… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg føler nesten at jeg er ferdig med julevasken allerede, men jeg må kanskje begrense det til vårrengjøring likevel da. Deilig at sola er tilbake igjen og at nypussede vinduer kommer litt mer til sin rett enn de gjorde under forrige ukes snøstormer!
Nå er vi omsider i mål – tvillingene ble konfirmert i går. En flott seremoni i Olavshallen markerte slutten på vårens kurs. Etterpå samlet vi familien og våre gode venner på haugen til selskap med lunsj og søtsaker. Værgudene var absolutt ikke på vårt lag, men det ble hjemmeseier likevel! Tusen takk til alle som var med oss og markerte dagen, til alle som har sendt hilsener og gaver til guttene og ikke minst til alle som hjalp til med forberedelsene og oppryddingen etterpå! Her er et knippe bilder som forteller historien om dagen da våre kjære ungdommer trådte inn i de voksnes rekker. Gratulerer med dagen, Tobias og Sondre.
Slik så det ut i hagen da vi skulle dra til konfirmasjonsseremonien. Til og med Lukas er skeptisk til fest utendørs i dette været …
Men bordene ble dekket og pyntet, maten kom på plass og varmelampene sørget for levelig temperatur i det langstrakte teltet.
Våre nære og kjære så ut til å kose seg rundt bordet med mat og drikke. Taler ble det også.
Olav flankert av sine vakre søstre og mor, alle i trønderbunad.
Konfirmantene spilte et par knalltøffe låter for gjestene sine.
Ida Sofie stolt og superfin i bunaden sin sammen med Oa med den vakre sunnmørsbunaden. Vakre jenter, ikke sant?!
Tobias i skogkanten – nykonfirmert og fotografert av en uendelig stolt mamma.
Sondre stilte også opp til fotografering i mammas favorittområde. Er det rart jeg er kry av disse gutta?
Igjen takker jeg dere alle, både familen med tanter, onkler, besteforeldre, søsken, søskenbarn, faddere og venner. Dette ble en opplevelse å minnes med stor glede ♥
Noen ganger er øyeblikket så veldig verdt å ta vare på. Sånn som dette, en skikkelig sommeraktig kveld i april, før den siste vinteren kom og tok oss igjen.
Ja, hurra – nå er mai kommet. April har lagt igjen sin (forhåpentligvis siste) hilsen til oss – mens vi planlegger konfirmasjon.
Det var ikke akkurat disse omgivelsene vi så for oss for partyteltet som skal huse gjestene til konfirmasjonsfesten …
Vi har vært på konsert med Spyro Gyra på Dokkhuset. Bandet har holdt det gående i hele 40 år, og både Olav og jeg har jevnlig hatt dem på spillelistene våre. Med to musikkinteresserte gutter i huset fant vi ut at dette kunne bli en opplevelse for hele familien. Og det ble det i høyeste grad! Fantastisk gode musikere med en spilleglede og entusiasme utover det normale laget et nydelig show som kalte på både gåsehud, latter og skikkelig la seg rive med-stemning. At vi fikk plasser på første rad gjorde opplevelsen helmaks 🙂
Bassist Scott Ambush og trommeslager Lee Pearson hadde hver sine fabealktige solo-stunts som overgikk i alle fall alt jeg har opplevd live på så nært hold. Virkelig en artig kveld og opplevelse for hele familien midt i konfirmasjonsforberedelsene.
Ida Sofie er og blir en solstråle! Nå har hun også kommet til at det er greit å bli fotografert, og poserer villig vekk for bestemor. Gleder meg til å se deg snart igjen, litjpia vårres!
Jeg ønsker meg hespetre og nøstemaskin. Jeg bare MÅ ha det, altså. De lekreste garnkvalitetene kommer i hesper og det er jo nesten helligbrøde å ikke lage finfine nøster på skikkelig vis av dem…
Jeg fikk virkelig kjørt gjennom en del garn på slike da jeg var på strikketreffet, så nå har jakten på gode (nok) og billige (nok) utgaver av mine to ønskehjelpemidler.
Nå haster det foråvidt ikke så voldsomt da. Jeg har jo kjøpestopp på garn fortsatt. Men det hadde jaggu passet godt å få dette som gave. Kanskje sammen med noe av drømmegarnet – hint-hint 😉
Jeg må si at jeg er ekstremt fornøyd med siste jakkeprosjekt, min rød/grå sinnasaujakke. Så tynn-tynt ullgarn er jo både utrolig lett og varmer samtidig akkurat passe. Dermed har jeg en jakke for de litt lysere årstider som ikke alltid er så varme som vi tror.
Jeg var ikke kjempehappy med de røde hjerteknappene, men jeg måtte bare kjøpe dem av noen vektige grunner; 1) jeg elsker hjerter, 2) butikkene jeg var innom hadde ikke noe bedre og 3) jeg klarte ikke å vente lenger med å få tatt jakka i bruk.
Nå har jeg byttet til metall-hjerteknapper i stedet, de ble kjempesøte på jakka – som fikk omtrent dobbel vekt etterpå, haha!
Jeg har ikke strikket det større området med ensfarget nederst på jakka og ermene, det ble jevne striper hele veien. For meg funker det utmerket. Mulig jeg fortsatt angrer på at jeg ikke lot sauene få rød bakgrunn… men det kan jo alltids bli en jakke til!
Jeg ser at bildene mine spriker i alle retninger fargemessig, jeg må nok skjerpe meg litt og ta flere bilder i dagslys og gjerne utendørs, i alle fall når målet er å vise frem friske farger. Nå blir det innspurt til konfirmasjonen til tvillingene på lørdag, så veldig mange flere strikkeprosjekter blir neppe ferdig før den tid 🙂
Morkler er fantastisk gode matsopper. Jeg tør ikke plukke disse selv, de har svært giftige dobbeltgjengere og sånt tar jeg selvfølgelig ikke sjansen på. Men vår gode venn Bernhard har rikelig med kunnskap og tilgang til godsakene. I tillegg er han flink til å tørke og konservere sopp og så snill at han lar oss få smaksprøver. Disse soppene er siste rest av et glass vi fikk i gave i fjor og de er nå fortært i en nydelig soppsaus vi laget sammen en kyllingmiddag. Namnam!
Vi får glede oss til sensommer og høst og håpe at vi finner masse av de soppene vi kjenner og kan lagre til god vintermat selv.
Jeg har vel nevnt tidligere at jeg har nådd en slags metning når det gjelder Marius-strikk, ikke minst fordi det brukes så alt for mye på alt mulig (mobildeksler, kopper, potteskjulere og til og med rundt trestammer og sykler) som ikke har noe med strikking av nyttige plagg å gjøre (etter min mening, da). Strikk til dyr har jeg også vært litt tilbakeholden med å bejuble, mest fordi det som oftest er unødvendig. Hederlige unntak er selvsagt dekken til hunder som ikke har pels for forholdene her i nord, eller til pingvinene som utsettes for våre forferdelige oljesøl og forurensing. Men så er det altså noen som strikker aldeles bedårende små gensere og setter på de mest nusselige av vårens skapninger – lammene. Jeg ble litt sjarmert, må jeg tilstå. Selv om lam strengt tatt kanskje ikke trenger ullgenser. Halloo? Lam? Ull?
