Utsikten fra hytta kan vel kalles litt mer enn havgløtt, og sånn så det ut i morges – før sola og varmen fikk skikkelig tak – havblikk; bare forstyrret av små krusninger i overflaten der måkene lekte i strandkanten. Det går an å drikke morgenkaffen sin her.
Jeg tror Olav har mer lyst på en sjøtur enn snekring...
Både i går og i dag har vi hatt nydelig vær, med et skikkelig sommertordenvær på tidligkvelden. Etter heftig regnskyll skinte det opp igjen, og akkurat nå er den speilblanke sjøen tilbake. Vakkert, veldig vakkert!
Allerede august. Det er helt ubegripelig hvor fort tiden går. Bare én uke igjen av ferien. Eller; jeg har vel egentlig én uke igjen av sykmeldingen min, og således all ferien til gode – den får jeg fordele og nyte utover høsten. Når armen blir bedre kan jeg sikkert også få til å gjøre noe mer nyttig her.
Værmeldingen sa regn-regn-regn i dag (og egentlig resten av uka) men etter et skikkelig skyll skinte det opp igjen og etterpå ble det tørt og fint. Vi (les: Olav) har gravd til pilarer på trappesiden mens jeg lukte masse ugress i hagen igjen.
Litt lei av graving og grisete gårdsplass, men kanskje dette er slutten...?
Ettersom været var meldt så høstlig hadde jeg svinestek på middagsmenyen i dag. Det ble egentlig litt feil med knallsol og svor, men skitt au – det var fryktelig godt! Så nå kan alle som ikke stakk innom i dag angre seg litt! For en stund siden kom regnet for fullt, så det ble en slags klaff på værmeldingen likevel.
Luftgeværskyting fra verandaen
Guttene har mange gjøremål, de skyter på blink med luftgevær, kjører båt, fisker, spiller PS3 – i det hele tatt er de stort sett fullt belagt hver dag. Det skal bli spennende å se om det blir mulig å snu døgnet på plass innen skolestart om bare to uker.
Ting går i sakte tempo her på hytta. Det er uendelig godt å være her. Kanskje ikke like interessant å lese bloggen? Men det kommer hverdager og hverdagslige gjøremål, problemer og milepæler etter dette. Jeg har egentlig ikke så mye annet å berette enn at livet er godt, så da blir det også det bloggen handler om for tiden.
Nå skal resten av verandaen bygges – nytt inngangsparti med trapp og bod. Vi tenker og funderer på hvordan det skal gjøres, og i morgen blir det trolig litt graving til pilarer på fremsiden.
Olav tenker på neste byggetrinn. Se så fin hagen har blitt, forresten!Lukas spekulerer ikke så mye, han koser seg mest!
Jeg har omsider fått Ida opp på veggen. Bilde av henne altså! Jeg har eksperimentert litt med farge og med printeren vi kjøpte for å ha her på hytta. Jeg ble ganske fornøyd til slutt – bildet passer kjempefint sammen med portrettene jeg har av Fredrik og Margrete, og resten av veggpryden (så langt).
I dag var det skifte på senga-tid. Siden Lukas har blitt skikkelig og grundig bortskjemt i ferien, og sover i senga sammen oss om natta, synes jeg det var greit å gi ham en omgang i dusjen også. Som vanlig var han ikke særlig begeistret, men protesterte heller ikke noe særlig. Men han har opparbeidet en helt egen teknikk for å tørke seg helt på egen hånd. Teknikken krever to håndklær – ett til å ligge oppå og ett som han ruller seg rundt i. Han er ganske morsom der han kaver rundt i en malvase av frotté.
Pappa kom for å hjelpe Olav med verandabygging i dag. Nå er 1/4 av dekket på plass. Og den aller første serveringen på verandaen ble Jägermeister til snekkerne. Pappa sa takk for skjenken, og vi sier takk for hjelpen!
Skråninga i skogkanten har vært ganske rotete et par år etter både graving, sprenging, ny strømtrasé og vannledning. Det har ligget felte trær og mengder av greiner og kvist der oppe. Søster hintet om at hun trengte ved i dag, og det var nesten bare å peke opp i skogen, så var arbeidsgjengen i gang. Det ble lempet ned tømmer og dratt kvist til den store gullmedalje, til og med Sondre og Tobias jobbet som helter. Kvisthaugen vokste og vokste, og ettersom det ble litt vind utover dagen bestemte vi oss for å brenne det i tønna. Nesten alt ble borte i løpet av kvelden – en liten dunge tar vi kjapt i morgen.
Full fart i skråninga, alt rask skal vekk!
Olav har snekret masse på verandaen, nå er det klart til å legge gulvet – som vi skal hente i morgen. Han sier jeg er en slavedriver, hvis jeg hadde hatt pisk så ville jeg brukt den, sier han. Noen påstår at hyttegjengen her egentlig driver en arbeidsleir… Men jeg tror alle trives altså!
Kvelden ble avsluttet med reker og hvitvin på Utsikten, det smakte som alltid aldeles fortreffelig og det er så koselig at vi kan være sammen alle sammen.
Gutta bestemte seg for å ta sak(s)en i egne hender og fikse litt på sommersveisen. Med klippemaskin er det forholdsvis kjapt (og billig!) å få sommerfrisyre. Det ble bra til slutt, kan jeg forsikre – selv om det kanskje ser litt halvgjort ut på noen av bildene.
Det er så utrolig deilig at vi har fått tilbake finværet! Nå skal vi nyte de dagene vi får – kanskje blir det et bad på meg også?
Vi var på sjøtur med hele 11 + hund i kveld, og det var fryktelig mange å telle. Jeg er ikke så sikker på at Lukas har det i seg å bli skipshund. Han trives nok aller best på land. Men nysgjerrig som han er var han i alle fall ute på dekk og kikket seg litt rundt.
På kveldens fisketur var mamma helt klart vinneren, hun fikk for første gang blankfisk, en fin liten sjøørret. Jeg har aldri fått ørret eller laks på sjøen jeg heller, så jeg kan godt forstå at hun ble glad 🙂
Ida Sofie sovnet på sofaen til bestemor. Jeg skulle nok benyttet sjansen og tatt mange fine bilder, hun er så skjønn når hun sover (også).
Hun trengte ikke smokken sin. Og det fant Lukas ganske kjapt ut, så han tenkte å låne den litt. Ikke så lett å få bilde av en så skyldbetynget hund som prøver å gjemme seg under spisestuestolene…
Smokken ble behørig vasket og kokt, hunden fikk noe annet å kose seg med og alle var fornøyd etterpå.