Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Å, som jeg koser meg med vedfyring! Og så koste jeg meg innmari med boka Hel Ved – den var faktisk greit lesbar på mange nivåer. Jeg tar meg i det når jeg fyrer, tenker både på hvor tørr veden er, hva slags treslag, lengde og snittflater. Det verste (nesten) er at jeg kjenner igjen vedskiene. Sannelig gir arbeid med ved tid til å synke inn i egne tanker. Hver vedski er håndtert et utall ganger før den havner i peisen, og får meg til å huske dager med sol og regn, svette og slit, kos og musikk på øret. Jeg husker hvor vedkløyveren sto, hvor ivrig jeg var etter å bli ferdig med enda en haug med kubber. Ifølge ved-boka er det ideelt å ta ned vedskogen på etterjulsvinteren, men for oss passer det sjelden. Så er vi heller ikke avhengige av å ha årets ved tørr til første vinter.

Nå gleder jeg meg til å ta fatt på nye vedprosjekter. Både hjemme og på hytta skal det felles en del trær, så vedlageret sikres for flere vintre. Men det skal få lov å være fyringssesong enda en stund, det er mange kjente pinner som skal bli til aske her før det blir krafsing i jord og potter og varme i solstrålene. Det er lov å glede seg litt til våren, vettu!

NRK hadde i fjor en konkurranse der de kåret landets fineste bokhylle. Vinneren ble Maria Hjelle som virkelig har en imponerende flott bokhylle. Hun vant sin egen kroppshøyde i bøker. Maria er 1.65 høy og fikk 63 nye bøker. Jeg ville helt sikkert blitt kjempeglad for en sånn mengde og regner med vinneren også ble det.

Bildene som ble sendt inn er lagt ut på flickr, det er jammen ganske ymse hvordan folk oppbevarer bøkene sine. Det som er ganske slående er at mange synes bøkene er mye viktigere enn hvordan det ser ut, sånn helhetlig. Man trenger sikkert ikke ha sans for estetikk selv om man har leselyst. Jeg er kjempehappy med hyllene mine både her hjemme og på hytta, og er på det nærmeste i mål med katalogiseringen også. Nå må vi sette i gang litt tankearbeid for å planlegge neste utvidelse – jeg må nok innrømme at jeg neppe kommer til å slutte å kjøpe bøker og lese i nærmeste fremtid.

En av de mer oppfinnsomme fra bokhyllekonkurransen

Det høres ut som en skrekkelig lidelse, ikke sant? Det er da også navnet på det å være redd for fredag den 13. Nå er ikke jeg spesielt overtroisk, så jeg tror nok dagen vil forløpe omtrent som en annen. Bortsett fra at det er vinter, mye snø og fryktelig glatte veier, så frykter jeg ikke datoen. Det er mulig jeg trodde at jeg utfordret skjebnen da jeg en gang som barn valgte meg lykketallet 13. Det har jeg holdt på siden – hvis jeg må velge et tall, liksom. Men jeg har aldri verken vunnet eller tapt noe på grunn av tallet. Den største ulykken her hjemme blir antagelig for Lukas som må være hjemme alene mens jeg er på jobb. Så tvi-tvi, bank i bordet og alt det der – ha en fin dag!

Det snør, det snør! Det er nesten vilt, sånn som det snør. For en gangs skyld bestemte jeg meg for å ta med kamera ut og få noen skikkelige snø og lys i mørket-bilder. Men hvor er kameraet?! Den første hektiske leteaksjonen (fullt påkledd med tjukk jakke og støvler) ga ikke noe resultat, så den ble avblåst og bildene ble tatt med lillekameraet i steden.

Vel, hvis jeg ikke finner speilrefleksen snart, så får dette bildet representere vinterhuset for en stund. Kanskje jeg har glemt det på hytta? Jeg må lete litt mer…

Jeg har vært  på jobb et par dager igjen, det er kjempedeilig å komme i gang! Men jeg merker at kroppen ikke er helt med på alle krumspring ennå, så de få timene jeg har til rådighet får klare seg enda en stund. Det er imidlertid enda deiligere å innta sofakroken når jeg vet jeg har gjort litt nytte for meg. I dag har det snødd i søkk og kav, gårdsplassen er måket og frest flere ganger (ikke av meg altså, det har pappa og Olav tatt seg av) og parabolantenna har bukket under for snømengden. Lukas og jeg måtte nesten vasse i djupsnø enda turen vår gikk gatelangs, vi var søkkvåte begge to da vi kom inn. Da var det godt med fyr i peisen for mor og tørrfisk på skinnet for hunden!

Lurvepels Søkkvåt med tørrfisken sin – ikke forstyrr!

Jeg har omsider kommet i gang med å registrere bøkene mine. Etter tips fra en venn har jeg registrert meg på bokelskere.no og det var akkurat det rette for meg. Jeg har tidligere prøvd meg på både regneark, lister og databaser uten å komme i mål. Nå har jeg kommet et godt stykke på vei, og det går som en lek. Alle bøkene på hytta er behørig katalogisert. Jeg har også fotgrafert omslag der dette ikke fantes fra før, og begynner å bli en kløpper til å lese og kjenne igjen ISBN-nummer. Nå står samlingen hjemme for tur, og jeg gleder meg til å få en skikkelig oversikt over bøkene mine! Om du lurer, så anbefaler jeg altså bokelskere.no på det varmeste. Det er på en måte Facebook for bokormer

PS – Profilen min er åpen for en titt også om du ikke er medlem selv: bokelskere.no/greted

… og det er skikkelig dårlig gjort altså. Her klatrer man etter alle kunstens regler, men tørrfisken får man ikke tak i… Men så er det fest når det er utdeling da. Enkelt å få også, det er bare å sitte veldig pent og se veldig søt ut

Blir det noen servering her snart...?

Lukas og jeg kom til Solfang i dag. Vi var så heldige at vi fikk skyss med mamma og pappa, så nå skal vi kose oss her noen dager. Vi har fyrt grundig i peisen, for selv frostfri hytte er ganske kald – det var 6 grader inne da vi kom. Nå har vi for lengst passert 20-tallet og gleder oss til å sove, spise, snuse og slappe av. Vi skal rydde litt etter Dagmar, men hun ser ikke ut til å ha gjort mye ugagn her – bare røsket litt i utemøblene. Jeg tipper Lukas gleder seg til å få løpe litt fritt i fjæra og skogen, selv om han er et skikkelig murmeldyr foran peisen!

Lukas har inntatt horisontalposisjon foran peisen

I fjor sommer fikk vi ikke sild. På en av fisketurene fikk vi to stykker, det er ikke akkurat noe å salte ned til julesild. Men det finnes sild – eller fantes – i sjøen. Se bare her:

Fryktelig mye sild – som vi ikke fikk på hekla i fjor... (Bilde fra Dagbladet)

Får håpe en del av disse fikk sildebarn som vokser seg passe store til den nye sesongen i sommer.

Første arbeidsdag. På veldig lenge. Etter en tur til legen har jeg nå startet på turen tilbake til jobb. Det blir riktignok bare noen timer i uka den første tiden, men nå gleder jeg meg til å ta fatt på vettuge oppgaver igjen.

Fredrik og Ida har vært her siden i fjor, de reiste i dag igjen. Vi har kost oss masse med både aking, bading og en uhorvelig mengde mat. Like greit at den der havrelefsa og striskjorta er på plass nå.

Lukas, Sondre og Ida på toppen av snøhula

Tobias, Ida og Fredrik leker i snøen