Langtur i sludd

bare-oss-i-skogenSå lenge Lukas tror det snør blir han gjerne med på tur. Han hadde nok ikke regnet med at det skulle bli bare plaskregn … Vi var omtrent alene i marka, bare våre fotspor som vistes bortover stien.
sludd-selfie
Så måtte vi jo trø til med dagens selfie, såklart. Den fotoseansen ble ganske kort, det var igrunnen ikke særlig trivelig å sitte i ro for noen av oss.
blaut-lukas
I løpet av en times tur var all snøen borte, hunden kommer neppe til å mase om ny tur de nærmeste timene …

Surprise!

Denne buketten med hemmelighetsfulle jenter inntok Trondheim på lørdag formiddag. Der holdt vi oss i skjul mens vi lekte turister, gikk på shopping og spiste lunsj.
tiara-nidarosdomen
I dag er det nemlig bursdagen til skjønneste Tone, og jeg var så heldig å få lov å være med på tidenes overraskelsesfest i helgen.
tone50
For å hedre jubilanten på den beste måten vi kunne komme på ble Tiaralosjen innstiftet, nærmere bestemt Tones Tiaralosje sjøh. Med ordensbånd og pynt, tiara og champagne, ble vi foreviget og behørig innrammet. Bildet ble overrakt på festen, som Tone visste absolutt null & niks om på forhånd.
tiaralosjen
Det var fabelaktig artig å få lov å være med på dette, disse herlige jentene er de beste av de beste, mine likesinnede når det gjelder strikking og håndarbeid og jammen når det gjelder humor & humør også. Jeg føler meg så privilegert som får henge med dere!

♥️ Gratulerer med runddagen, Tone! ♥️

Æ like regn

Det har vært bikkjekaldt i lang tid, en ørliten antydning til snø og litt mer enn en antydning glatt. Nå har vi fått regn, og rar som jeg er så synes jeg det er helt ålreit. Jeg har også bestemt meg for å kaste de utslitte gammelstøvlene, og har investert i nye:
ilse-rod
Og mens jeg var i gang så kjøpte jeg også regnjakken fra Ilse Jacobsen som jeg har hatt lyst på kjempelenge. Hvilken farge? Gjett da! 😀

Save

Lappeteppe

I den minst strikkeproduktive perioden jeg kan huske å ha hatt noen gang har jeg faktisk funnet frem lappene og restegarnet som skal bli til slumreteppet mitt. Veksling mellom å strikke en lapp og å sy den sammen med resten passer godt nå som fritiden er litt oppstykket.
lappeteppe-novI tillegg har det vært skikkelig kaldt en god stund, så motivasjonen for å skaffe et deilig teppe er stor. Også skrivemessig er det ganske bom stopp, skulle nesten tro jeg har produsert dette stykket poesi selv …
winter-poem

Fiskesuppe til kollegaene


Med novembermørke og vinter i anmarsj finnes det nesten ikke noe bedre enn god, varm suppe. Og siden jeg er så heldig å ha oppskrift på verdens beste fiskesuppe tenkte jeg det var en passe anledning til å muntre opp gutta på jobben. Denne gangen inviterte vi like godt hele etasjen, i tillegg til våre nærmeste samarbeidende kollegaer i andre avdelinger, så det ble dekket måltid til 28 personer.

Som alltid når vi lager mat sammen, så var også hjelpsomheten stor denne gangen. Kurosh var røremester mens den gode krafta putret i kjelen.

Morten og Helga sto for “juksa litt” og kokte opp vann i vannkokeren for å få ting til å gå litt raskere. Lurt, faktisk.

Det gikk helt fint å dekke bord til så mange i spisearealet vårt, alle fikk sitte ved samme bord.

Maten smakte aldeles utmerket, og det ble nok – det er jo det viktigste.

Og praten gikk lett rundt bordet også i kveld, artig når det faller i smak det som serveres. Avslutningen på måltidet var sjokolademousse, jeg tror det også smakte.

Etter opprydding trasket vi inn til sentrum for et par omganger bowling – jeg nøyde meg med å se på, men artig det og 🙂

Bindingskorga

bindingskorg-1937
Dette er virkelig en skatt. Bindingskorga hennes svigermor, med navn og årstall – hun har fått den som seksåring! Jeg tenker hun var snar til å lære seg strikkekunsten som første jente i familien oppi Brennåsen. Vi må prøve å finne mer av historien bak denne vakre, gamle trebutten.
bindingskorg-jorun
Vottene som ligger oppi er mine prøvekluter på oppskriften i boka Selbuvotter; Herrevott med vottros etter Ingeborg Evjen Brennås, svigermors mor som helt sikkert var involvert i overrekkelse av bindingskorga i 1937.  Kjenner at jeg blir både imponert og stolt og rørt av dette. ♥

Save

Save