur ting. Lukas stormet jublende (vel, nesten i alle fall) mot døra, kikket ut og hoppet fornøyd noen få skritt. Men det var ikke så morsomt som han trodde, det var MYE snø der. Etter et par meter kom han inn igjen. Det var visst i meste laget dette. Dessuten var det fyr på peisen, så han kom og la seg på teppet i steden. Like greit det.

Hm, her var det jammen mye snø...!
Dette blir jo rene ekspedisjonen

PS – Lukas er ferdig med løpetiden for denne gang. Han sluttet bare helt plutselig å klynke og deretter var alt normalt igjen. Jeg håper det blir lenge til neste gang.

Et adventsvindu

Denne fredagsmorgenen våknet vi til nysnø. TVen har takket for seg i løpet av natta – det vil si; parabolantenna var vel blåst ut av stilling eller noe sånt. Det er stille, veldig stille, i huset etter at alle dro på jobb og skole. Lukas og jeg har benket oss i sofaen med en kopp te, lesestoff og det gode ullteppet. Og dette koselige adventsvinduet. Med ekte snø på vindussprossene. Det er i grunnen ikke så aller verst med vinter når den er sånn.