Disse gutta, altså

Lediggang er jammen roten til mye godt også, må jeg si. Mens gutta mine hadde ferie og jeg var på jobb, så ble det klasket sammen bakst i ymse varianter opptil flere ganger. Klippekrans er bare snavvel.

klippekrans
Klippekrans med kanel og sukker

Fra ungdomstida med Baker’n som nær nabo til skolen husker jeg den fantastiske smaken av flættis – når det en sjelden gang var litt lommepenger til overs. Slik fersk bakst er virkelig usedvanlig godt. Det er det flere i familien som har funnet ut også, så den seneste bakeøkta inkluderte en diger flettaloff. Namnam!

bakverk
En go’rund flettaloff og enda en klippekrans

Nå skal jeg jo strengt tatt holde meg unna brød generelt og hvetebakst med sukker spesielt. Men dette greide jeg ikke å motstå, det må jeg bare tilstå! Jeg får bare glede meg til neste gang noen ser en fristende oppskrift og får lyst å lage noe godt 🙂

Omsider ferdig jakke

jakke-og-skjerf
Endelig er den nye jakka mi ferdig!

Dette har vært et seigt stykke arbeid, må jeg si. Jeg var så inspirert og klar i startgropa – det fine lin/bomullgarnet, den fine fargen og den festlige oppskriften (jeg strikket i Drops Bomull-Lin i fargen gråblå). Det var sommer og veldig passende arbeid for late ettermiddager på verandaen. Tenkte jeg. Det sa plutselig stopp, det var gørrkjedelig å strikke så mye frem og tilbake, alle dobbelkastene  var kjipe, glattstrikk med vrangsiden ut motiverte overhodet ikke. Så hele stasen ble lagt til side til fordel for andre, mer spennende strikkerier. Men så var jeg selvsagt helt tom for nytt en dag og tok tak i dette på nytt. Nå var det faktisk mye morsommere. Og jeg kuttet ut dobbeltkast på ermene, strikket begge samtidig på lang magic loop-rundpinne.

jakke-ermer
Magic loop og to på én gang ble redningen

Så fant jeg noen knapper som jeg synes er veldig fine. Gleder meg til å ta jakken i bruk, sammen med et av de nye skjerfene jeg har strikket – en hel mengde i ulike farger i Hexa fra Du Store Alpakka. Dette på bildet øverst er i en helt ny farge i kolleksjonen – melert petrol – som er aldeles nydelig. (Dårlig fargegjengivelse på bildet, stuelys om kvelden er ikke helt bra, jeg skal vise frem de nye skjerfene senere).

Sesongavslutning

Det føles alltid vemodig å avslutte en sesong på hytta. Sommeren i år er på en måte resatt flere ganger, hele høsten har vært utrolig fin og tørr værmessig. Men nå som vi skriver oktober er det neppe noen vei tilbake og vi kan ikke lenger late som det er sommerlig når vi er her. Jeg regner selvfølgelig med mange koselige turer i løpet av senhøst, vinter og vår. Men da må vi klare oss uten møblene på verandaen (hammocken min!) og båten. Den gode snøskufla er satt lett tilgjengelig og epletrærne er pakket inn – med håp om at rådyr og elg ikke spiser dem sønder og sammen denne vinteren.

eplekjepp-og-rappen
Eplekjeppen har fått strie på, Rappen har fått hus, hundehuset har ikke lenger teppe inni
innpakket-epletre
Epletreet ytterst mot sjøen har også fått striesekk over seg – sov godt

Vi må sikkert regne med frost – og kanskje snø – ved neste besøk. Varmekabler er slått på, alle møbler står tørt, gressklipper og grill er i hus, vedlageret er i beredskapsmodus. Vi er vel så klare som vi kan bli. Takk for denne gang, hytta vårres!

