Bøkene om ham, altså! Han finnes jo ikke, liksom. Etter at jeg oppdaget Lee Child sin actionhelt har jeg blitt hekta og jeg tror jeg har (og har lest) alle bøkene om Jack Reacher, i alle fall de som er kommet på norsk. Utsagnet i tittelen er forøvrig stjålet fra Bill Clinton, så jeg er i noenlunde godt selskap når jeg liker-slash-elsker Jack’ern.
Man blir ganske godt kjent med helten gjennom bøkene. Han har aldri hatt noe egentlig hjem, ettersom han vokste opp med en far som ble forflyttet rundt i det militære systemet, verden over. Jacks mor var fransk. Jack startet sin egen militære karriere som 18-åring og endte opp som major i militærpolitiet, han tjenestegjorde i 13 år. Av ymse årsaker forlot han yrket sitt og bor nå ingen steder – han farter rundt etter innfallsmetoden, jobber litt, reiser uten bagasje (bortsett fra tannbørsten, som forøvrig er sammenleggbar) og kaster klærne sine hver gang han kjøper nye. Han er en svær kar, og det gjør det litt pussig for oss som kjenner ham å tenke på at Tom Cruise skal spille Reacher i filmen etter boken Ett skudd som etter sigende kommer snart. Jack er 195 cm høy, lille Tom er vel én-noen-og-sytti. Men pyttsann – jeg skal se filmen også jeg. Enn så lenge – om du var i tvil – så anbefaler jeg masse god lesing!
… men ganske morsom likevel, ikke sant? Bokstøtte til noen få bøker, ikke så dumt på hylla på soverommet der faktisk de fleste bøkene leses. Bokstøtta er laget av ARTORI Design og kjøpt via Amazon.
I Stockholm finnes det en bitteliten skulptur i Bollhustäppan i Gamla stan. Jeg har aldri sett den, men neste gang jeg er i Stockholm står den på planen for et besøk. Skulpturen er bare 15 cm høy og regnes som den minste i Sverige. Jeg ble oppmerksom på den gjennom en beskrivelse i en krimbok:
EN ENSOM GUTT i jern, bare femten centimeter høy, sitter med armene rundt de opptrukne beina sine i bakgården til Finska kyrkan i Gamla Stan. [ … ] Alle tre står tause og ser på den lille gutten i jern, Stockholms minste offisielle kunstverk. Joona bøyer seg fram og klapper det blanke hodet på figuren. Metallet har kroppsvarme etter en dag i sola.
Nysgjerrig som jeg er måtte jeg jo lete opp litt informasjon om denne Pojke som tittar på månen eller Järnpojken.
Pojke som tittar på månen är Sveriges minsta offentliga skulptur. Verket bygger på en av konstnärens barndomsupplevelser; när Liss Eriksson inte kunde sova satt han hopkrupen i sin säng och tittade ut genom fönstret på månen. Skulpturens formspråk är stiliserat. Återhållsamheten i formen kontrasteras av värmen i uttrycket.
Detta är nog ett av stadens mest omtyckta verk. Den lille pojken verkar väcka ömhetskänslor hos betraktarna. Det har förekommit att folk stickat både halsduk och mössa till skulpturen och huvudet börjar bli blankt av alla välmenande klappar.
Sånt kan man altså ramle borti bare fordi man er bokorm, de mest uventede fakta dukker opp innimellom. Enda en god grunn til å stupe ut i bøkenes verden! Boken (Paganinikontrakten av Lars Kepler) var spennende den, selv om skulpturen ikke hadde noe med handlingen å gjøre.
Jeg er en skikkelig sucker for krim. Film, tv og bøker – bring it on! Nå som påsken nylig er overstått har jeg selvsagt lest en drøss med krimbøker. Men jeg begrenser meg ikke til påska, hånei! Så snart jeg oppdager en ny bok av en av mine favoritter er det shop-shop. Og når jeg oppdager en helt ny (for meg) forfatter der jeg kan fråtse i 3-4 uleste perler, ja da er opptil flere uker reddet.
