Margrete har laget vinhøne til meg, er den ikke fin vel? Sitter så fint på vagla og byr på seg selv…


Lurer på om høna skal hete Vin-sjan, så passer det å ta den med på kaia til sommeren 🙂
… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Lukas og jeg kom til Solfang i dag. Vi var så heldige at vi fikk skyss med mamma og pappa, så nå skal vi kose oss her noen dager. Vi har fyrt grundig i peisen, for selv frostfri hytte er ganske kald – det var 6 grader inne da vi kom. Nå har vi for lengst passert 20-tallet og gleder oss til å sove, spise, snuse og slappe av. Vi skal rydde litt etter Dagmar, men hun ser ikke ut til å ha gjort mye ugagn her – bare røsket litt i utemøblene. Jeg tipper Lukas gleder seg til å få løpe litt fritt i fjæra og skogen, selv om han er et skikkelig murmeldyr foran peisen!

Første arbeidsdag. På veldig lenge. Etter en tur til legen har jeg nå startet på turen tilbake til jobb. Det blir riktignok bare noen timer i uka den første tiden, men nå gleder jeg meg til å ta fatt på vettuge oppgaver igjen.
Fredrik og Ida har vært her siden i fjor, de reiste i dag igjen. Vi har kost oss masse med både aking, bading og en uhorvelig mengde mat. Like greit at den der havrelefsa og striskjorta er på plass nå.


Her om dagen tenkte jeg litt på dette at det går an å oppsummere et år med et par stikkord. De store hendelsene. Jeg er temmelig sikker på at 22. juli kommer til å prege de fleste årskavalkader i 2011. Ingen er vel uberørt av det som hendte da. Heldigvis inneholder året, tiden og historien også små og store gode minner. Jeg synes jeg er svært privilegert når det gjelder mengden gode minner. Og jeg synes de nære tingene skaper de beste minnene.

Hukommelsen er lunefull, derfor er det kjekt å kunne bla litt i notater og skriblerier for å huske når og hva som har skjedd. Noe er viktig nok til at det aldri glemmes, mens andre ting er aldeles umulig å komme på. Et lite eksempel er den gitaren vi hadde som gikk i stykker. Den var jo nesten helt ny, vi var skjønt enige om at vi kjøpte den i sommer en gang. Da reparatøren ville ha kvittering viste det seg at innkjøpsdato var i februar. Der var et lite halvår svisj borte, på en måte. Men vi fikk ny gitar altså! Bra garanti og bra service.

I 2009 fikk vi ny hytte. I 2010 ny hund og nytt barnebarn. Så hva har skjedd hos oss i år? Jo, vi har fått nytt hjem. Vi har fått ny adresse, nytt hus og i veldig stor grad et nytt liv. Det aller viktigste er at guttene har fått så utrolig god mottakelse på den nye skolen, superflotte lærere, nye venner og ikke minst nytt musikkmiljø. De blomstrer, rett og slett. Dette vil vi nok alltid huske 2011 for. Selv om vi kan bomme litt på datoen for investering i ny gitar.


Året har inneholdt en hel masse annet – selv har jeg fått både nye tenner og ny rygg, det er jo også noe å huske. Jeg velger å oppsummere med disse beste minnene når jeg takker av for 2011. Jeg har lagt vekt på å nyte øyeblikkene slik jeg hadde som forsett. Det skal jeg fortsette med, men et lite tilleggsønske har jeg også; måtte 2012 bli starten på en helt ordinær tilværelse – helt uten de store hendelsene.
Lukas har fått sansen for alle godsakene som følger med julen. Han er helt tussete etter pepperkake. Og krumkake. Det er faktisk ikke så ofte han tigger, men når en skål med pepperkaker er innen lukteavstand er han aldeles sprø – klatrer og roper for å få en smak. Jeg må skynde meg å si at han ikke får særlig mye, men du og du så godt er er med noen smuler…


Vi har en slags ikke julegave-pakt mellom oss voksne. Derfor var det litt ekstra overraskelse når pappa dukket opp med en reisegrammofon som gave nå rett før jul. En riktig staselig sveivegrammofon i koffert, av merke Columbia (trolig fra ca. 1930). Her snakker vi avansert walkman, altså! Det er ekstra stifter med, og det er plass til å legge et utvalg plater inni lokket på kofferten. Dermed kan vi lett ta med favorittmusikken på tur, tenk det 🙂

For en stund siden fikk vi også en koffert med plater, sånn at vi nå kan spille både Evert Taube, Louis Armstrong og Margareta Kjellberg (Turalleri, du vet…) både hjemme og på utflukt. Supermorsomt. Hva skal man med iPod og mp3-spillere, sier nå jeg.

Pappa har en anselig mengde musikkmaskiner, nå er han i ferd med å redusere mengden ved salg – og altså gaver til oss heldige. Det er stas når alt er så godt restaurert og vedlikeholdt at det kan brukes, ikke bare være til pynt (eller samle støv). Jeg håper det som selges blir skikkelig verdsatt der det kommer! Forresten, når det gjelder bærbar musikk så er den lille Colibri kanskje enda mer walkman enn denne reisegrammofonen. Ta en titt på bildene, det er mange godbiter der.
Her i huset vasker vi oss til jul, enten det trengs eller ikke 🙂 Ida Sofie gjennomførte en grundig rundvask av seg selv (og badet) sist hun var på besøk. Så er i alle fall det unnagjort.

Dette er min bloggpost nummer 1000. Jeg har jammen skriblet litt – og det var jo hele hensikten med denne bloggen 🙂 God 4. søndag i advent!
I dag er Lukas to år. Det er aldeles ubegripelig hvordan en sånn krabat kan okkupere et hjerte. Men det har han altså gjort, både mitt og mange andres. Vi synes fortsatt at vi har fått verdens snilleste, fineste og morsomste hund. At cairn terrier kalles verdens beste kompis og en stor hund i en liten kropp stemmer på en prikk. I tillegg har vi fått en enestående personlighet i hus, så det er ikke rart vi har Lukas som fullverdig familiemedlem på alle måter. Gratulerer med to-årsdagen, Lukas!

Tilværelsen for hunden har nok blitt litt annerledes dette siste året enn det første, og også annerledes enn tanken var da vi fikk ham. Men det får bli unntaket – fra neste år blir nok livet mer hundeaktig, hjemme alene på dagtid og desto flere og lengre turer i marka på ettermiddager og i helgene. For neste år skal jeg være tilbake i jobb og bli sprek igjen!