tom-veranda
Verandaen er tømt for møbler og utstyr for denne gang

En slags høstferie

Den kommende uka har gutta skolefri. Olav blir hjemme etter en operasjon. Mamma og pappa er hjemom en tur fra hytta.  Det betyr at jeg er den eneste i husstanden som skal bevege meg ut i morgenmørket for å dra på jobb. Det er ingen musikkskole og kveldstransport på programmet. Dermed føles det som en slags ferie likevel; jeg får ha badet for meg selv om morgenen, jeg trenger ikke skynde meg for å rekke å gå tur med Lukas, ingen matpakker skal organiseres og forhåpentligvis greier alle å mate seg selv i løpet av dagen så jeg slipper å tenke på det også. Jeg har jo brukt opp min høstferie på egotrippen til hytta, men det er godt å senke tempoet litt på andre måter også. I tillegg er jeg ferdig med vaktuka mi. Ser jammen litt frem til helt fri på ettermiddager og kvelder jeg 🙂

regntur
Koselig inni regnjakkehetta i høstværet

Sørgelig nok for gutta har været snudd til ferien, men jeg må bare juble litt stille inni meg – jeg elsker å gå tur i plaskregn. Så lenge jeg kan skylde på at Lukas må ut så får jeg jo nyte slikt, men hunden er og blir en pingle i regnvær. Likevel har vi rotet oss ut i det våte littegrann de siste par dagene.

nykappa-ved
Ferdig kappa og klyvd ved fra siste trefelling

Høsten har omsider bestemt seg for å by på dei faste postane – det vil si regn og vind. Løvet faller fra trærne og mørket er stadig mer fremtredende. Godt at jeg fikk bretta på plass siste tilskudd til vedlager i helga, pappa saget og kløyvet de sist felte trærne på en svisj! Tusen takk!

ferdig-bretta-ved
Neste års vinterved, tenker jeg. Nå ligger den tørt og luftig ute

Grattis, jobben

Nå har vi markert 20-årsjubileum på jobb i flere omganger, med stor konferanse og festmiddag som krone på verket. Den høytidelige kveldsfesten i går var så absolutt en flott seanse med både historie og nostalgi blandet med humor på høyt nivå – og kanskje Trøndelags beste matservering. Seksretters middag kan være langdrygt sånn tidsmessig, men du verden så mye godt. Og med Alex Rosén som konferansier og Gustav Nilsen som moroinnslag falt ikke tiden alt for lang for meg i alle fall.

Toppingen var et storband som virkelig kunne sine saker, bare så sørgelig at det allerede var blitt langt på natt da de var i gang. Vi rakk å få med oss litt fengende musikk før vi vendte nesa hjemover. Og om ikke alle er like fornøyd med kvelden så er i alle fall jeg storfornøyd. Godt jobba, arrangementsfolk. Og gratulerer med jubileet, UNINETT!

Gustav, meg og Alex – måtte jo bare hilse på dem ...!
Gustav, meg og Alex – måtte jo bare hilse på dem …!

Den ble knallgod!

Den siste genseren i samlingen ble kjempegod, jeg er fornøyd med den! Rowan-garnet jeg brukte (softknit cotton) var helt supert å strikke med. Skulle jeg sette fingeren på noe, så måtte det bli at det var litt kranglete å feste ender hvis nåla deler tråden, men det er jo details. Jeg blir stadig mer og mer begeistret for garnutvalget til Rowan og akter å avlegge Quiltegården et nytt besøk om ikke lenge. De har fått inn masse nytt også, nesten så jeg må kjøpe hele farge/kvalitetskartet deres.

rowan-rod-genser
Den nyeste genseren i kolleksjonen

Men altså; genseren er ferdig og jeg har brukt den én dag. Måtte liksom slite den av meg for å få tatt noen bilder. Mønsteret er gratis fra Drops design, det gikk altså helt fint å strikke med litt kraftig bomullsgarn og større pinner enn oppskriften anbefaler. Jeg benyttet likevel maskeantall som oppgitt og fulgte ellers målene for min størrelse. Det er det deilige med de mørke høstkveldene – god tid til å bare strikke og kose seg!

Nå skal jeg fullføre et påbegynt sommerprosjekt før jeg kaster meg uti nye strikkerier. Og hvis du lurte på hvordan det går med heklekjolen så kan jeg informere om at den ligger trygt på kistebunnen og er nesten ferdig. Jeg møtte visst hekleveggen da jeg fant ut at oppskriften var bare sånn omtrentelig …