Mulig jeg er litt treg av meg (uten at noen blir overrasket av akkurat det) men jeg har altså akkurat oppdaget to nye knallbra krimforfattere. Jeg starter med den danske.
Jussi Adler Olsen har skrevet bøker lenge. Men det var hans bøker om etterforskeren Carl Mørck og Avdeling Q som fanget min oppmerksomhet nå i vår. På et blunk hadde jeg lest de tre første; Kvinnen i buret, Fasandreperne og Flaskepost fra P.
Jeg skal overhodet ikke røpe noe fra bøkene, annet enn et kort sitat fra Mørcks assistent Assad, som bringer en fabelaktig dimensjon av humor inn i de ellers tragiske historiene. Mulig du må bli litt kjent med ham for å forstå hvor morsom han er.
“Det er som sand på kamelrygg. Noen ganger det klør i ræva, andre ganger ikke. Spørs hvor tykk hud er”
Og så skal jeg bare si: Topp krim, for de som liker krim. Løp og kjøp, eller løp og lån! Nå går jeg og tripper mens jeg venter på Alfabethuset og Journal 64.
Og så over til svensken. Eller svenskene, må jeg vel si. Lars Kepler er et pseudonym for ekteparet Alexander Ahndoril og Alexandra Coelho (ja, hun måtte jo bli forfatter) Ahndoril som som skriver krim sammen. Jeg så et tv-program med dem og ble litt nysgjerrig.
Og jammen dukket den nyeste boka deres opp som månedens i bokklubben. Her har jeg altså startet i feil ende. Men det gjør antagelig ikke noe – selv om jeg skal lese de tidligere bøkene så snart jeg får dem i hus (Hypnotisøren og Paganinikontrakten). Jeg kan allikevel på det varmeste anbefale Ildvitnet.
En uhyggelig og spennende historie, med en etterforsker – Joona Linna – som (selvsagt) er litt ute å kjøre i sin formelle ansettelse, men som fremstår som usedvanlig sympatisk og naturlig nok eksepsjonelt dyktig. Bi-historien om hans person er også særdeles spennende. Det kan jeg like.
Jeg har forøvrig pløyd gjennom enda et par forfattere tidligere i vinter – Lee Child sine bøker om Reacher var litt mer actionpregede spenningshistorier, sånn James Bond møter Dirty Harry, kanskje. Men spennende og lesbare nok! Rekkefølge ikke veldig vesentlig – jeg leste sju på rappen: Fellen, Slakteren, Gjesten, Haikeren, Livvakten, Ett skudd, Hardt mot hardt.
Til slutt vil jeg nevne forfatteren Carl Hiaasen. Selv om navnet er norskaktig, så er dette en amerikansk forfatter. Han skriver spennende krim med en uovertruffen humor. Jeg leste to (lånte) på engelsk – Basket Case og Skinny Dip. Begge var veldig bra, den siste så midt i blinken for meg som det kan bli. Jeg leste at HBO har planer om å lage tv-serie av Skinny Dip – den gleder jeg meg til!
Det er ikke alltid ungene sprudler over å måtte gjøre lekser utover ettermiddagene – for å si det forsiktig. Og ærlig talt synes jeg det tidvis grenser til mishandling å forvente at lese- og lærelyst er på et fornuftig nivå etter en skoledag (les: arbeidsdag) på 6-8 timer. Det er da ikke noe mindre strev for skolebarn enn for en som er på jobb. Kjenn etter selv da – ville du brukt de første (eller de neste) timene du har fri etter jobb til å lære noe nytt som du må vise sjefen din i morgen?
