Month: August 2012

Blåklokkevikua

Vi må være i a nå! Jeg tror aldri jeg har sett så mye blåklokker på én gang. Fine. De ringer ikke akkurat, men de risler. Koselig det også.

Vakre blålokker, sensommerbelønning i blomsterenga

Nå ligg steinrøysa solvarm med fingerstrå,
Blåklokkevikua – je er heme nå,
Blåklokkevikua – den var lykka for meg.

Den vi fekk som ei gave da vi var små
Blåklokkevikua – midt i æillt det grå,
Blåklokkevikua – som je lengte mot deg.

Natta bære skumre,
dagen var blå,
og vegen var lett å gå.

Flyge berrføtt i dogg-gras og blåbærlyng.
Blåklokkevikua – Ja, den ler og syng
Blåklokkevikua – milla steinrøys og strå,
sit je i a nå,
je er i a nå.

Alf Prøysen

Kunsthistorie

Det er litt morsomt å ha portretter av hele familien som Odd Einarson har tegnet. Jeg visste ikke at han faktisk var kunstutdannet, men jeg husker godt den særegne bilen med tegneboden.

Einarson klar for nye oppdrag

Bildene er særdeles karakteristiske, og det må vel gjerne ha gått nærmere 40 år før man greier å sette pris på karikaturen av seg selv? Jeg husker så innmari godt den gule boblejakka jeg hadde på meg. Og den knallfine røde kåpa til mamma. Ja, egentlig husker jeg klesplaggene til oss alle fire 🙂

Fire vakre familiemedlemmer på det glade 70-tallet

Sommer på verandaen

Nå går det an å ha blomster på verandaen – ettersom jeg er hjemme jevnt og ofte nok til å holde liv i dem med en vannskvett i ny og ne. Deilig sommerfølelse med fargerike blomsterkasser, jeg tror jammen hunden syntes det ble koselig også 🙂

Glade farger i nye verandakasser
Solsikker er bare så utrolig flotte!
Lukas trives på verandaen han også

La grande finale

Siste feriedag og nydelig vær!

Ka’ du trur, Lukas, ska’ vi dra på sjøen?

Vi var superheldige og fikk være med på båttur til Fortet – Utvorda Festning – en tur som gutta har ønsket seg hele sommeren. Det var litt småruskete (les: vind) der ute, men vi fant en fin liten vik der vi grillet og koste oss.

Bestemor og bestefar på utkikk etter den fineste rasteplassen
Tre gode gutter på svabergklatring

Tobias og Lukas var nærmest bading, men det var nok en smule kaldt i sjøen der også.

Lukas og Tobias tester badetemperaturen
Luftig sprang på svaberget

Vi ruslet en liten tur opp i festningsverket og kikket på kanoner, bunkerser og ruiner, og ikke minst den flotte utsikten.

Vakker havutsikt fra fortet – SanMar langt der nede

På hjemvei fikk vi enda litt mer rufsete sjø, Lukas har virkelig satt sjøbein nå. Olav dorget litt etter blankfisken, men den glimret (haha) med sitt fravær – som vanlig.

Får du noe, pappa…?

Det var en flott heldagstur og en super utnyttelse av sommerferiens siste soldag. Vi må vel bare si at vi har ladet opp til arbeidslivet for en stund nå. Og glede oss til neste ferie og hyttetur!

Alle mann i arbeid

I kveld ble det nærmest en spontandugnad på Vikan. Pappa skal bygge redskapsbod, og det er felt en del store trær på tomta. Da er det ikke fritt for arbeidsoppgaver en stund. Margrete og Mathias kom på lynvisitt og de er jo ganske lett å trekke med på alt som foregår. Før vi visste ordet av det var alle mann engasjert i å kløyve og stable ved, dra frem kvist og kjøre den vekk og rake og rydde parkeringsplassen. En finfin sommerkveld, tross manglende varme – og iherdig knott!

Onkel Knut kjører maskin, Mathias og Tobias kløyver ved med øks
Onkel ved kløyvemaskina, Mathias stabler, Tobias og Sondre med øks, Olav, Lukas og Margrete ved stabelen
Tobias og Mathias bretter veden på plass
Bestemor og bestefar rydder plassen
Heldige meg har fått markjordbær på strå av litj’pia mi!

Nord og sør og øst og vest

Vi har levd nesten som nomader en del dager denne siste ferieuken vår; en tur hjem fra hytta, deretter en svipptur innom Stugudal og Ohajo sammen med farmor – inkludert en ekstra harrytur til Funäsdalen og Sverige.

Lukas på verandaen på Ohajo – blant farmors flotte geranium
Söta bror flagger gatelangs, trivelig i Funäsdalen
En liten løpetur på Rotåtangen ved Stugusjøen – ikke noe fristende å bade…

Turen fortsatte med pitstop i heimen, før vi tok kveldsekspressen (egen bil med Olav ved rattet) til Solfang igjen. Ettersom dette er innspurten på ferien i år, så må vi jo få med oss litt av hvert – nå håper vi på tur ut i havgapet før striskjorta kaller, sånn at vi kan krysse av litt mer vest på reisestatistikken.

Må bare vise frem den nye sittegruppen på hytta – fin ja?
Lukas setter pris på ny hagesofa han også