November 2013 – Page 2 – SKRIBLERIER FRA GRETES HODE

Strikkedilla

Det er vel ikke noe annet ord for det jeg lider av enn strikkedilla. Jeg strikker for tiden på nok et modelloppdrag for Du Store Alpakka, og det kan jeg ikke vise frem. Jeg kan bare si at det som vanlig er vidunderlig garn fra den kanten og at jeg varmt anbefaler alle å prøve ut de ulike garnkvalitetene!

alpakka1_730 — Herlige dyr som gir nydelig ull

Innimellom prøver jeg å pusle litt med drømmegenseren min – den hvite tynnflettegenseren i alpakka og silke. Den tror jeg blir utrolig deilig når den en gang blir ferdig! Ettersom modellstrikkeoppdraget foregår med kjempetjukke pinner (9) så er det veldig godt å hvile fingrene med 3- eller 4-pinner innimellom. Jeg kan nesten tillate meg å lengte etter litt skikkelig kaldt vær også når jeg ser hvor god genser jeg skal få.

den-hvite-genseren — Kommer ikke til sin rett på bildet – men bare vent til den blir ferdig!

Flere små hunder har fått klær på kroppen, det håper jeg hjelper godt nå som vinteren er i ferd med å feste grepet. Jeg må dessverre nedprioritere disse genserne, selv om det også er de som er kjappest å lage. Men det kommer flere, altså.

hundegenser-stor — Hundegenser i litt større utgave – julegave til noen!

Temperaturskjerfet nærmer seg siste måned. Nå ser jeg virkelig frem til første nyttårsdag når det blir ferdig, for et sånt tjukt, bredt og langt skjerf gleder jeg meg til å ta i bruk!

tempskjerf-november — Sommerfargene forsvinner, vinteren overtar

Jeg tror mitt strikkeløfte til meg selv fremover får være: Bruk farger! Det er jo så morsomt med fargesprakende tilbehør og utvalg i garderoben – jeg skal vise frem den litt trauste fargekolleksjonen der en dag senere, så skjønner alle hva jeg mener. Gode tips tas imot med takk – både til plagg og farger.

På tide å gi litt igjen

Det er ganske grusomt hvor ettertrykkelig tyfonen Haiyan har utradert og herjet enorme områder på Filippinene. Mer enn 10.000 mennesker er meldt omkommet, millioner er på flukt for å finne livsgrunnlag etter at hjemmene deres er borte og det ikke finnes verken mat, vann eller husly. Det er på tide å aktivere givergleden hos oss som har det trygt og mer enn godt. Jeg oppfordrer alle til å gi noen kroner til de mange som forsøker å hjelpe – det er ikke så mye annet vi kan gjøre.

Heldigvis dukker det også denne gangen opp små lysglimt i det aller mørkeste, solskinnshistorier som vi trenger så sårt når alt ser som verst ut. Den vesle babyjenta som ble født har blitt et symbol på nytt liv. Måtte moren klare å finne igjen familien sin …

mirakeljente — Vakker og frisk nyfødt baby midt i katastrofen (Bilde fra NRK)

Slik kan du hjelpe til:

Røde Kors

Har opprettet givertelefon 820 44 000, du kan gi via SMS ved å sende «HJELP» til 2272 eller gi direkte til kontonummer 82000610190.

Redd Barna

Har en generell giverkonto til sitt katastrofefond: Kontonummer: 8200 01 03000. De har også en gavetelefon: 820 44 144 (200 kr).

UNICEF

Kan støttes via SMS: Send «UNICEF» til 2160 (200 kr.). Givertelefonen har nummer 820 44 705 og kontonummer er 16440409400.

Prosjekt Filippinene

Har kontonummer: 39102261759

Streetlight

Har kontonummer 42023156606.

CARE

Støtte kan gis til kontonummer: 16441050082

Caritas Norge

Støtte kan gis til kontonummer: 82000193433.

