Nå har jeg tatt meg skikkelig sammen og startet den store gaveproduksjonsmaraton’en. Noen av mine nærmeste er svært så forsømt når det gjelder strikkegaver (ikke sant, Olav?) og en del andre står på lista over jubilanter de nærmeste månedene.
Marius kanskje?
Eller Nancy?
Eller klassisk Islender?
Flaks for meg at jeg tjuvstartet med Trine sin runddag-gave, men litt mindre flaks at jeg nå ikke aner hva jeg skal finne på av sprell til den store dagen … Vel, noe skal det nok bli der også. Dere andre får vente i spenning, jeg har selvsagt ikke tenkt å røpe hva eller hvem 🙂
Sånt kan gjøres på mange måter. I år valgte vi en superduper tur i nærmarka. Det må vel kunne kalles feiring av den norske friheten – å bruke muligheten til å gå hvor vi vil, når vi vil og gjøre det vi vil!
Veiviser til den idylliske dammen
Med fiskeutstyr, nistepakke og norske flagg ruslet vi opp til Tømmerholtdammen, hele balletten. Sola dukket oppskriftsmessig opp etter hvert, det ble en deilig dag ved vannet.
Lukas er spent på hva som er i nistesekkenSpennende å se på endene – men noen jakthund er du nok ikke, lille venn…Vakre stokkender hadde skikkelig oppvisning foran ossNoen hadde med egen niste …Olav forsøker å lokke med seg fisk hjemSondre trener også iherdig på flueteknikkStrikking i vannkanten er ypperlig aktivitet på 17. maiTobias kaster pinne til LukasPå hjemtur igjen – noen litt kjappere enn andre
Det er jo en merkedag i dag. 17. mai og greier. Og i tillegg et skikkelig jubileum for landets selvstendighet (selv om vi egentlig den gangen bare byttet unionspartner fra Danmark til Sverige). Vi er ikke så fryktelig glad i å pynte oss med dresser og bunader her i gården, men vi er rene og pene likevel og feirer 200-årsjubileet for Grunnloven uten bunad på vår helt egne bit av landet, med god mat og hverandre! 🙂
Bjørkesprett og flagg – vakre farger i mai
Jeg liker ikke melk. Men jeg synes Litago-kua er veldig søt. Når den også stiller i bunad til feiring av nasjonaldagen, så fortjener den en plass her. Hurra og gratulerer med dagen!
Jeg blir lett hekta på ting. For eksempel fargen rød. Eller ting som glitrer. Eller hjerter. Olav synes jeg er helt håpløs å kjøpe gaver til. Derfor tenkte jeg å tipse min elskede i god tid før sommerens bursdag og feiring av krystallbryllup i august; jeg ønsker meg et rødt krystallhjerte. Så har jeg nevnt det ♥
Ida Sofie fyller fire år i dag. Superflink og supergod jente med sprudlende humør. Vi var ikke med på feiringen i helgen, men vi fikk snakke med jubilanten likevel. Neste gang vi treffes håper jeg å få overrekke en helt spesiell gave som er under produksjon – men det er selvsagt hemmelig frem til da 🙂
Så koselig hadde vi det forrige helg på konfirmasjonsfest
Dette oppslaget er fra en fordums utgave av Alle kvinners strikkebok og gir oss strikkere – sikkert både gode og velmente – råd om hvordan vi bør sitte og hvordan teknikken skal utøves.
Billedet øverst viser Aagot M. Hals i korrekt strikkestilling: Sitt i en høyrygget stol uten ermlener, og la ryggen hvile mot stolen helt op til nakken. Skuldrene skal ikke være med å strikke, det er bare underarmene som skal bevege sig. Pass på at det ikke er noen stramning av muskler hverken i skulder, overarm eller i underarmene som utfører arbeidet. Strikker man meget, fører nemlig de spente musklene før eller senere til strikkekrampe. Hold op å strikke med én gang De føler tretthet enten det er i nakke, skulder eller arm. Forserer man da videre, kan nemlig strikkekrampen være der før man vet ordet av det, og den er ofte hårdnakket og vanskelig å bli kvitt. Blir man svært fort trett av å strikke, skal man passe på tre ting: nemlig å ryste ut armene med jevne mellemrum. Slapp dem helt av så de henger og dingler som tunge fletter. Bruk også så korte pinner som mulig, da det er mindre anstrengende å strikke med enn med lange, og vær endelig forsiktig med å velge arbeider som krever svært tynne pinner. Jo tynnere pinnene er, jo lettere har man nemlig for å spenne musklene for å holde på dem.
