Vinteren kom i tidligste laget i år. Synes vi. Det synes ikke Lukas, han synes det var akurat på tide og viser nok en gang at han virkelig ELSKER snø!
Snøelskeren
Category: fritid
Strikk og shop
Det er liksom det det går i for tiden – strikking og shopping. Nok et strikkeprosjekt er fullført. Denne genseren/tunikaen syns jeg ble ganske fin. Lukas er ganske fin han også, der han poserer i godstolen, ikke sant?
For å ha noe å bruke sammen med denne genseren lette jeg litt i internettets mange butikker, og falt for en nikkers (av alle ting). Og så kom jo vinteren for fullt, dermed måtte jeg også finne yttertøy – flaks for meg at den anorakken jeg hadde lyst på var satt ned til under halv pris!
Nå blir det mannekengoppvisning i heimen – eller kanskje jeg må strikke strømpene til genseren først…?
Lattermuskeltrening
Jeg regner med jeg er et hakk nærmere den flate magen etter forestillingen i Olavshallen i kveld – Nattens umusikalske dronning – for makan til fliring og hiksting er det lenge siden jeg har vært med på. Hege Schøyen og Jan Martin Johnsen klarte i alle fall å fylle scene og to timer med underholdning som jeg vil smile av i lang tid fremover.
Forestillingen dukker sikkert opp på tv før eller siden, og den er sannsynligvis like morsom da. Selv om vinteren kom og gjorde transport og byliv til en heller hustrig opplevelse, så var ventetid og billettpris verdt opplevelsen. En superbra kveld!
Ny tid
Endelig – ENDELIG – har jeg kjøpt meg ny klokke! Eller nytt armbåndsur, heter det vel. Den gamle hadde jeg i omtrent tjue år, og den kostet den nette sum av 400 kroner. Krav til ny var bare fargen (stål og litt bling), justerbar lenke (ikke reim), sekundviser og lesbar skive. Man skulle tro det var mulig å finne noe brukandes når kravene ikke er større, eller …? Alle går jo rundt med en mobiltelefon som holder rede på tiden, kunne ikke jeg klare meg med den? Joda, men jeg liker mye bedre å gå med klokke. Dessuten er den litt fin, litt smykke og det er ikke telefonen min!
Jeg elsker Jack Reacher
Bøkene om ham, altså! Han finnes jo ikke, liksom. Etter at jeg oppdaget Lee Child sin actionhelt har jeg blitt hekta og jeg tror jeg har (og har lest) alle bøkene om Jack Reacher, i alle fall de som er kommet på norsk. Utsagnet i tittelen er forøvrig stjålet fra Bill Clinton, så jeg er i noenlunde godt selskap når jeg liker-slash-elsker Jack’ern.
Man blir ganske godt kjent med helten gjennom bøkene. Han har aldri hatt noe egentlig hjem, ettersom han vokste opp med en far som ble forflyttet rundt i det militære systemet, verden over. Jacks mor var fransk. Jack startet sin egen militære karriere som 18-åring og endte opp som major i militærpolitiet, han tjenestegjorde i 13 år. Av ymse årsaker forlot han yrket sitt og bor nå ingen steder – han farter rundt etter innfallsmetoden, jobber litt, reiser uten bagasje (bortsett fra tannbørsten, som forøvrig er sammenleggbar) og kaster klærne sine hver gang han kjøper nye. Han er en svær kar, og det gjør det litt pussig for oss som kjenner ham å tenke på at Tom Cruise skal spille Reacher i filmen etter boken Ett skudd som etter sigende kommer snart. Jack er 195 cm høy, lille Tom er vel én-noen-og-sytti. Men pyttsann – jeg skal se filmen også jeg. Enn så lenge – om du var i tvil – så anbefaler jeg masse god lesing!
Hårpynt og utsagn
Ida finner noen ganger ut at hun skal pynte seg, andre ganger passer det slettes ikke. Denne dagen passet det å prøve alle hårbåndene som Oa hadde kjøpt, men ikke så mye mer.
Mens vi var ute og lekte kom følgende erklæring klart og tydelig: Æ ska te Aten æ. Jeg funderte en stund på hva det skulle bety, men fant etter hvert ut at det var beskjed om at hun hadde kasta sten. Det er nemlig morsomt å kaste stein i sjøen. Og like etter, da vi satt inne og spiste brødskive kom neste melding: Æ e på A-laget. Jaha, tenkte jeg – det er jeg jo enig i, nærmest elitelaget. Veslejenta spiste jevnt og trutt av maten sin og da oppdaget observante hytteturister at hun selvsagt mente at hun hadde spist av pålegget – æ et pålegget. Ikke så greit for bestemora å forstå alt på første forsøk 🙂
Løvenes konge
Lukas er skikkelig sinna på løvblåseren. Men å slåss mot løv er ganske morsomt. En slags konge over løv, liksom…
Søndagshøsttur
For et fantastisk fint høstvær det er nå. Vi kan jo ikke la være å utnytte det – søndag, fri og greier. Tobias, Lukas, Olav og jeg tok en tur i marka og opp til Estenstadhytta. Vi var på ingen måte alene i skogen i dag, det var tjukt av folk, hunder, barnevogner og sykler. For et fantastisk privilegium å ha dette rett utenfor stuedøra!
Nå venter husmannskostmiddag – skikkelig hjemmelaga kjøttsuppe! God søndag 🙂
Høstferieminner
Vi har hatt noen aldeles nydelige dager på hytta, på slutten av høstferien. Været har tatt på seg gla’maska og vist frem både blikkstille sjø, fargesprakende skog og tindrende stjerneklar natthimmel. Med det klare været kom også kulda, men vi har hittil sluppet unna snø og frost.
Morgentåken gjorde stemningen svært så spesiell. Er det ikke vakkert? Lukas funderer kanskje på hvor det ble av den vanlige utsikten…
Vi var superoptimister og satte sildegarn. Julesild, vettu. Men det ble dessverre ingen fangst. Enten må vi kjøpe sild, eller så får vi håpe på flere slike fine dager med garnoptimister på riktig sted til riktig tid 🙂
Ungene engasjerte seg en stund med både luftgeværskyting og båtkjøring. Fredrik og Ida var på besøk, og den vesle frøkna skulle selvsagt prøve hun også. Men det var minst like morsomt å hoppe i senga til bestemor!
Nå venter den sedvanlige hverdagen for fullt en stund. Jammen var det godt med ferie denne gangen også!
Det er så travelt
Jeg har ferie ennå, og det er så fryktelig travelt. Jeg har jo nesten ikke tid til å blogge eller noe… Vel – jeg har en del strikkearbeider på gang, og det er ganske vanskelig å legge dem fra seg. Det er enda vanskeligere å holde sånt hemmelig, for dette skal jo bli gaver. En av gavene er overlevert litt på forskudd, nemlig genseren til Fredrik. Han har ikke bursdag før den 29. oktober, men vi tjuvstarta litt med vaffelfest og gave allerede nå vi.
