Ida avsluttet året med en aketur i hagen på haugen. Klar for full fart!
Full fart inn i nytt år
Month: December 2011
På livets lyse side
Her om dagen tenkte jeg litt på dette at det går an å oppsummere et år med et par stikkord. De store hendelsene. Jeg er temmelig sikker på at 22. juli kommer til å prege de fleste årskavalkader i 2011. Ingen er vel uberørt av det som hendte da. Heldigvis inneholder året, tiden og historien også små og store gode minner. Jeg synes jeg er svært privilegert når det gjelder mengden gode minner. Og jeg synes de nære tingene skaper de beste minnene.
Hukommelsen er lunefull, derfor er det kjekt å kunne bla litt i notater og skriblerier for å huske når og hva som har skjedd. Noe er viktig nok til at det aldri glemmes, mens andre ting er aldeles umulig å komme på. Et lite eksempel er den gitaren vi hadde som gikk i stykker. Den var jo nesten helt ny, vi var skjønt enige om at vi kjøpte den i sommer en gang. Da reparatøren ville ha kvittering viste det seg at innkjøpsdato var i februar. Der var et lite halvår svisj borte, på en måte. Men vi fikk ny gitar altså! Bra garanti og bra service.
I 2009 fikk vi ny hytte. I 2010 ny hund og nytt barnebarn. Så hva har skjedd hos oss i år? Jo, vi har fått nytt hjem. Vi har fått ny adresse, nytt hus og i veldig stor grad et nytt liv. Det aller viktigste er at guttene har fått så utrolig god mottakelse på den nye skolen, superflotte lærere, nye venner og ikke minst nytt musikkmiljø. De blomstrer, rett og slett. Dette vil vi nok alltid huske 2011 for. Selv om vi kan bomme litt på datoen for investering i ny gitar.
Året har inneholdt en hel masse annet – selv har jeg fått både nye tenner og ny rygg, det er jo også noe å huske. Jeg velger å oppsummere med disse beste minnene når jeg takker av for 2011. Jeg har lagt vekt på å nyte øyeblikkene slik jeg hadde som forsett. Det skal jeg fortsette med, men et lite tilleggsønske har jeg også; måtte 2012 bli starten på en helt ordinær tilværelse – helt uten de store hendelsene.
Godt nyttår!
Ørkenblomsten
Jeg så filmen Desert flower i dag. En fantastisk gripende film. Jeg har også kjøpt bøkene Desert Flower, Desert Dawn og Desert Children som Waris Dirie har skrevet. Det er så hjerteskjærende at kjønnslemlesting av små jenter fortsatt forekommer. Dette omtales oftest som FGM (Female Genital Mutilation). Uskikken holdes hardnakket i hevd og har også spredd seg til Europa med flyktninger og innvandrere. Så mange som 500.000 jenter trues av dette bare i Europa, i afrikanske land er ufattelige 150 millioner jenter i fare for å bli eller allerede kvestet for livet.
Omskjæring av jenter har ingen bakgrunn i religion. Verken Bibelen eller Koranen pålegger noen å gjennomføre dette ritualet. Det er ene og alene tradisjon og en oppfatning av hvordan jenter skal holdes “rene” for sin mann. Heldigvis er det i ferd med å komme lover mot FGM, flere land har eksplisitt forbud mot dette selv om håndhevingen kan være noe mindre aktiv enn ønsket, med svært få domfellelser.
Waris har dannet organisasjonen Desert Flower Foundation. Hun har gjort og gjør en enestående innsats for å få slutt på dette forferdelige. Jeg håper flere kan få opp øynene for dette arbeidet og at det lar seg gjøre å få slutt på det. Hvis du funderer på å gi et bidrag til en god sak, så anbefaler jeg denne!
En hund etter julebakst
Lukas har fått sansen for alle godsakene som følger med julen. Han er helt tussete etter pepperkake. Og krumkake. Det er faktisk ikke så ofte han tigger, men når en skål med pepperkaker er innen lukteavstand er han aldeles sprø – klatrer og roper for å få en smak. Jeg må skynde meg å si at han ikke får særlig mye, men du og du så godt er er med noen smuler…
Dagmar was here
I natt var det uvær i landet. Det har gått hardt utover bygninger, trær og båter både på vestlandet og her i trønderfylkene. Heldigvis ser det ut som hyttene har klart seg fint. Både trær og presenninger er der de skal være.
Drivhuset fikk seg noen smeller, en del ruter ble knust. Hengebjørka har spredd kvist og greiener over alt, men ingen store skader. Heldigvis. Med bortimot orkan styrke på vinden kunne det nok gått verre.
