Sondre har møtt pinnsvinet i dag igjen. Han greide faktisk å holde det samtidig som det ikke bare rullet seg sammen. Kanskje det er i ferd med å bli litt tammere enn vi egentlig vil? Fortsatt nusselig, da!
Category: familie
Når en bollebake-baker…
… baker bollebake-boller – da blir det avsetning på søtsakene her i huset. Sammen med det hjemmelagede bringebærsyltetøyet fra sist helg smakte det utmerket både med vanlige boller og ikke minst med snurrene fylt med vaniljekrem og valmuefrø. Sistnevnte har blitt en skikkelig favoritt hos oss.
Musikkskoleelev
I dag hadde Tobias første time på musikkskolen. Han var så heldig å komme inn på el-bass (i motsetning til broren som ikke fikk plass på el-gitar) og har gledet seg veldig til oppstart. Jeg tror det svarte til forventningene, så nå blir det nok musikklekser også.
Bunadskrymping
Det er klart at ull er utsatt for krymping, det er noe alle vet. Det skal så lite til – feil temperatur, noe med luftfuktighet, sånne ting. Garderobeskapet vårt er ute i gangen, det er klart det er et utsatt område med temperaturskifter og sånn. Jeg burde sikkert hatt et annet skap…
Bunaden min har krympet litt hvert år, egentlig. Og det er vel sånt som skjer, eller hva? Jeg har lest forskjellige tips for å få den til å vokse igjen – ett var rådet om å henge bunaden i mammas skap, for mødre vet råd for sånt. Dessverre er nål-og-tråd-tipset ubrukelig for min bunad, det finnes ikke overskuddsstoff i livet på den. Jeg har ikke brukt den siden 17. mai i fjor, og da kalte tvillingene meg Fiona! Det frister heller ikke til gjentakelse, faktisk.
Til helga er det barnedåp for Ida Sofie, og bestemor skulle jo hatt på seg finstasen sin. Men det går bare ikke. Bunaden har krympet alt for mye, og jeg må nok finne ett eller annet telt å trekke over hodet i stedet! Men de selger fine telt for tiden, så det går nok bra.
Dobbelt glede og …
“Næææh, skal du få tvillinger? Det blir jo dobbelt så moro!” Ja, ikke sant? Forsåvidt et sant utsagn. Men den doble gleden er nok dobbel jobb også. Og på denne tiden er det akkurat like merkbart hvert eneste år. Det er dobbelt så mange skolebøker som skal ha trekk. Hvem sin jobb det er? Gjett da…
“Én er som ingen, to er som ti” har jeg også hørt. Hør-hør, alle ettbarnsforeldre – det er noe i det!
Tjuvrikset for en mamma uten spesiell interesse for å dandere papir rundt bøker i timevis er selvsagt å spre jobben over flere dager. Nå er jeg omtrent halvveis.Men hva gjør man ikke for sine håpefulle? Det kjennes veldig greit når jobben er gjort, guttene er glade og det påkrevde krysset kan settes på ukens gjøre hjemme-plan.
Skolestartbadetur
Første skoledag for sjetteklassingene mine i dag. Er det ikke bra typisk at det da klinker til med årets varmeste dag (omtrent kanskje i alle fall) og ikke det minste motivasjon for ungene til å tenke på lekser – og minimalt med motivasjon for mor til å begynne å legge trekk på nye bøker.
Vi fant på noe helt annet på ettermiddagen vi. Olav var i kjømda fra jobbtur og lovte å handle grillmat på vei hjem. Dermed tok vi en tur til Stavsjøen for en dukkert for to- og firbeinte gutter. Det var akkurat passe i 28°.
Endene var veldig tamme, det er tydelig at de er vant med å få godbiter av folk som er der. Og Lukas hadde nok for kort bånd på seg til at han rakk helt frem. Men likevel – morsomt å se at han har funnet seg til rette i det våte element. Etterpå hadde vi en herlig grillmiddag, og så kom isbilen og sørget for dessert. Vi får nyte sånne sommerettermiddager til fulle mens vi har dem!
Mye på én helg
En effektiv helg på hytta, må jeg si. Olav monterte skap på soverommet vårt og hyller på rommene til tvillingene. Endelig kan vi legge på plass ting som hittil har ligget i kriker og kroker på soveromsgulvene. Det ble også snekret litt utendørs, nå er panelet oppunder rafta ferdig på verandasiden, venter bare på maling.
Jeg fikk sydd ferdig den første anorakken i dag. Jeg måtte gi opp å finne de knappene jeg ønsket, så det ble jeansknapper i stedet. Da trengte jeg knappehull, og det oppdraget fikk mamma – maskinen min syr ikke pent nok. Nå håper jeg bare anorakken faller i smak, og så skal jeg hive meg over #2.
Helgen ble ellers preget av besøk hit og dit; mamma og pappa hadde besøk av Guri (mammas barndomsvenninne) og Bjørn, alltid trivelig å se dem igjen. Vi fikk besøk av lille Ida Sofie både fredag og lørdag, så koselig atte. Søndagen stakk vi innom Trine & Tor med sei og vi fikk et par kilo jordbær i bytte. Det må kalles gullkantet avtale; ikke har jeg fisket fisken, og ikke måtte jeg plukke bær! Men jeg har laget syltetøy av dem, og det ble snadderkveldsmat med nystekte rundstykker attåt.
Sei er den nye taco
Når mamma og pappa har vært på sjøtur, og fått masse storsei, og pappa har filetert all fisken helt perfekt, og vi ankommer hytta litt sent og ikke orker å lage middag – da er det perfekt å lage sei-kos! Gjør omtrent sånn:
- stek masse løk
- vend seistykker i mel, salt og (sitron)pepper
- stek seien
- ta frem en boks rømme og litt godt flatbrød
… og vips – du har verdens beste fredagskveldkosemat! Hvem kan vel påstå at det må være taco på fredagen? Dessuten har vi glemt å ta med TV-kortet, så vi får en hel helg uten TV. Tenk det. Jeg er nok mindre bekymret enn ungene.
Lykke til
I dag flytter Margrete hjemmefra. Hun reiser sammen med Sivert til Kongsvinger, hvor han skal studere ved Politihøgskolen. Margrete skal foreløpig jobbe frem til hun kommer inn på det studiet hun ønsker. Det er litt vemodig å tenke på at hun faktisk forltater redet. Ikke er det så enkelt å komme seg på besøk heller. Men pia mi har blitt voksen, og jeg tror det skal gå fint med henne! Lykke til, lille venn ♥
Ser du familielikheten?
