Etter flommen tidligere i vinter har vi fått en uhorvelig mengde drivved i fjæra nedenfor hytta. Mye kan bli til ved, mens masse må bare ryddes unna og brennes. I dag tok vi en skikkelig økt og fikk vekk masse rot!
En pustepause og prat med Lukas i sjøkanten er alltid koselig. Og det er ikke rare solglimtet som skal til. Pappa kom med motorsaga og Olav stilte med Jäger-flaska; dermed ble det både bål & skål etter at vi syns vi hadde jobbet godt i kveldssola.

Dette er liksom selve påskeferiefølelsen for meg altså! Måtte det bli mange slike 
Category: familie
Blåveisen
Utstyrsplaner
Når Trine og jeg skal reise på sydentur med fem hannkjønn, så er det nok best at vi står for planlegging av feriegarderoben. Gutter tenker liksom ikke på sånt. Jeg mener – både Trine og jeg er fullt ut kompetente med både strikke- og heklepinner og dermed kan vi bruke de neste månedene på en komplett kolleksjon. Ikke sant?

Det er vi som stiller som reiseledere, og jeg må bare si at jeg storgleder meg til ferie altså! Sånn så det ut da vi booka reisen:

Ville ikke du også følt deg i ekstremt trygge hender med slike turarrangører?
Sol – sol – sol!

Inngangen til helga ble en herlig gatelangs-tur med Lukas i tindrende solskinn. I småsko. Bare fire dager etter at vi vasset i nysnø! (Jeg har forresten arvet to stk. nordlandsgensere som jeg strikket til gutta i fjor, de har vokst ut av dem allerede! Syns de er fine jeg.)
Jeg tror aldri vi har dratt ut utemøbler så tidlig på året før, fantastisk deilig altså. Lukas er snar til å okkupere beste sitteplassen! Og sol & varme er en skikkelig inspirasjon til å få drivhuset klargjort til årets koseligste aktiviteter. Allerede nå spirer det i potter og krukker inne på stua.
Det nydelige været utløste selvsagt tradisjonen med Jägermeister på trammen, denne gangen kombinert med vaffelservering. Vi må kanskje presisere at en slik seanse helst forekommer som pause-belønning når vi har jobbet hardt og gjort oss fortjent til litt kos!

Skål! For nå er all ved fra første lass med felte trær stablet pent ute på paller, mens gammelveden er inne i garasjen. Fortsatt er det mye igjen av selja, men den lar seg ikke felle sånn på et blunk.

Dette er så langt jeg klarer å ta rundt stammen på gammeltreet. Litt av en tree-hugger, sant? Jeg må si det er en grusom følelse å skulle velte denne kjempen … 
All kvisten må vi kjøre vekk, store deler av dagen i dag har gått med til å komprimere dette lasset litt så det får plass på tilhengeren.
Og siden det ikke er så mye som blomstrer ennå, så setter i alle fall jeg pris på nusselig leirfivel rundt omkring 🙂
Årets første vedauk
Vi er godt i gang med å fylle lageret med ved igjen, hjemme denne gangen. Det har stått flere paller ute i vinter (og i fjorvinter?) som nå flyttes inn i garasjen, så blir fersk ved fra nyfelte trær stablet ute.
Pappa har tatt jobben som sagfører, mens Olav og jeg er stable- og bæremannskap. Tungt, men artig arbeid. Og litt trist, ettersom det er heggen og selja som nå blir ny ved … Hagen blir aldri den samme igjen.
Vintersushi
Veslejenta
Noen lang vinterferie ble det ikke (denne gangen heller) … Men bittelitt tid sammen med Ida fikk jeg i alle fall da. Jeg savner henne alltid så innmari med det samme vi drar, i alle fall når jeg vet at det blir en stund til neste besøk.

Jeg får satse på en ny husmortur til hytta om ikke alt for lenge ♥
Mytji vatn
Jammen har vi fått vann så det holder de siste par dagene. Både rekordnedbør og rekordhøy flo. Jammen bra at Ida hadde med seg paraply så vi var velutstyrt mens vi var ute og gikk.

Værvarselet sa at vi kunne forvente høy vannstand, og det skal jeg skrive under på at vi fikk.

Etter flom og isgang i Namsen har vi fått masse drivved og rusk & rask, det blir litt av en ryddejobb i badebukta …
I Vemundvika har det gått steinras. Heldigvis ikke så digert, men skummelt nok.

Vi har tette tak og klarer å kose oss inne, altså. Selv om jeg fikk tulipanene til halv pris, så strutter og trives de 🙂

Vinter og votter
Dette er Sita. Hun er en nydelig samojed-dame som bor i Tydal. Er hun ikke vakker?

Matmor Anita er både oppfinnsom, dyktig og driftig. Hun har samlet den herlige hvite pelsen fra Sita og spunnet det herligste garn av den. Og tenk, heldige meg fikk garn fra henne! Nå har jeg strikket et par vidunderlig hvite og fantastisk myke votter.
Jeg vurderer å gjøre noen småting med vottene før jeg tar dem i bruk, vet ikke helt hva ennå … Og så må jeg finne på noe å bruke resten av garnet til. Lue, kanskje?
Vinterferietur til … Snøfang?!
Det er bra lenge siden vi har vært på hytta altså. Jeg har jo hatt min lille husmorferie her, men nå ble alle gutta med på en halv vinterferieuke, veldig kjekt!
Det er kanskje ikke annet å vente når det er februar og det er vinterferie – snøen lavet ned på hele bilturen og Solfang kunne like gjerne hett Snøfang … Men fri har vi i alle fall, og det er en deilig plass å være inne også.
Lukas markerer territorium – og storkoser seg i nysnøen. Det ventes mye regn de kommende dagene, spørs om det blir lav innehund da …?