Tidlig ute – ønskeliste til jul

Jeg tjuvstarter med årets ønskeliste til jul allerede nå, selv om jeg ikke har ofret julestresset en eneste tanke. Jeg må vel bare håpe at vi kommer i havn også denne gangen, og at alle får en finfin, lang, velfortjent juleferie.

strikkekroken — Her er nesten alt jeg trenger – garnkista, godstolen og bøkene mine

Mitt ønske for både meg selv og andre er at en del av det nevnte stresset uteblir, og at folkens rundt omkring forstår at det er tanken som teller. Her skal vi ikke gå rundt og streve oss blå for å finne på noe som er flottere, dyrere, sjeldnere eller mer overdådig enn fjorårets gavedryss. Mitt største ønske er at alle kan bruke litt energi på å bry seg om hverandre. Dukker det opp noe som man skjønner er midt i blinken for noen, så er det jo glimrende å benytte jula til å gi det bort. Ingenting kjennes bedre enn å virkelig greie å glede en annen. Og tenk om disse nære og kjære menneskene kunne gi et lite hint om hva som hadde vært den gode julegaven for dem selv også – det er ikke alltid så lett å vite nøyaktig hva som gleder akkurat deg.

Men altså; mine ønsker … Rent bortsett fra åpenbare ting som snille barn, fred & fryd, så kan jeg vel også i år hinte om noe småtteri som jeg vil bli veldig glad for. Ikke overraskende, så dreier det seg litt om strikking 🙂

Garn i alle mulige varianter får jeg aldri nok av! Det er så mange steder de selger både billig og dyrt i alskens materialer; ull, bomull, mohair, alpakka, angora, lin og silke – det er endeløst utvalg i butikkene. En liten dose garn vil alltid finne pinnene mine. Et tips til dere rundt meg: man kan til og med legge ved ønskeliste eller oppskrift for litt gjensidig glede – jeg strikker gjerne!

Namasté har laget noen kjempefine vesker for oppbevaring av strikkepinner. Den som heter “Double wide” skulle jeg gjerne hatt. De har også små syskrin med magnetiske vegger, supert til oppbevaring av nåler, flettepinner, saks, maskemarkører og lignende. Disse to står høyt på min ønskeliste i år.

doublewide1_1 — En flott veske med mange rom og merkelapper til strikkepinneoppbevaring

namaste-syskrin — Praktiske små skrin som passer til vesken

Det finnes også et pennal-lignende futteral i samme serie – kjekt for oppbevaring av settpinner. Hvis noen tenker å gå på shopping, så er kanskje den enkleste butikken for disse tingene nettbutikken Tjorven. Hint-hint. 🙂

Nytt NOC

Jeg drømmer om et fancy driftsenter på jobben. Vi skal flytte om litt på folk og funksjoner og da kan man jo få lov å ønske seg noe heftig, vel? Her har jeg samlet et knippe bilder fra lignende sentre (NOC=Netwok Operations Centre) rundt om i verden:

Command_Center_Design — Black beauty? Elegant løsning for et lite senter

network-operations-center — Mange skjermer, kan redusere gulvplass kanskje?

noc-1 — God flerskjermsløsning, kan lages for flere operatører

NOC-IUPUI — Nesten sånn vi har det i dag, men bedre organisert

De søte hundene

Jeg må bare vise frem noen flere bilder av de herlige dvergpinscherne til Marianne – nå har alle fått gensere:

froken-i-trappa — Lita frøken i grå alpakka-flettegenser

kjekkas-i-hvitt — Kjekk ung mann i hvit flettegenser strikket med dobbel tråd i babyull

tre-pa-trammen — Et nydelig trekløver soler seg på trammen

tre-pa-teppet — De samme tre i solveggen

tre-pa-jakt — Her jaktes det antagelig på noe veldig spennende 🙂

Jeg ser noen helt åpenbare forbedringsmuligheter for plaggene til akkurat disse hundene, så det blir en ny runde med restegarnstrikking utover senhøsten. Det er jo helt okei syssel for meg 😉

Mørketid

Neida, vi har ikke mørketid i Trondheim. Det bare virker sånn i november. Og desember, januar og februar. Det er mørkt når jeg går til jobb og når jeg går hjem igjen. Heldigvis tilbringer jeg deler av arbeidsdagen i nærheten av et vindu, så jeg kan få glimt av dagslys. Men mye av dagen forsvinner rett og slett i mørke. Jeg er trøtt om morran og trøtt om kvelden, sover dårlig om natta og vil helst sitte foran peisen hele dagen. Så jo – det er en slags mørketid også i Trondheim.