Jeg jakter på slike gode gamle magasiner og blader – skulle du finne et så kjøper jeg gjerne!
Strikkebok til 3 kroner – denne har jeg fått av mamma, en skikkelig skatt 🙂
Nå er vi omsider i mål – tvillingene ble konfirmert i går. En flott seremoni i Olavshallen markerte slutten på vårens kurs. Etterpå samlet vi familien og våre gode venner på haugen til selskap med lunsj og søtsaker. Værgudene var absolutt ikke på vårt lag, men det ble hjemmeseier likevel! Tusen takk til alle som var med oss og markerte dagen, til alle som har sendt hilsener og gaver til guttene og ikke minst til alle som hjalp til med forberedelsene og oppryddingen etterpå! Her er et knippe bilder som forteller historien om dagen da våre kjære ungdommer trådte inn i de voksnes rekker. Gratulerer med dagen, Tobias og Sondre.
Slik så det ut i hagen da vi skulle dra til konfirmasjonsseremonien. Til og med Lukas er skeptisk til fest utendørs i dette været …
Men bordene ble dekket og pyntet, maten kom på plass og varmelampene sørget for levelig temperatur i det langstrakte teltet.
Våre nære og kjære så ut til å kose seg rundt bordet med mat og drikke. Taler ble det også.
Olav flankert av sine vakre søstre og mor, alle i trønderbunad.
Konfirmantene spilte et par knalltøffe låter for gjestene sine.
Festkake med bilde av gutta på Fraggleberget 🙂
Ida Sofie stolt og superfin i bunaden sin sammen med Oa med den vakre sunnmørsbunaden. Vakre jenter, ikke sant?!
Faddere og farmor ved kaffebordetKaffe og kaker og hyggelig prat i sofakrokenOnkel Tobias er svært populær hos Ida Sofie
Tobias i skogkanten – nykonfirmert og fotografert av en uendelig stolt mamma. Sondre stilte også opp til fotografering i mammas favorittområde. Er det rart jeg er kry av disse gutta?
Igjen takker jeg dere alle, både familen med tanter, onkler, besteforeldre, søsken, søskenbarn, faddere og venner. Dette ble en opplevelse å minnes med stor glede ♥
Noen ganger er øyeblikket så veldig verdt å ta vare på. Sånn som dette, en skikkelig sommeraktig kveld i april, før den siste vinteren kom og tok oss igjen.
Vi har vært på konsert med Spyro Gyra på Dokkhuset. Bandet har holdt det gående i hele 40 år, og både Olav og jeg har jevnlig hatt dem på spillelistene våre. Med to musikkinteresserte gutter i huset fant vi ut at dette kunne bli en opplevelse for hele familien. Og det ble det i høyeste grad! Fantastisk gode musikere med en spilleglede og entusiasme utover det normale laget et nydelig show som kalte på både gåsehud, latter og skikkelig la seg rive med-stemning. At vi fikk plasser på første rad gjorde opplevelsen helmaks 🙂
Tom Schuman (keyboard) håndhilste på oss etter konserten!Jay Beckenstein trakterer like godt to saksofoner samtidig! Julio Fenandez på gitar sto ikke i ro et sekund
Bassist Scott Ambush og trommeslager Lee Pearson hadde hver sine fabealktige solo-stunts som overgikk i alle fall alt jeg har opplevd live på så nært hold. Virkelig en artig kveld og opplevelse for hele familien midt i konfirmasjonsforberedelsene.
