Det var rektors ord da avslutningsfesten for grunnskolen ble holdt i kveld. Herlige unger som er en kjempestor vennegjeng. Flinke unger som synger, danser og spiller. Som kan utrolig mye og som til og med tar voksne på alvor. Det var en festforestilling av de sjeldne og vi som har vært ferskingene det siste året har sjelden følt oss mer inkludert. For oss og for tvillingene har lærer Anne Berit vært den mest fantastiske kontaktperson, klok og snill. Det kjennes om vi har vært med i sju år vi også. Beste læreren ever!
Hvor mange får en sånn go’klem av læreren sin…?
Jeg skal se gjennom bilder og filmer fra forestillingen og kanskje kommer det en sniktitt senere. Nå skal vi fordøye inntrykkene…
Har du bretta ved noen gang? Det heter visstnok det noen steder her i verden, i alle fall i Olav sin familie. Uttrykket var nytt for meg, men er nå behørig adoptert av denne siden av familien. Så når veden skal lagres – ja da bretter vi den. 🙂
Sist helg på hytta stod i vedens tegn. Vi har hatt storopprydding og fjernet alle gamle vedlager. Det var vel egentlig på tide, ettersom vi har breia oss på pappa sine områder i flere år. Nå skal det snart bygges nytt uthus, og det var et akkurat passe påtrykk for å flytte veden hjem. Nå har vi bretta full enda et par paller utenfor hytta, vedboden er velfylt og flere tilhengerlass er kjørt hjem til garasjen. Vi trenger nok ikke kjøpe ved på en stund…
Utendørs vedlager på hytta – og enda er det bra mengder inne i bodenGammelgarasjen hjemme har nok ved for minst et par vintre
Man blir sliten av å brette så mye ved på en helg, men så heter det jo også “Mange ganger varm blir den som lager ved”. Synes det er koselig arbeid jeg. Vel verdt slitet er det også, når kalde kvelder belønnes med et gnistrende peisbål.
Lukas er ganske glad i griseører og andre tyggesaker som han får innimellom. Men han er og blir en raring. For det passer ikke alltid å gnage på lekkerbiten med det samme. Som oftest passer det ikke i øyeblikket, faktisk. Så da må godsakene graves ned. Til siden, liksom. Dette gjelder like mye innendørs som utendørs. Inne blir det gjerne litt trøblete men ute er det fint å grave. For eksempel der det nå er bare jord etter at vi fjernet oljetanken. Lille, rare hund.
Det er en to-tre blomster som skaper utrolig god sommerstemning etter min mening. Syriner lukter kjempegodt og dem er det en del av rundt omkring i disse dager. Senere på sommeren er det ingenting som kan måle seg med duften av kaprifol (jeg håper inderlig på blomstring på hytta i år!). Men akkurat nå er det tid for min all over favoritt – liljekonvall. Også i år traff vi med hyttehelg og jeg kunne plukke en velduftende bukett med meg hjem. Er de ikke skjønne?
Fantastisk deilig å komme på hytta igjen etter en måned uten hyttetur. Og som alltid på denne tiden av året har det foregått en veksteksplosjon! Dagen i dag har blitt brukt til ugressluking, gressklipping og hagestell. Vi fikk en skikkelig oppsving i temperatur. Jeg måtte kaste ullgenseren med det samme jeg kom ut døra (for jeg hadde jo kledd meg etter de siste dagers grøssende kulde, selvsagt) og kunne gledelig nok tilbringe en hel dag ute i bare t-skjorte.
Eplekjeppen har masse blomster!
Særdeles gledelig å oppdage frodig blomstring på epletreet (eplekjeppen – fordi treet aldri vil få grener, det er et såkalt søyle-epletre som heter Bolero, faktisk velegnet til å ha i krukke på en balkong – som egentlig var et feilkjøp) etter nok en vinter der rådyrene har gnagd det ned til det ugjenkjennelige. Sondre har allerede bestilt eplekake en gang utpå høsten, så vi venter i spenning.
Det kommer seg i bedet
Rosebuskene har også hatt en stri vinter, det var ikke rare kvistene som dukket frem fra snøen. Men nå ser de friske og nokså lovende ut. That’s Jazz-rosene er så nydelige, jeg håper de klarer seg og blomstrer til ferien. Svigermors takløk har satt blomster og slengt ut sine utløpere også, sammen med sommerblomster er ikke blomsterbedet så verst så langt. Jeg har noen planer, det skal nok bli frodigere i løpet av sommeren.
