Grete – Page 53 – SKRIBLERIER FRA GRETES HODE

Snart advent

I kveld var det ganske førjulsstemningsfullt på haugen, med hvitkledde trær og snødempet stillhet. Tiden løper så alt for fort i år …

Denne buketten med hemmelighetsfulle jenter inntok Trondheim på lørdag formiddag. Der holdt vi oss i skjul mens vi lekte turister, gikk på shopping og spiste lunsj.

I dag er det nemlig bursdagen til skjønneste Tone, og jeg var så heldig å få lov å være med på tidenes overraskelsesfest i helgen.

For å hedre jubilanten på den beste måten vi kunne komme på ble Tiaralosjen innstiftet, nærmere bestemt Tones Tiaralosje sjøh. Med ordensbånd og pynt, tiara og champagne, ble vi foreviget og behørig innrammet. Bildet ble overrakt på festen, som Tone visste absolutt null & niks om på forhånd.

Det var fabelaktig artig å få lov å være med på dette, disse herlige jentene er de beste av de beste, mine likesinnede når det gjelder strikking og håndarbeid og jammen når det gjelder humor & humør også. Jeg føler meg så privilegert som får henge med dere!

♥️ Gratulerer med runddagen, Tone! ♥️

Æ like regn

Det har vært bikkjekaldt i lang tid, en ørliten antydning til snø og litt mer enn en antydning glatt. Nå har vi fått regn, og rar som jeg er så synes jeg det er helt ålreit. Jeg har også bestemt meg for å kaste de utslitte gammelstøvlene, og har investert i nye:

Og mens jeg var i gang så kjøpte jeg også regnjakken fra Ilse Jacobsen som jeg har hatt lyst på kjempelenge. Hvilken farge? Gjett da! 😀

Save

Lappeteppe

I den minst strikkeproduktive perioden jeg kan huske å ha hatt noen gang har jeg faktisk funnet frem lappene og restegarnet som skal bli til slumreteppet mitt. Veksling mellom å strikke en lapp og å sy den sammen med resten passer godt nå som fritiden er litt oppstykket.
I tillegg har det vært skikkelig kaldt en god stund, så motivasjonen for å skaffe et deilig teppe er stor. Også skrivemessig er det ganske bom stopp, skulle nesten tro jeg har produsert dette stykket poesi selv …

Småtrollene

Jeg savner dere så innmari, småtrollene i nord. Det er fint å få tilsendt bilder. Ida har mistet enda en melketann, mens Ive fortsatt venter på å få tenner.

Ganske stolt skolejente som sendte bilde til bestemor etter dramatisk tanntrekking.

Og solstrålen Ive spanderer det største smilet til fotografen ♥

Fiskesuppe til kollegaene

Med novembermørke og vinter i anmarsj finnes det nesten ikke noe bedre enn god, varm suppe. Og siden jeg er så heldig å ha oppskrift på verdens beste fiskesuppe tenkte jeg det var en passe anledning til å muntre opp gutta på jobben. Denne gangen inviterte vi like godt hele etasjen, i tillegg til våre nærmeste samarbeidende kollegaer i andre avdelinger, så det ble dekket måltid til 28 personer.

Som alltid når vi lager mat sammen, så var også hjelpsomheten stor denne gangen. Kurosh var røremester mens den gode krafta putret i kjelen.

Morten og Helga sto for “juksa litt” og kokte opp vann i vannkokeren for å få ting til å gå litt raskere. Lurt, faktisk.

Det gikk helt fint å dekke bord til så mange i spisearealet vårt, alle fikk sitte ved samme bord.

Maten smakte aldeles utmerket, og det ble nok – det er jo det viktigste.

Og praten gikk lett rundt bordet også i kveld, artig når det faller i smak det som serveres. Avslutningen på måltidet var sjokolademousse, jeg tror det også smakte.

Etter opprydding trasket vi inn til sentrum for et par omganger bowling – jeg nøyde meg med å se på, men artig det og 🙂

Bindingskorga

Dette er virkelig en skatt. Bindingskorga hennes svigermor, med navn og årstall – hun har fått den som seksåring! Jeg tenker hun var snar til å lære seg strikkekunsten som første jente i familien oppi Brennåsen. Vi må prøve å finne mer av historien bak denne vakre, gamle trebutten.

Vottene som ligger oppi er mine prøvekluter på oppskriften i boka Selbuvotter; Herrevott med vottros etter Ingeborg Evjen Brennås, svigermors mor som helt sikkert var involvert i overrekkelse av bindingskorga i 1937. Kjenner at jeg blir både imponert og stolt og rørt av dette. ♥

Save

Selbuvotter som terapi

Jeg har aldri vært noen vottestrikker, men nå har jeg kjøpt boka Selbuvotter av Anne Bårdsgård. Det er flere grunner til det – det blir nesten litt terapi i denne boka.
De siste ukene har jeg vært ganske utenfor meg selv, etter at svigermor døde og hverdagene ble så annerledes. Jeg har ikke greid å strikke, og bare det er jo en merkelig sak til meg å være. Svigermor var ekte selbudråk og strikket både på innpust og utpust, for å si det sånn. Selbuvotter, selbustrømper, babyklær – det strømmet frem fra hennes flittige fingre. De ulike rosene og mønstrene hadde hun i hodet og strikkingen foregikk på en (for meg) forunderlig måte med trådene på både høyre og venstre fingre.

Jeg har hørt mye skryt av boka, og ettersom jeg bare sporadisk har strikket slike ting tenkte jeg at det kunne være en kjekk sporveksling i disse tider. Noen må jo holde denne tradisjonen i gang i familien også. Og attpåtil har jeg fått spørsmål fra en venn av en venninne om nettopp selbuvotter, så da satser jeg på å komme tilbake i mitt normale gjenge en gang i løpet av høsten.

Smaken av høst

Det ble en forkortet og annerledes høstferie i år. Men likevel fikk jeg klemt inn ganske mye på de få dagene jeg tok meg tid til. Været har vært ubegripelig vakkert i lang tid, så jeg burde nok hatt flere bilder. Dessverre har ikke sinnsstemningen passet med omgivelsene hele tiden, men noen minner har det da blitt.

Ferien startet med superjentene samlet på Solfang. Utrolig deilig, avslappende og morsomt å koble av med dere altså!

Det ble mye matlaging i fokus, og med Trine som primus motor ble det en brukbar soppfangst både til middags og til frysing/tørking.

Ida kom på bestemorbesøk på sin aller første skoleferie. Det er ikke så mange steder man kan bruke rulleskøyter på Vikan, men verandaen var stor nok til noen prøverunder.

Så fikk mamma og jeg tid til en tur til Rørvik og besøk hos Fredrik og Ingrid. Ive sjarmerte oss i senk, men ville absolutt ikke kose i fanget på oss fremmede … Nuskat likevel da ♥

Lukas og jeg koste oss på mange korte og lange turer, han er som alltid veldig interessert i snusing på stort og smått.

Frostrøyken lå tungt om morgenen, det var rim på bakken og glatte veier. Men så vakkert og så godt å få noen dager i paradiset mitt. Satser på flere muligheter til namdalsrekreasjon om ikke alt for lenge.