Selv om Lukas ikke skal på utstilling, så trenger pelsen hans ofte stell. Litt vel ofte, egentlig, for det er helt utrolig hva slags vekstvilkår den karen tilbyr for pelsen sin. Normalt trenger en cairn napping tre-fire ganger i året, fikk vi høre. Hittil i år har vi vært hos frisør fem ganger. Og jeg tror neppe det er slutt for året ennå, jeg gjetter at det blir en ny runde både i oktober og desember. Vel – vi får se an hvor kaldt det blir, kanskje hunden setter pris på litt varme når det blir vinter.
Skikkelig langhåret rufsehund, pappa napper litt…Etter besøk hos nappedama, gangsynet er gjenvunnet!
En herlig middag for to i dag, gutta stakk av på Burger King. Og stakkars dem som gikk glipp av bestemors fantastisk gode lyr-fiskekaker. De var så gode at vi tok frem høna attåt. Beskjed til bestefar: fisk mere lyr!
Nydelige fiskekaker – takk for mat, mamma og pappa!
Så fint med turkamerater, særlig når det er knallfint i skogen og den selvpålagte daglige trimmen skal gjennomføres! Et par av gutta mine ble med, i alle fall.
Olav og Lukas i lysløypa på en fin ettermiddagstur
Det er litt morsomt å ha portretter av hele familien som Odd Einarson har tegnet. Jeg visste ikke at han faktisk var kunstutdannet, men jeg husker godt den særegne bilen med tegneboden.
Einarson klar for nye oppdrag
Bildene er særdeles karakteristiske, og det må vel gjerne ha gått nærmere 40 år før man greier å sette pris på karikaturen av seg selv? Jeg husker så innmari godt den gule boblejakka jeg hadde på meg. Og den knallfine røde kåpa til mamma. Ja, egentlig husker jeg klesplaggene til oss alle fire 🙂
Fire vakre familiemedlemmer på det glade 70-tallet
Vi var superheldige og fikk være med på båttur til Fortet – Utvorda Festning – en tur som gutta har ønsket seg hele sommeren. Det var litt småruskete (les: vind) der ute, men vi fant en fin liten vik der vi grillet og koste oss.
Bestemor og bestefar på utkikk etter den fineste rasteplassenTre gode gutter på svabergklatring
Tobias og Lukas var nærmest bading, men det var nok en smule kaldt i sjøen der også.
Lukas og Tobias tester badetemperaturenLuftig sprang på svaberget
Vi ruslet en liten tur opp i festningsverket og kikket på kanoner, bunkerser og ruiner, og ikke minst den flotte utsikten.
Vakker havutsikt fra fortet – SanMar langt der nede
På hjemvei fikk vi enda litt mer rufsete sjø, Lukas har virkelig satt sjøbein nå. Olav dorget litt etter blankfisken, men den glimret (haha) med sitt fravær – som vanlig.
Får du noe, pappa…?
Det var en flott heldagstur og en super utnyttelse av sommerferiens siste soldag. Vi må vel bare si at vi har ladet opp til arbeidslivet for en stund nå. Og glede oss til neste ferie og hyttetur!
I kveld ble det nærmest en spontandugnad på Vikan. Pappa skal bygge redskapsbod, og det er felt en del store trær på tomta. Da er det ikke fritt for arbeidsoppgaver en stund. Margrete og Mathias kom på lynvisitt og de er jo ganske lett å trekke med på alt som foregår. Før vi visste ordet av det var alle mann engasjert i å kløyve og stable ved, dra frem kvist og kjøre den vekk og rake og rydde parkeringsplassen. En finfin sommerkveld, tross manglende varme – og iherdig knott!
Onkel Knut kjører maskin, Mathias og Tobias kløyver ved med øksOnkel ved kløyvemaskina, Mathias stabler, Tobias og Sondre med øks, Olav, Lukas og Margrete ved stabelenTobias og Mathias bretter veden på plassBestemor og bestefar rydder plassenHeldige meg har fått markjordbær på strå av litj’pia mi!
Vi har levd nesten som nomader en del dager denne siste ferieuken vår; en tur hjem fra hytta, deretter en svipptur innom Stugudal og Ohajo sammen med farmor – inkludert en ekstra harrytur til Funäsdalen og Sverige.
Lukas på verandaen på Ohajo – blant farmors flotte geraniumSöta bror flagger gatelangs, trivelig i FunäsdalenEn liten løpetur på Rotåtangen ved Stugusjøen – ikke noe fristende å bade…
Turen fortsatte med pitstop i heimen, før vi tok kveldsekspressen (egen bil med Olav ved rattet) til Solfang igjen. Ettersom dette er innspurten på ferien i år, så må vi jo få med oss litt av hvert – nå håper vi på tur ut i havgapet før striskjorta kaller, sånn at vi kan krysse av litt mer vest på reisestatistikken.
Må bare vise frem den nye sittegruppen på hytta – fin ja?Lukas setter pris på ny hagesofa han også
Pappa og bruttern – onkel Knut – satte garn i går kveld, i skikkelig høljregn. I formiddag var det tid for å hale garn og sjekke fangsten. Motoren på River’n har ikke vært aldeles pålitelig, og i dag takket den for seg like før landkjenning. Olav putret ut med Rappen og slepte fiskerne i havn.
Gamle, trofaste Rappen – nå også som slepebåt
Men fangsten var det ikke noe å si på. Det var nemlig plenty makrell og stor, fin sild. Nå gleder vi oss til å smake røkt makrell, det er snadder det!
Fiskerne gjør opp dagens fangst og forbereder til røyking
Været ble ganske så fint etter hvert. Mamma sa hun kom skikkelig i sommerstemning av å se makrellen, det skjønner jeg godt. En kaffekopp i hånda, sol og varme på kaia – det er slike øyeblikk man husker.
Først stakk Olav til sjøs med Rappen, og så stakk Tobias ut med Lille Grå. Og der ble Lukas nesten helt alene igjen på land. Man skulle nok vært litt mer skipshundaktig av seg…
Det er sjelden stille rundt meg – to tenåringer og hund sørger for at det som regel er liv og røre mesteparten av døgnet. Men nå ble det plutselig veldig stille, sånn rent relativt. Fredrik og Ida har vært på Utsikten en uke og hyppig innom også på Solfang, selvfølgelig. De reiste hjem igjen i går. Og i dag reiste Margrete og Mathias hjem etter fire trivelige dager på hytta. Da er det kanskje ikke så rart at jeg synes det ble stille?
Ida Sofie og tante Margrete koser seg i fjæraMargrete og Mathias en kveldsstund på verandaen
