Tenk at den gode, gamle vedkløyveren eksploderte. Ja, det sa PANG! og den trakk sitt siste sukk som må ha vært et magadrag, så mye som det røyk … Det finnes dessverre ikke fotobevis av happeningen, til og med skjelettet gikk på dynga og ingenting minner oss lenger om hvor trofast denne lille kraftpluggen har vært. Kondensatoren som er ringet inn på bildet gikk fullstendig i lufta, gitt.
Ny vedkløyver måtte selvsagt til (her skal det ikke verken håndsages eller -økses noen ved, altså). Med friske krefter ble det ny fart i bjørkevedhogsten. Pappa har vært litt Petter Smart og modifisert ny-kløyveren slik at den kan brukes uten at begge hender må holde på knapper – kjempelurt! Den ene bryteren har blitt til en fotpedal, så nå kan vi kløyve med full kontroll på kubbene. Vi venter fortsatt på litt oppgraderinger, så det blir noen dagers pause før resten av kløyvingen blir gjort.
Den knalloransje (og ekstremt bråkete) kappsaga er god å ha, det var MYE igjen å kappe opp før kløyving. Pappa har saget opp alle de store, så jeg kan kose meg med de små 🙂
Jeg stabler og bretter så raskt jeg klarer. De to første pallene er nok snart fylt opp. Den neste pallen jeg har står i garasjen – med en peis oppå!
Jeg kan ikke annet enn gjenta min lengsel etter ny peis – tenk så mye flott vedfyring vi har foran oss! Garasjen er full av fjorårets produksjon, også den består av bare løvtrær. Nå skal jeg ikke antyde at jeg ser frem til vinteren, men det har ikke noe å si om det blir en og annen kjølig kveld sånn på tidlighøsten 🙂
