… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg skal starte å jobbe (så smått) på mandag, og jeg gleder meg! 💃 Det får så være at hele juni har vært iskald og varmen nå kommer tilbake. Jeg får nyte ettermiddagene. Nå slipper jeg å stirre i veggen eller på evindelige tv-repriser. Jeg får riktignok ikke strikket like mye, men jeg gleder meg til å komme i gjenge igjen!
(I dag er det to måneder siden kneoperasjonen, og jeg sånn sådär fornøyd foreløpig. Litt om det siden …)
Våre gode venner Maria og Bernhard har nok en gang svippet innom oss på sin ferd gjennom Norge på ferie. Denne gangen fikk vi med oss en middag i Tyholttårnet, god utnyttelse av en ellers kald og grå junikveld.
Takk for besøket, og ikke minst for fantastisk gavedryss – jeg skal vise frem det snart! God tur videre 🚐
Ive Fredrikke fyller to år i dag, og sjarmerer nok de fleste i senk! Det er så alt for sjelden vi sees, men en kjapp visitt ble det tidligere i uka. Med flere hytteturer blir avstanden litt kortere, så jeg håper vi sees snart igjen, vesle gull ♥
Så rolig var hun ikke i mange sekunder under besøket, men noen snapshots fikk vi da likevel.
Gratulerer hjerteligst med dagen ♥
Pappa har observert at ei strandsnipe, (Actitis hypoleucos), har reir med unger nede ved parkeringsplassen på hytta. Og der må Lukas og jeg passere når vi går tur. Snipa gjør sitt beste for å lokke oss unna reiret og viser oss hvor vi må gå. Her har hun plassert seg på taket på Solfang og signaliserer med heftige rop hvilken vei som er den smarte. Lure fuglen 🐦
Egentlig flaks for snipa at Lukas ikke er særlig til jakthund, han oppdager igrunnen ikke byttedyr medmindre de løper på ham … Strandsnipa står på norsk rødliste så vi skal nok gjøre vårt beste for at de 6-7 smånøstene får være i fred.
I dag er det sankthansaften og årets lyseste dag. Det burde vært noen flere plussgrader, gjerne tosifret …
Lukas og jeg har tatt oss en liten miniferie. Med ny bil og ny sikkerhetssele dro vi i tospann til hytta i midtsommerplaskregn.
Lukas fant seg overraskende godt til rette i setet med sele, i stedet for i bur. Kjekt også for meg med selskap og samtalepartner i bilen 😀
I gamle dager het det Examen artium, som stod for en uteksaminering innen De syv frie kunstene som er grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi.
I Norge var examen artium i nyere tid den avsluttende eksamen fra de tradisjonelle linjene i det tidligere, linjedelte gymnaset, som f.eks latinlinje, engelsklinje (også kalt nyspråklig linje), reallinje og naturfaglinje. I dag heter det vel studiekompetanse eller noe sånt. I alle fall – forberedelse til høyere studier er målet med å fullføre videregående skole. I år var det Sondre sin tur til å passere denne milepælen. Jeg går ut fra at det kan leses ut av bildet hvor enormt stolt og glad jeg er, tenk at minstemann nå er klar for nye eventyr på kunnskapens vei!
Et knippe elever og et par lærere fanget utenfor skolen etter roseseremoni. Høytidelig og flott, med gode taler og en stor dose tårer fra oss i salen. En av talerne var Hadia Tajik, som hadde følgende tre gode råd til elevene; dans, drikk og debutér!
Foreldre og uteksaminert sønn, stolte og glade!
Olav og jeg måtte starte seremonien med et bilde, før tårer og vemod tok overhånd. Nå gikk det jo relativt bra, men du verden så lettrørt man er blitt med tiden …
Gratulerer med de tretten skoleårene, Sondre! Nå kan du gjøre hva du vil, for eksempel danse, drikke og debutere 🌹
I dag ble jeg på ren impuls bileier igjen, gitt. En bitteliten, snerten automatgir-bil ble min på et øyeblikk. Jeg har aldri tidligere hatt automat, så det blir spennende. Det er hvertfall uhyre praktisk når kløtsjbeinet ikke er helt med.
Jeg gleder meg til å være selvtransportert, til å slippe å mase på andre for skyss hit og dit og til å kunne stikke på små og store turer helt uavhengig av hjelp. Jippi! 🚘
Et nytt babysvøp har kommet av pinnene. Jeg har strikket dette i Sterk Mini, i en delikat lysegrå farge.
Denne gangen ble jeg uendelig mye mer fornøyd enn sist, og er allerede i gang med neste 👍
Selvfølgelig har vi hatt årsmøte i tiaralosjen i år også. Fabelaktig trivelig samling med de skjønneste jentene, selv om vi bare hadde oppmøte på 80% denne gangen. For å bøte på det tok vi grep, så det “offisielle” årsmøtebildet inneholder alle 👑
Også været slo til, ingen selvfølge her i trønderland. Du store allverdens min, så kjekt vi hadde det!
Det var servering fra morgen til kveld, mengder av kudos til vertskapet! Iskald jordbærdrikk og frukt passet godt ute i sola.
Gry Hege og Tone i solveggen, her manglet det ikke på samtaleemner og gjøremål.
Anita studerer German Short Rows og var et eneste stort glis etter vellykket halsutringing på nytt strikketøy.
Dette tror jeg er det mest delikate og innholdsrike ostebordet jeg har sett, det var så godt!
Gry Hege imponerte med sine kunstverk også denne helgen. Konsentrert og stødig penselføring og fantastiske resultater.
Her er et lite utsnitt av ett maleri av oss i losjen – jeg har fått strikkegenser på, jeg er visst beryktet for å stille i slikt alltid 😀 Dette bildet blir sikkert presentert i sin helhet litt senere. Fra venstre: Anita, Tone, Gry Hege og meg. I treet henger Margot. Tror jeg.
Dette er en aldri så liten tilståelse; ikke alt vi spiste (og drakk) var på lista over helsekost … Denne fantastiske kaka ble nok ikke spist helt opp, og bra er vel det. Bakt av datter i huset og pyntet til overdådighet av Tone og Anita.
På den produktive siden fikk jeg hjelp til å skjære ribb, det var etterlengtet, for jeg har ikke helt skjønt greia tidligere. Det ble også klipping av mønster og stoff til t-skjorte (Runi)
Og her er det ferdige resultatet. Ganske fornøyd 👍
Årsmøtet gikk som vanlig alt for fort. Og det viser jeg til stadighet at det er vanskelig å få samlet alle på én gang. Kanskje det er derfor vi setter så stor pris på de få treffene vi greier å få til. Jeg gleder meg hvertfall allerede til neste gang.