morkt-om-morran — Den bittelille nymånen over Stokkhaugen i morgenmørket

Jeg storkoser meg i mørket jeg altså, med strikketøy og den nevnte peisen. Med varm te og gode sokker på beina. Ingen mørketidsdepresjon i sikte. Det burde likevel finnes en enkel oppskrift på å hente inn overskudd, for det kjennes som ting går litt sakte når dagene virker så korte. Jeg kan godt forstå depresjonsfenomenet når det ser helt endeløst ut og er mye mer omfattende mørke enn vi har her. Det vil vel hjelpe litt når snøen kommer og gjør omgivelsene litt lysere. Og så hjelper det med helger. Man får vel ikke gå i hi denne vinteren heller, så jeg klamrer meg til mine lyspunkter og satser på å komme meg helskinnet inn i en ny vår 🙂

strikkedama — Strikketøy lindrer alle symptomer på stress og depping!

Soft knitting

Jeg har forelsket meg fullstendig i alpakka-garn. Jeg strikket for en stund siden en genser i bomull, den er jeg veldig fornøyd med. Jeg likte mønsteret på den så godt at jeg nå lager en lignende i hvit alpakka – strikker sammen to tråder; én i glatt alpakka og en i børstet alpakkasilke. Ser virkelig frem til å bli ferdig med den, for jeg tror den blir både supermyk og supervarm! Denne gangen skal jeg beholde flettene på hele genseren, så den får en litt annen fasong.

supermyk-alpakka-hvit — Nesten ikke mulig å se, men garantert supermykt!

Hundegenserne går også unna som varmt hvetebrød – en hvit i babyull er sendt avgårde i dag og bilde av den grå i alpakka på vakre Bella har jeg også fått. Bestillingene hagler inn, så nå må jeg snart sette på bremsen tror jeg.

hvit-hundegenser — Den hvite før avslutning

bella-med-genser-lys — Bella med grå alpakkagenser – er hun ikke skjønn…?

Konsertmoro

Kulturskolen i Trondheim kommune fyller 40 år i år, og det skal være en hel serie med konserter og markeringer i den anledning. I kveld var det blåserne, Storkorps, som inviterte til en festlig aften og de hadde med seg en del gjestemusikere. Sondre var hentet inn som eneste gitarist til forestillingen og spilte sammen med kulturskolens eget storband. Det er jo en viss schwung over en konsert i selveste Olavshallen da, selv om dette var Lillesalen. Kveldens beste nummer, uten tvil! Kjempeartig å høre – nå gleder vi oss til enda større arrangementer utover høsten.

kulturskolens-storband — Kulturskolens storband rigger seg til for en lydopplevelse

Markatur med hund og gjester

Når venner med barn har lyst å finne på noe en lørdag så er en tur i marka ypperlig. Lukas er jo ikke tung å be, og med helt okei høstvær fikk vi en knallfin tur til Estenstadhytta på formiddagen. Hunden ble liggende flatt i seks timer etterpå – spørs om vi må skjerpe turmusklene litt alle mann 🙂

boller-og-kaffe — Maja, Julia og Martin med skillingsboller på Estenstadhytta

lukas-ma-vente — Hvor ble turkameratene av da, tro …?

Varme klær til små frossenpinner

Min kusine Marianne har en liten dvergpinscherfamilie boende sammen med seg. Disse små sjarmtrollene har ikke så mye pels å varme seg i på kalde vinterdager og hun ønsket seg strikkeplagg til dem. Jeg har aldri strikket til hunder før (min lille pelsdott vil absolutt ikke ha på seg noe, han rygger i rekordfart bare jeg prøver å nærme meg refleksvesten, liksom) så det var en morsom utfordring – både å få til et plagg som ser okei ut på en hund og å få det til å passe med målene når hundene bor 500 kilometer unna og ikke kunne stille til prøving underveis.

hundegensere — To prøvegensere ferdig, én på pinnene

hundegenser-med-fletter — Den tredje er ferdig, ble ikke flettene fine …?

Jeg fant noen oppskrifter på nett, noen i bøker, litt restegarn i kista og kastet meg med liv og lyst ut i prosjektet. De første prøvegenserne ble sendt avgårde i posten noen dager senere, og de første bildene av sjarmører i pels – med genser – har ankommet. Her kan resultatet beundres, Billy er modell:

billy — Vakker liten Billy-gutt kan holde seg varm med mariusgenser