Ett punkt på lekseplanen har vi likevel kommet rimelig greit gjennom, nemlig kravet om lesing. Så lenge tvillingene til en viss grad får velge lesestoff selv, så er de ganske aktive på den fronten. Og så er ikke jeg veldig tung å be når det gjelder å skaffe lesestoff. Veldig lett-bedt, faktisk. Her kommer en anbefaling for de som trenger egnet barne- og ungdomslesestoff; bokserien En pingles dagbok. Disse er lettleste, morsomme, litt barnslige (men til og med lesbare for voksne) og bittelitt illustrerte. Hittil har det kommet seks bøker i denne serien, som handler om Greg – skrevet i dagbokform. Les, lær og le – tre ting på én gang!
Det begynner å bli noen år siden jeg kjøpte nye briller – tre, for å være nøyaktig. De brillene er fortsatt gode de, men siden det er progressive glass i dem, så er de ikke like gode som lesebriller for en lese på senga-lesehest som meg. Der har jeg som regel brukt billigbriller og andre enstyrkebriller som har vært tilgjengelige. Olav fikk med et sånt par på kjøpet da han fikk nye briller, de passet utmerket til meg. Men du vet, ligge på puta og lese er ikke alltid det samme som å ligge helt i ro. En vakker dag var det en snuoperasjon som gjorde slutt på de gamle enstyrkebrillene. De ble så skjeve at jeg ikke klarer å plassere dem lenger…
Så da tok jeg en stor avgjørelse – nye sengebriller måtte til! Og igjen blir jeg litt forundret av prisen på ting. Jeg kjøpte altså helt nye briller, til den nette sum av 59 kroner. De gjør jobben, sitter godt og har riktig styrke. Hva i all verden er det brillebutikkene klarer å bruke så hinsides mye penger på ved tilpassing av briller? Jeg synes i alle fall disse er helt okei. Nå kan krimbøkene fortsatt slukes før sengetid.
Da jeg var gravid ble jeg mer lesehest enn noen gang. Jeg ville vite alt om det som foregikk i kroppen min, om babyens utvikling og om det å ha barn. Det ble kjøpt mange bøker, og jeg fikk også låne en del. Et av disse mesterverkene er “Ethvert Hjems Huslæge. Kortfattet Vejledning til Forstaaelse af Menneskets Sygdomme, med Anvisninger til disses Helbredelse. – Populært fremstillet af N.P.Høierup, Kjøbenhavn 1892.” – en bok som pappa har i samlingen sin. Om svangerskapet er det flerfoldige kapitler med tips, råd og datidens vitenskap. Et lite eksempel; legg merke til at man rådes til å unngå veddeløp og trapeskunst:
Uheldige Paavirkninger
Ligesaa ønskeligt som det er, at vedkommende ved at være fornuftig, ved at beherske sig selv og bestræbe sig for at være taalmodig, bidrager til, at hun i sit Hjem kan have en saa rolig og heldbringende Svangerskabstid som muligt, ligesaa nødvendig er det, at hun og hendes Paarørende ogsaa udenfor Hjemmet søge at undgaa alle Forhold og Optrin der kunne gøre et heftigt Indtryk paa Sindet; alt, hvad der spænder og hidser Nervesystemet, Væddeløb, Beridderforestillinger, halsbrækkende Trapetzkunstner, stærkt gribende Skuespil, store Folkestimler, støjende Forsamlinger, sildige Aftenselskaber og lignende bør saavidt muligt undgaas, medens det derimod kan være ganske gavnligt at adsprede Sindet lidt ved jævn, og rolig Omgang med gode Venner, smaa Udflukter i en smuk Natur o.s.v.
Der gives talrige Eksempler paa, at de uheldige Paavirkninger, som vi ovenfor have fremhævet, virkelig have framkaldt meget betænkelige Følger baade for Moder og Barn, uagtet det er bekendt, at ikke enhver, der bærer sig uforsigtigt og letsindigt ad, kommer galt afsted, idet mindste ikke paa en saadan Maade, at de selv kunne mærke det; men hvem tør vel indestaa for, at ikke mange sygelige Tilstande hos Barnet skyldes uheldige Indvirkninger under Fostertiden, selv om dette ikke ligefrem kan bevises.
