Tilværelsen med småhustri’ senhøst ute og deilig varme inne er ikke så verst altså! Med verdens beste lille kompis som selskap.
Søndag kom regnet. Jeg er en sucker for regnvær, men han der kompisen er ikke like begeistret. Dermed må turene våre deles litt opp i lyst og må. Vi blir stort sett enige gjennom heftig kompromissing; jeg må stå opp om morran og Lukas må ut i regnet på ettermiddagen 🙂
Dagene på hytta fylles etter innfallsmetoden, både når det gjelder måltider, søvn og gjøremål.
Lørdag fikk jeg et innfall om å ha rekeaften for én, søndag ble det biffmiddag. 
Skal man først avspasere en bråte med plusstimer så må jo dette være måten å gjøre det på.
Jeg har fått en morsom liten fjernkontroll til speilreflekskameraet mitt, og skal det bli bilder av en hytteturist på aleneferie må man ty til sånt.
Strikketøyet er aldri langt unna, selv om jeg gjerne skulle hatt litt større produksjonsfart akkurat nå – jeg har så mange ideer og planer, men så alt for lite tid …
De knappene jeg kjøpte skal nok få plagg å bo på etter hvert. Men nå har faktisk pappa svingt seg rundt og lett opp sin samling mynter.
Og tenk, han har laget ettøringknapper i fleng til meg! Så de kommende strikkeprosjektene burde helst vært ferdige i går. Jeg er ivrig nå, altså 🙂 Disse knappene er flate og det går helt fint til det jeg skal bruke dem til.
Kos deg med myntknappene. Jeg er spent på å se hvor de blir montert.
Det er forresten mere der de kommer fra 😉
Jøss, det var snilt av pappa, ja! Artig. 🙂
Så koselig du har det Grete! Skjønner godt at du nyter dagene ☺ Og sånne knapper må jeg få oppskriften på
Ja, pappa er både snill og dyktig! Dette ble skikkelig artige greier. Anita; de større knappene (som er presset konkave) har jeg kjøpt fra gårdsbutikken til Folk og Fe. Ettøringene er det pappa som står for og du skal ikke se bort fra at vi kan lage noen til deg også. Jeg skulle veldig gjerne hatt oppskriften på den nydelige hverdagsjakka du viste frem for en tid siden … byttehandel? 😉