I skråninga er det litt av hvert å fryde seg over – liljekonvallen blomstrer for første gang på nytt grosted, markjordbærene ser ut til å bli like mange som i fjor, rosenrot-planten som jeg hentet tidlig i vår har slått seg til ro og de (store) jordbærplantene jeg fikk av mamma blomstrer frodig. For aller første gang har klematisen vår blomster og den stakkars tørre kvisten fra kaprifolplanten vår er grønn og frodig – måtte den blomstre også! Fredløsen gror som vanlig villig, og tuntreet strutter nå omtrent 30 centimeter i været.
Nyluket og klipt skråning
Lukas har hatt en deilig utedag ved hundehuset sitt. Når han ikke har løpt omkring, da. Mye tørrfisk, mye aktivitet og deilig vær gir en go’-sliten hund til kvelds. Kjenner jeg er sliten selv, men det blir vel ei råd med hvile nå når det er lørdagskveld!
Tittelen ingeniør er ikke beskyttet ved lov, men beskriver en som gjennom studium og praktisk arbeid har skaffet seg tekniske og allmenne kunnskaper slik at de kan sidestilles med disse. Jeg har en jobb som er sånn – jeg har både skaffet meg kunnskapene og utfører den samme jobben som andre ingeniører. Nå har jeg omsider fått en bekreftelse på dette, skriftlig til og med. Dermed kan jeg nå uten blygsel bruke tittelen ingeniør når jeg skal beskrive jobben min. Det er så mye enklere enn å begynne å forklare at jeg “jobber med data” eller “driver med systemdrift”.
Et av favorittrommene mine 🙂Patching av kontorsvitsjer
Viktigst av alt er likevel at jeg fortsatt jobber med utfordrende og morsomme tekniske saker, og det skal jeg fortsette med lenge!
Pene snorer og lys – me like!Opprydding i gamle lager – noen overtar gjerne deler
Et av årets største løft blir å strømlinjeforme alle tekniske rom i bygget vårt. Inn med nytt, gjenbruk av gammelt, bort med skrot. Oppryddingsaksjonen har startet, men det er lang vei å gå ennå.
Hagen i Solbakken er ganske bratt. Tobias startet med friskt mot på gressklipping med pappa som læremester, men Lukas syntes det var morsommere å løpe rundt omkring.
Lukas leker i farmors hage
Vi vil ha mer sommer – selv om det er mye jobb med hagestell, så er det utrolig deilig å være ute i varmt vær! Og nå er det noen andre som skal klippe denne plena, vi får klare oss med den på haugen og farmor slipper å streve med tung gressklipper heretter!
… var beskjeden fra resepsjonen. Okei, da må vi bare få dem inn døra da, ikke sant? Dermed var hele spisearealet på det nærmeste fylt opp…
Her skal det driftes, gittTittei – her venter arbeid...
Det hører med til historien om de mer enn 60 serverne at de ble pakket ut og plassert i løpet av én arbeidsdag. Det synes jeg er et ganske imponerende stykke arbeid av gutta boys og meg (mens vi samtidig fylte et par containere med alskens emballasje og rusk og rask!). Nå venter den neste morsomme jobben som følger med slike pakker; å få noe til å virke på dem 🙂
Så er det den tiden. Fotball-EM. Bare to år etter forrige VM og to år til neste VM. De gir seg ikke. Jeg har i grunnen ikke veldig mye til overs for fotball. Men if you can’t beat them, join them heter det. Denne tippekonkurransen vi har på jobb er i grunnen redningen for meg. Jeg vet når det er kamp, hvem som skal spille og har et snev av interesse for hvem som vinner. Fordi jeg har tippet.
Tippekupongen vår er ikke som andre tippekuponger
Skulle ønske det var sånne konkurranser på si’ for alle lignende arrangement. Når EM er over må jeg lide meg gjennom Tour de France. Og som om ikke det var nok kommer sannelig OL hakk i hund som en hæl…
PS – jeg vinner aldri noe, heller ikke jobbens fotballtipping. Men det er artig læll.
