… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Allerede for et par uker siden fikk jeg fryktelig lyst til å starte sesongen med frø og vekster, innendørs vel å merke. Vinteren så langt har minnet mer om vår, så det er ikke så rart om både jeg og naturen blir småforvirret …
Jeg har kjøpt et vekstlys, og de inntørkede torvpottene fikk duge som oppstart. Et brett med lokk over, og vips! – et minidrivhus på spisebordet.
Foreløpig har jeg trua og håpet, nå skal det bare pusles passe forsiktig så de ørsmå spirene får vokse seg sterke. 🌱
Ekstreme Elsa har levert lavt trykk og høyt vann her i Trøndelag de siste par dagene. I dag toppet det seg med skikkelig springflo. Pappa har foreviget kaia, brygga og strandkanten på Vikan:
Ikke lett å gå tørrskodd opp til flytebrygga …
Dette bildet er tatt for en del år siden, med samme kai og butikken i bakgrunnen
… som på dette bildet! Kaia er der, men ikke så lett å få øye på. Mamma studerer Elsa fra litt høyere terreng.
Pappa vasser oppå kaia, ikke hverdagskost det
Tørrfiskburet har fått litt medfart, heldigvis (?) ikke noe fisk inni der nå.
Landgang i feil retning, vann-vann-vann! Kanskje båtene var fornøyd med å få flyte litt midt på vinteren også.
a-ha hører med i livet mitt – helt fra jeg som litt-over-tjueåring først hørte dem, og så dem i Leangen Ishall i 1986 har jeg hatt en egen plass til disse tre gutta i musikkhjertet mitt.
Konserten var by far den beste jeg har vært på. Det var flere grunner til det; de spilte et annet repertoar enn de foregående jeg har vært på – selv om vi fikk de perlene vi forventet – og bakgrunnen med videomix var knallbra produsert! I tillegg var det et kjempepluss at det var sitteplasser, selv om noen ihuga fans mente de skulle stå rett foran oss og briefe med heftig dans og markering av at de kunne alle tekstene …Spektrum var en bra opplevelse både logistikkmessig og lydmessig (selv om mine ører ikke hører riktig alt i samme toneart) og plass på rad 8 var ikke så aller verst.
Likavel – dette var trolig min siste a-ha-konsert da. De skal vel neppe ha enda en avskjedsturné, eller?
For de med + hos adressa, jeg er for en gangs skyld veldig enig i anmeldelsen: A-ha tok oss høyt og lavt
For 10 år siden hentet vi hjem denne vesle sjarmøren. Siden har han inntatt både familien og hjertene våre ♡
Basing i snøen er like artig fortsatt, både hjemme og på hytta!
Det er stor stas uten snø også! Kaste pinne på stranda, for eksempel.
Litt kos foran peisen er hvertfall stas, spesielt hvis hele flokken er telt og gjort rede for ♡ 
I julegave fra gutta mine fikk jeg Kofteboken 3, og i den finnes denne perlen av en kofte; Gammel Sandvik.
I og med kjøpestopp på garn, så blir jeg nødt å ta av det jeg har. Fargeutvalget er derfor noe begrenset, får bare håpe jeg har nok av noe!
Kurven med ufoer er på det nærmeste tømt, men det er ikke garnlageret! Noen nøster Nepal har blitt til en variant av Pippi-genseren, og jeg håper den kan passe til ei lita frøken ♡
Inspirasjon til denne genseren er hentet fra Pippi Langstrømpe sin julefeiring, selv om Pippi sin var noe mer oversized.
Dette herme etter-prosjektet startet jeg på 1. juli 2015! Jeg hermet etter Gry Hege, kjøpte til og med nøyaktig samme garn. Hvorfor jeg aldri gjorde det ferdig skjønner jeg ikke, for det er jo et fantastisk flott sjal og et artig, annerledes strikkeprosjekt. Men nå altså – tadaaa – ferdig!
Så langt det lar seg gjøre bruker jeg bare ren ull når jeg strikker. Ren, norsk ull aller helst. Superwash-garn har jeg helt sluttet å kjøpe, men jeg må innrømme at det ramler inn noen gode ullkvaliteter som ikke nødvendigvis er fra gamlelandet innimellom. (Ikke i år da, i hele 2020 skal jeg bare bruke opp lagergarn, det har jeg jo lovet!)