For spesielt interesserte
Jeg er antagelig mer enn middels opptatt av ved. Glad i vedfyring. Liker å sage, kløyve og stable ved. Jeg tenkte egentlig ikke over det selv, men de to tingene på årets ønskeliste hang litt sammen. Begge ønskene ble oppfylt også.
Jeg synes denne vedstableren fra Hamre er ganske fin, ikke for ruvende og med plass til ganske mye ved. Og boka til Mytting har jeg ønsket meg helt siden den dukket opp i butikkene her i sommer. Boka kategoriseres som sagprosa. *fnise*
Lillejulaften
Nå er vi klare. Jula kan bare komme. Gulvet er vaska og treet er pynta, og snart skal vi spise jule…eh..taco 🙂 Det er jo tross alt fredag. God jul, kjære alle sammen!
Lukas fornekter seg ikke
Nå har han funnet enda en kjekk drikkekilde, nemlig juletrefoten. Vi har tatt inn juletreet for akklimatisering, og hunden oppdaget veldig fort at det gikk an å drikke vann derfra. Litt kronglete adkomst, men vann er viktig nok til å overvinne strabasene. Spørs hvordan det går med treet da – hvem vinner kampen om vannet?
Jeg trøster meg med at så lenge han drikker derfra, så vil han sannsynligvis ikke tisse på treet – det er jo en klar fordel!
Musikk på tur
Vi har en slags ikke julegave-pakt mellom oss voksne. Derfor var det litt ekstra overraskelse når pappa dukket opp med en reisegrammofon som gave nå rett før jul. En riktig staselig sveivegrammofon i koffert, av merke Columbia (trolig fra ca. 1930). Her snakker vi avansert walkman, altså! Det er ekstra stifter med, og det er plass til å legge et utvalg plater inni lokket på kofferten. Dermed kan vi lett ta med favorittmusikken på tur, tenk det 🙂
For en stund siden fikk vi også en koffert med plater, sånn at vi nå kan spille både Evert Taube, Louis Armstrong og Margareta Kjellberg (Turalleri, du vet…) både hjemme og på utflukt. Supermorsomt. Hva skal man med iPod og mp3-spillere, sier nå jeg.
Pappa har en anselig mengde musikkmaskiner, nå er han i ferd med å redusere mengden ved salg – og altså gaver til oss heldige. Det er stas når alt er så godt restaurert og vedlikeholdt at det kan brukes, ikke bare være til pynt (eller samle støv). Jeg håper det som selges blir skikkelig verdsatt der det kommer! Forresten, når det gjelder bærbar musikk så er den lille Colibri kanskje enda mer walkman enn denne reisegrammofonen. Ta en titt på bildene, det er mange godbiter der.
Mine juleforberedelser
I år har jeg jammen gjort lite! Jeg har vært på to butikkturer, og jeg har kjøpt juletre. Et av de smarteste innkjøpene var årets juleduk. Med nytt, langt spisebord i hus syntes jeg en duk må til. Jeg har kjøpt fire meter nervøs fløyel – helt genialt! Ingen søm, stoffet rakner ikke. Ingen stryking, stoffet skal være litt skjelvende. Og det aller beste; prisen – 19 kroner per meter!. Med noen lys og litt pynt, så skal det bli et glimrende julebord.
Jeg ble litt overrasket på handleturen da jeg oppdaget at julepynt er utsolgt nesten over alt. I alle dager – kjøper folk sånt hvert år, liksom? Jeg synes jeg har gyldig grunn selv, ettersom all julepynt befinner seg på hytta. Men ellers liker jeg å pynte med de samme tingene hvert år, det er jo minner verdt å ta vare på. Men noe småtteri fant jeg da, gleder meg til å pynte det fine treet på lillejulaften. Ikke før.
Jeg har nevnt tidligere at jeg elsker peisen vår. Familien er tidvis ikke helt enig med meg i gleden over åpen peis, og det ryker nok litt inn noen ganger. Dette var ganske synlig på den hvite muren, så jeg har klinka til og malt peisen til jul. Nå er den så ren og pen og hvit igjen, atte. Det tok hele ti minutter, ikke akkurat noe å slite seg ut på! Kanskje ikke så lett å se på disse bildene, men det er altså før- og etterbilder av malejobben.
Sengene har fått nytt skift, det var ekstra deilig etter at jeg var på salg på Princess og hamstret sengetøy til halv pris. Sympatisk av dem å ha et slikt tilbud rett før jul. Hunden fikk julebadet i kveld han også, så nå er det bare å glede seg til det blir sengetid.
Dette har nok vært tidenes mest avslappede oppkjøring mot jul. Sannelig er det godt å slippe å være sliten som ei skurefille når freden skal senke seg. Jeg tror jeg skal fortsette å gjøre like lite hvert år jeg 🙂