Det mangler heller ikke på gode råd for husmoren i en del av de bøkene som skulle kunne kalles moderne. Et eksempel er en bok som jeg har, kjøpt i 1988 men skrevet i 1978. Der er det utallige tips til rutiner for matlaging og rengjøring av huset. I tillegg er det faktisk tips om hvordan man kan jukse med stryking av sengetøy – tenk det! Det smarte trikset er å brette laknene pent og legge dem nederst i lintøyskapet. Slik vil de bli nesten helt glatte innen tiden kommer for at akkurat disse laknene skal brukes. Jeg humrer og ler…!
Selvfølgelig legger boken grundig opp til at man skal være hjemme så lenge man har barn. Om det skrives på aldri så mange måter, så skinner det tydelig gjennom at bare mødre uten skikkelig samvittighet forlater hjemmet og overlater ungene til barnehager eller dagmammaer.
Vanlig skikk og bruk endrer seg – heldigvis! Til slutt noen ord om hva som forventes av husmoren (den hjemmeværende selvsagt) når mannen er på vei hjem fra jobb:
Forbered barna
Bruk noen minutter på å vaske barnas hender og fjes (dersom de er små), kam håret deres og skift klærne dersom de er skitne. Barna er hans små skatter, og de bør se slik ut.
Minimer all lyd
Tenk på om mannen din må kjøre i rushtrafikken. Når han kommer hjem, eliminer all lyd fra vaskemaskinen (selvsagt dersom denne står på). Oppfordre barna til å være stille når han kommer. La dem bråke litt på forhånd, slik at de får det ut av systemet sitt.
Verden går fremover, den har ikke noe annet sted å gå – sa Flettfrid Andresen. Det er ganske rart å tenke på hvor opplyst og oppdatert vi følte oss for 10-20-30 år siden og hvor hjelpeløst bakstreversk mye av dette fremstår i dag. At til og med bøker om livets gang, svangerskap og fødsel kan fremstå så fullstendig utdaterte etter bare én generasjon.
PS – natt til i dag brukte jeg til å stå opp annenhver time for å spy. Skulle ønske jeg var liten og hadde en husmormamma som kunne trøste og tørke tårer når jeg er syk. I alle fall når det skjer midt på natta…
Jeg har meldt meg inn i en bokklubb igjen, selv om jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle gjøre det flere ganger. Men det er noe med de der velkomsttilbudene – ordet gratis er ganske tiltrekkende. Denne gangen var det bøker (eller stæsj) for 1000 kroner, så jeg endte opp med fire krim + fire kaffekrus. Åkkesom – hvis jeg er flink til å avbestille de bøkene jeg ikke vil ha, så kan det (i teorien) hende at jeg ikke ender opp med flere bøker enn jeg likevel ville kjøpt. Jeg får gi meg selv dette året da 🙂
Å, som jeg koser meg med vedfyring! Og så koste jeg meg innmari med boka Hel Ved – den var faktisk greit lesbar på mange nivåer. Jeg tar meg i det når jeg fyrer, tenker både på hvor tørr veden er, hva slags treslag, lengde og snittflater. Det verste (nesten) er at jeg kjenner igjen vedskiene. Sannelig gir arbeid med ved tid til å synke inn i egne tanker. Hver vedski er håndtert et utall ganger før den havner i peisen, og får meg til å huske dager med sol og regn, svette og slit, kos og musikk på øret. Jeg husker hvor vedkløyveren sto, hvor ivrig jeg var etter å bli ferdig med enda en haug med kubber. Ifølge ved-boka er det ideelt å ta ned vedskogen på etterjulsvinteren, men for oss passer det sjelden. Så er vi heller ikke avhengige av å ha årets ved tørr til første vinter.
Nå gleder jeg meg til å ta fatt på nye vedprosjekter. Både hjemme og på hytta skal det felles en del trær, så vedlageret sikres for flere vintre. Men det skal få lov å være fyringssesong enda en stund, det er mange kjente pinner som skal bli til aske her før det blir krafsing i jord og potter og varme i solstrålene. Det er lov å glede seg litt til våren, vettu!