… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Så lett er det å gjøre meg starstruck: En bok av Lee Child som ennå ikke er kommet ut i Norge, i førsteutgave og signert av forfatteren. Knallstas, synes nå jeg. Jack Reacher er fortsatt tøffere enn toget og som Fantomet – Hard mot de harde!
Helgen har for det meste bestått av flytting og utpakking på Hommelvik Sjøside. Farrmor er nå kommet skikkelig godt i gang med å bo i ny leilighet, det har blitt så fint der!
En porsjon frosne vafler, ingen mikrobølgeovn og en stekeovn som ennå ikke var tatt i bruk hindret ikke oppvarming til kaffekosen – farmor vet råd:
Lukas trives godt hos farmor, han tror antagelig han skal bo der siden vi har vært der så mye de siste dagene. Men han følte nok behov for en pause – i mangel av bur fant han seg godt til rette inni gryteskapet:
Tante Ingunn har vunnet Lukas sitt hjerte, ettersom hun tok ham med på løpetur opptil flere ganger i helgen – det er han ikke spesielt bortskjemt med. Ingunn har jobbet som en helt med rydde-flytte-pakke flere dager i strekk. Allikevel satt smilet løst hele tiden, ikke minst da vi fant nissen som så ut som et gissel:
Og så var plutselig alle kasser og pakker borte fra stua, lysene ble tent og det var bare koselig der! Takk for denne gang til Ingunn og gratulerer nok en gang til farmor!
Hvis vi har tid til en bytur, så står alltid en tur innom 4Sound høyest på guttas liste over butikker som skal besøkes. Sist gang vi tok turen innom var det som vanlig mange interessante instrumenter å klå på. Et av Sondres største forbilder er Tommy Emmanuel. Når butikken hadde en signert gitar stående, så måtte den selvsagt testes. Jeg kan garantere at hr. Emmanuel ikke ville skammet seg over dagens musikk fra gitaren, som forøvrig var en Cort.
I gamle dager hadde jeg en rød bomullsgenser. Den var skikkelig slamsete og god, men ble etter hvert nesten rosa og aldeles oppbrukt. Billigsalg på rødt bomullsgarn var nok til å la seg inspirere, og etter laaaaang tid er nå den røde ferdig. Å strikke ensfarget er jo så fryktelig kjedelig, så dette ble bare plukket frem når andre prosjekter var ferdige. Nå er jeg snart tom for ideer og tom for arbeid. Uffameg, jeg må nok straks finne et nytt prosjekt!
Jeg krøp til korset og bestilte ny synstest hos optikeren nå i høst. Det er så fortærende at man skal være så typisk – at synet faktisk blir dårligere med årene. De snasne brillene jeg kjøpte på Mekk er helt superfine til å lese på senga. Men de er strengt tatt ubrukelige til alt annet. For at jeg skal kunne vandre rundt som seende, så trenger jeg progressive glass. Og nå kan jeg se på alle hold – lesing, tv-titting, strikking, bilkjøring – så lenge jeg har brillene på nesen og ikke oppe på hodet. Og mens jeg var i gang med å svi av en uhorvelig mengde kroner, så kjøpte jeg solbriller med progressive glass samtidig. Nå kan bare sommer og sol komme, jeg er klar!
Vi har tjuvstartet på julepepperkakebaksten! Alt for tidlig, selvsagt. Men farmor og gutta greide ikke å dy seg. De er snart oppspist, da. Så det blir sikkert en omgang til 🙂
Den mørkeste årstiden er her for fullt – mørkt når man drar til jobb og mørkt når man kommer hjem. Da er det ikke så rart at vi setter ekstra pris på de turene vi rekker i dagslys i løpet av helgen. Lukas og jeg vandret de faste rundene også denne helgen. Det er litt nostalgisk-morsomt å gå langs gangstiene på Stokkhaugen. Tenk at dette en gang i tiden var hovedveien vår. Og skoleveien min for førti år siden. Tiden flyr når man har det gøy, gitt!
Det er så langt jeg har kommet i måloppnåelse på langtidsprosjektet mitt. Jeg er veldig fornøyd med det, spesielt ettersom jeg i tid bare er 66% avgårde. Fortsetter det i samme tempo, så kan jeg faktisk være over i driftsfasen en god stund tidligere enn beregnet. Og det er jo ikke så dumt med tanke på jul, vinter, inneliv og kosebehov! Det er nok ikke noe mindre jobb å komme til vedlikeholdsperioden, men jeg håper og tror det skal gå bra det også.
Det gir seg en del snedige utslag å endre fasong, gitt. En morsom bieffekt er selvsagt at klær begynner å passe igjen. Alle bh-er er blitt for store, det er ikke veldig praktisk men litt morsomt likevel. Lenken på klokka måtte justeres – alle ekstra ledd er tatt vare på for alle tilfellers skyld… I stedet for å vise frem den krokete kurven, så kan klokka på håndleddet være dagens illustrasjon.
Jeg måtte nettshoppe litt her om dagen igjen. Strikkedillaen har liksom ikke gitt seg og jeg har en stund ønsket meg pinner med utskiftbare snorer. På den måten kan jeg ha alle tykkelser og alle lengder tilgjengelig i ett. Jeg falt for Nøstenett sine tilbud og bestilte glad og lykkelig et sett. Og det kom i posten allerede neste dag, tenk så kjapt da! Sorgen var derfor stor da jeg først oppdaget at pinnene var av tre, og dernest da den aller første pinnen jeg prøvde rett og slett knakk mellom fingrene på meg.
Men så, skjønner du, viste det seg at i denne nettbutikken jobber det folk med både praktisk sans og stor serviceinnstilling! Jeg kunne selvsagt returnere det settet jeg hadde kjøpt. Dessverre fantes ikke tilsvarende sett med metallpinner, men den hyggelige damen kunne sette sammen enkeltpinner i en pakke til meg og det synes jeg hørtes fornuftig ut. Og gjett hva? Allerede neste dag lå den nye pakken i postkassen. Med metallpinner, snorer, holdere og alskens snadder. Og jeg kan strikke magic loop med 120 cm lange snorer, gode metallpinner og holde alt samlet på ett sted. Fantastisk bra 😀
Ett bestillingsverk er fullført, dette ble egendesign og et samarbeidsprosjekt – farmor strikket ermene – på Sondre sin supermyke alpakka-genser. Hvis ikke han tar den i bruk, så gjør jeg det 🙂
Og nå skal jeg kanskje skrible om noe annet enn strikking en stund. Det er jo nok av ting inni hodet mitt til det 🙂