Lukas benytter enhver anledning til å boltre seg i snøen. Det er heldigvis ikke så mye igjen av den lenger, men nok til et herlig snøbad.
Month: April 2012
Dyrkingen er i gang
Frøene er i jorda og de aller første spirene til det som skal gro i drivhuset har kommet opp av jorda. Foreløpig har tomat, agurk og squash begynt å røre på seg i kassene inne.
Drivhuset er neppe stedet for disse små stakkarene ennå, vi må vel vente enda litt til før varmen tar knekken på den siste snøen.
Når jeg er ferdig med operasjonen i neste uke skal jeg sette i gang med ruccola, persille, salat, løk og noen blomster. Å, som jeg gleder meg! Det er så godt å se at det gror!
Krim og spenning – anbefalinger
Jeg er en skikkelig sucker for krim. Film, tv og bøker – bring it on! Nå som påsken nylig er overstått har jeg selvsagt lest en drøss med krimbøker. Men jeg begrenser meg ikke til påska, hånei! Så snart jeg oppdager en ny bok av en av mine favoritter er det shop-shop. Og når jeg oppdager en helt ny (for meg) forfatter der jeg kan fråtse i 3-4 uleste perler, ja da er opptil flere uker reddet.
Mulig jeg er litt treg av meg (uten at noen blir overrasket av akkurat det) men jeg har altså akkurat oppdaget to nye knallbra krimforfattere. Jeg starter med den danske.
Jussi Adler Olsen har skrevet bøker lenge. Men det var hans bøker om etterforskeren Carl Mørck og Avdeling Q som fanget min oppmerksomhet nå i vår. På et blunk hadde jeg lest de tre første; Kvinnen i buret, Fasandreperne og Flaskepost fra P.
Jeg skal overhodet ikke røpe noe fra bøkene, annet enn et kort sitat fra Mørcks assistent Assad, som bringer en fabelaktig dimensjon av humor inn i de ellers tragiske historiene. Mulig du må bli litt kjent med ham for å forstå hvor morsom han er.
“Det er som sand på kamelrygg. Noen ganger det klør i ræva, andre ganger ikke. Spørs hvor tykk hud er”
Og så skal jeg bare si: Topp krim, for de som liker krim. Løp og kjøp, eller løp og lån! Nå går jeg og tripper mens jeg venter på Alfabethuset og Journal 64.
Og så over til svensken. Eller svenskene, må jeg vel si. Lars Kepler er et pseudonym for ekteparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho (ja, hun måtte jo bli forfatter) Ahndoril som som skriver krim sammen. Jeg så et tv-program med dem og ble litt nysgjerrig.
Og jammen dukket den nyeste boka deres opp som månedens i bokklubben. Her har jeg altså startet i feil ende. Men det gjør antagelig ikke noe – selv om jeg skal lese de tidligere bøkene så snart jeg får dem i hus (Hypnotisøren og Paganinikontrakten). Jeg kan allikevel på det varmeste anbefale Ildvitnet.
En uhyggelig og spennende historie, med en etterforsker – Joona Linna – som (selvsagt) er litt ute å kjøre i sin formelle ansettelse, men som fremstår som usedvanlig sympatisk og naturlig nok eksepsjonelt dyktig. Bi-historien om hans person er også særdeles spennende. Det kan jeg like.
Jeg har forøvrig pløyd gjennom enda et par forfattere tidligere i vinter – Lee Child sine bøker om Reacher var litt mer actionpregede spenningshistorier, sånn James Bond møter Dirty Harry, kanskje. Men spennende og lesbare nok! Rekkefølge ikke veldig vesentlig – jeg leste sju på rappen: Fellen, Slakteren, Gjesten, Haikeren, Livvakten, Ett skudd, Hardt mot hardt.
Til slutt vil jeg nevne forfatteren Carl Hiaasen. Selv om navnet er norskaktig, så er dette en amerikansk forfatter. Han skriver spennende krim med en uovertruffen humor. Jeg leste to (lånte) på engelsk – Basket Case og Skinny Dip. Begge var veldig bra, den siste så midt i blinken for meg som det kan bli. Jeg leste at HBO har planer om å lage tv-serie av Skinny Dip – den gleder jeg meg til!
Primstaven er snudd
I dag var det første sommerdag. Primstaven er snudd fra snørosesiden til sommerblomstsiden og dagen inneholdt omtrent alt man kan forvente av løftet om sommer. Det har vært strålende sol fra morgen til kveld. Med det klare været fikk vi nattefrost, men hva gjorde vel det når det var så gnistrende flott utover dagen! Vi har stekt vafler på verandaen og innviet utemøblene for sesongen. Vi har felt den skeive furua som sto alene igjen nedenfor hytta, brent kvist og stablet ved. Hele to fulle tilhengere med ved blir med hjem. Lukas har løpt og lekt, det samme har guttene og Ida. Fredrik skrapet vekk den siste påskesnøen etter takraset på verandaen og jeg har konstatert at rosene har friske skudd. Veldig lovende for høysesong på hytta og en knallfin start på sommerhalvparten av primstaven 🙂
Nå igjen…!?
Det var da nettopp fredag den 13. – eller husker jeg feil? Joa, skjønner at det dukker opp med ujevne mellomrom og i alle fall de månedene den 1. er på en søndag. Jeg syns bare at jeg just har skrevet om det 🙂
Men denne fredag den 13. er i alle fall en lykkedag, for nå drar vi på hytta! Juhu, endelig. Har jo ikke vært der siden vinterferien som er en hel evighet siden. Så får alle som er overtroiske spytte over venstre skulder (eller var det kaste salt?) og banke i tre og se opp for svarte katter uten meg!
PS – jeg har hatt en svart katt, han het Pantern og var aldeles ikke farlig. Men han forsvant, det var trist…
Iiiik – fiberbrudd
Nettlaus hjemme, gitt. Ikkje bra. Hva skal man finne på da da…? Det kan ta noen dager, sier leverandøren. Jaja. Sukk.
Alle har hørt om kanarifugl
… men kanskje ikke om kanarifisk? Vi fant kanarifiskene på strandpromenaden på Kanariøyene. Selvsagt.
Denne lille stakkaren hadde blitt skylt på land i morgenens brenninger, sikkert også en slags kanarifisk tenker jeg…
Den siste veden
Nå er det tomt for ved! Her hjemme altså, det holder sikkert noen år på hytta ennå. Men ettersom vinteren valgte å klore seg fast enda en stund og ettersom vi fortsatt har påskeferie, ja så fyrer jeg i peisen mens det ennå er noen kubber igjen. Det skal holde akkurat til det blir hverdag…
Kontraster
I går morges våknet jeg til denne utsikten:
I dag var bildet litt annerledes:
Påskelørdag
Tenk, så er vi hjemme igjen. Plutselig er en uke ferie bare en bunke nye minner. Vi reiste fra Playa del Ingles i 24 varme, deilige og solfylte grader i morges. Og så landet vi i et lass med nysnø. Jeg må innrømme at det var utrolig godt å komme hjem, snø eller ikke. Nå venter vi på sjela, som mamma bruker å si. Og dette er litt av det vi reiste fra:
Nå blir det hjemmelørdagskveldskos. Flere ferieminner kommer sikkert i morgen. God påske til alle!