Superwash er en kjemisk behandling, hvor en tynn plasthinne blir lagt utenpå ullfiberen, sånn at skjellstrukturen glattes ut og fiberen ikke filter eller toves. Dette høres jo tilforlatelig positivt ut, men er det egentlig det?
Gjennom omfattende kjemiske prosesser brytes fibrene i garnet ned og får en tynn plastaktig overflate. Dermed avgir sånt garn mikroplast, det minner om microfleece. Det er så lite av den at produsentene fortsatt får lov til å kalle garnet 100 prosent ull, men superwash reduserer flere av ullfiberens naturlige egenskaper, som jo er det aller beste med naturlig ull.
Visste du at ull fra naturens side har lukthemmende egenskaper? En akrylgenser vil ta til seg lukt mye raskere enn en ullgenser. Ull behøver derfor ikke vaskes så ofte, og du sparer miljøet for den belastningen hyppig vask gir. Jeg bruker å si at ull kan vaskes dersom den har fått flekker. Brukslukt kan du lett lufte vekk, heng plagget ute en dag eller så, så skal du se!
Superwash gjør at ullfiberen ikke renser seg selv i like stor grad. Fordi fiberen blir glattere vil plaggene raskere miste fasongen, blir større, eller siger. Krusen i naturlig ullfiber gjør at plaggene holder fasongen godt, og kan vare i generasjoner. Se bare på dette bildet der (minst) tre generasjoner i familien min bruker den samme genseren:
Superwash dukket opp i en tid da vaskemaskinene ikke hadde ullprogram, og håndvask var eneste alternativ. Nå har de aller fleste vaskemaskiner gode ullprogram, som til og med er mer skånsomme mot plaggene enn håndvask. Dermed skulle superwash være ganske så unødvendig.
Fortsatt spinnes norsk ull til kardegarn slik det tradisjonelt ble gjort i Norge. Superwashbehandlet garn lages av kamgarn der fibrene blir kjemmet, slik at de ligger i samme retning. Det er også lange tradisjoner for bruk av kamgarnstekstiler i Norge, men da primært i vevde stoffer, mens strikketradisjonen har vært dominert av kardegarn av ull.
I garnmarkedet er det en kjent sak at merking kan være misvisende eller villedende. Dette gjelder også merkingen av superwashgarn. Ting du bruker lang tid på å lage fortjener å vare lenge. Hvis du bruker norsk ullgarn vet du at garnet ditt ikke er superwashbehandlet.
Mange tror at ull ikke kan kokes, fordi plaggene angivelig krymper. I følge forskere stemmer ikke dette. For å krympe eller tove ull må ullen utsettes for bevegelse i en eller annen form. Så lenge ullplagg ligger stille vil ikke temperatur ha noen effekt. Dette er testet med forsøk, så disse forskerne vet nok hva de snakker om.
Men; hvis du hadde økt temperaturen utover ullprogram, og kombinert med hurtig sentrifuge, ville krymping, eller eventuelt toving, lett vært rett rundt hjørnet… Nå er det ikke sånn at ull ikke tåler sentrifuge. Dette ble også undersøkt ved forsøk med tre hastigheter, 400, 900 og 1400 omdreininger i minuttet. Resultatene viste at verken superwash-behandlet ullundertøy eller spesiallagde testlapper av ubehandlet ull, krympet mer når antall omdreininger økte. Ull tåler altså vaskemaskinens sentrifuge helt fint. Og; høyere fart på sentrifugen vil gjøre at klærne tørker raskere, og det er jo fint nå i vinterhalvåret.
En UFO har blitt til FO, Anjagenseren er omsider ferdig. Ikke helt min smak i garntype (Du Store Alpakka Fat Faerytale), men en ganske ålreit genser likevel. Jeg har modifisert mønsteret litt, jeg likte ikke den harde tverrgående stripen på originalen. Virkelig noe å krype inn i vinters tid …
Dette er en av de eldste UFOene mine, en skam at jeg ikke har gjort det ferdig tidligere. Men nå har det nydelige Wollmeisegarnet jeg kjøpte av Siw omsider kommet av pinnene som et deilig Ananke-sjal i en aldeles til å spise opp-farge!
