Kulturskolen i Trondheim kommune fyller 40 år i år, og det skal være en hel serie med konserter og markeringer i den anledning. I kveld var det blåserne, Storkorps, som inviterte til en festlig aften og de hadde med seg en del gjestemusikere. Sondre var hentet inn som eneste gitarist til forestillingen og spilte sammen med kulturskolens eget storband. Det er jo en viss schwung over en konsert i selveste Olavshallen da, selv om dette var Lillesalen. Kveldens beste nummer, uten tvil! Kjempeartig å høre – nå gleder vi oss til enda større arrangementer utover høsten.
Kulturskolens storband rigger seg til for en lydopplevelse
Når venner med barn har lyst å finne på noe en lørdag så er en tur i marka ypperlig. Lukas er jo ikke tung å be, og med helt okei høstvær fikk vi en knallfin tur til Estenstadhytta på formiddagen. Hunden ble liggende flatt i seks timer etterpå – spørs om vi må skjerpe turmusklene litt alle mann 🙂
Maja, Julia og Martin med skillingsboller på EstenstadhyttaHvor ble turkameratene av da, tro …?
Min kusine Marianne har en liten dvergpinscherfamilie boende sammen med seg. Disse små sjarmtrollene har ikke så mye pels å varme seg i på kalde vinterdager og hun ønsket seg strikkeplagg til dem. Jeg har aldri strikket til hunder før (min lille pelsdott vil absolutt ikke ha på seg noe, han rygger i rekordfart bare jeg prøver å nærme meg refleksvesten, liksom) så det var en morsom utfordring – både å få til et plagg som ser okei ut på en hund og å få det til å passe med målene når hundene bor 500 kilometer unna og ikke kunne stille til prøving underveis.
To prøvegensere ferdig, én på pinneneDen tredje er ferdig, ble ikke flettene fine …?
Jeg fant noen oppskrifter på nett, noen i bøker, litt restegarn i kista og kastet meg med liv og lyst ut i prosjektet. De første prøvegenserne ble sendt avgårde i posten noen dager senere, og de første bildene av sjarmører i pels – med genser – har ankommet. Her kan resultatet beundres, Billy er modell:
Vakker liten Billy-gutt kan holde seg varm med mariusgenser
Noen bittesmå greier kan jammen skape mye glede. Jeg fikk pakke i posten med disse sjarmerende små maskemarkørene her om dagen, og dem ble jeg kjempeglad for. Og så fulgte det jammen med en liten håndskrevet lapp fra butikkeieren – jeg sjarmeres i senk av sånne søte gester! I dag passer det godt å bruke disse markørene, noen dager trenger man liksom et mantra …
Keep calm an knit on – og de søteste hjerteneEn kjapp og sjarmerende hilsen som varmer
Det er ikke alltid så mye som skal til for å gjøre en dag litt lysere!
Tenk at vi fikk besøk av Ida midt på en tirsdag! Det var både uventet og veldig koselig. Vi tilbrakte et par timer i full fart på haugen med pannekaker, kos og leik. Lukas fikk som vanlig mer kos enn han ba om, og vi andre fikk nyte opptil flere konserter fra prinsessen bak det rosa pianoet. Sees snart igjen, lille venn!
Fredrik fyller 25 år i dag, det er bare helt utrolig at det har gått så mange år siden den vesle klumpen dukket opp i livet mitt. Gratulerer så masse med dagen, Tarzan-min!
Fredrik flankert av sine småbrødre for mange-mange år sidenTo glade kompiser på Fredrik sin to-årsdag
Gratulerer også til Christian som fylte 26 i går, det er to staute karer nå, som den gang da …
Det har vært en typisk høsthelg, dette. Ingenting på programmet, regntungt og halvmørkt ute, mye sofa, mye strikking, mye te, mye fyr i peisen. Sånt er deilig og noe jeg virkelig setter pris på å nyte – fordi det er så sjeldent.
Små, kjappe strikkearbeider fullført i helgenSånn ser det nesten alltid ut rundt meg …
Det nærmeste jeg kom arbeid denne helgen var turene med Lukas – ja, og så har jeg stappet bær, sukker og sprit i glass som skal bli til årets julelikører. Namnam! 🙂
Lukas trives i høstskogen, her fant han igjen drikkekulpen sinTre likører til jul i år – blåbær, tyttebær og multe
Det tenkte jeg jo ikke på – at striesekk over epletreet kunne bli så skjebnesvangert! Jeg ville jo bare prøve å berge den stakkars busken fra å bli rådyrmat. Sekken oppførte seg som et seil i den kraftige høstvinden som herjet kysten i går, så treet knelte rett og slett fullstendig. Pappa har vært redningsmann og foretatt spjelk & strekk. Det er håp om at stammen ikke var knekt, så jeg krysser bare fingre og håper det beste.
Godt innpakket, godt fotfeste og heftig bardunering
Utrolig grønt gress fortsatt, forresten. Tenke seg til at snøen lå der for bare en uke siden …
I riktig gamle dager, da jeg begynte mitt liv på nettet, da dukket en vakker dag behovet for å skille mellom jobb- og privatepost opp. Heldig som jeg var kunne jeg gjennom jobben nesten velge og vrake blant all verdens akronymer og nicknames. Valget falt på pia – privat internett-adresse. Dermed ble dette mitt alter ego i så mange sammenhenger der jeg kunne reise inkognito, så å si. Epostadressen er forlengst borte, men navnet henger fortsatt med. Mange kaller meg til og med pia fortsatt. Så da jeg oppdaget denne (litt slemme) taggingen syntes jeg den var litt søt. Og så er det jo helt sant – jeg er snill.
Jeg kunne strikket over alt, hele tiden, tror jeg. Noen ganger mens jeg sitter på jobb må jeg fnise litt av meg selv når jeg tenker at jeg like gjerne kunne dratt frem strikketøyet mens jeg venter på installasjon av en server, gjør en eller annen filoverføring, sitter i et møte der jeg ellers bare skal lytte … Jeg tror nok det ville bli sett litt rart på meg om jeg skulle strikke på jobb altså. Men lysten er der, alltid. Det vises i grunnen på fingrene mine at jeg holder på med dette, hullet i pekefingeren nekter å gro og jeg holder det vel vedlike på en måte …
Ikke bare ett, men TO hull faktisk. Ekkelt når pinnen smetter inn i sprekken der …
Med min utrolige flaks fikk jeg nylig oppdrag som modellstrikker for Du store alpakka – kjempespennende. Det er bare så fantastisk deilig å strikke med de garntypene deres. Denne gangen fikk jeg tilsendt Baby Silk, det har jeg ikke prøvd tidligere. Selv om jeg nå strikker for andre, så er det ingen tvil om at jeg kommer til å shoppe dette garnet til eget bruk ganske snart. Jeg er på utkikk etter et passende plagg til meg selv som jeg skal bruke garnet til.
Nå gleder jeg meg til Nasjonal strikkekveld på tv neste uke (særlig at jeg får se det på en fredagskveld med familien …) og kanskje enda en dose inspirasjon?
