fritid – Page 133 – SKRIBLERIER FRA GRETES HODE

Årets siste hageøkt

Det ble en fantastisk fin helg – igjen! Stakkars alle i sør får ha oss tilgitt, det har jammen ikke vært mye å klage på værmessig her nå i høst (ikke i sommer heller, for den del). Høsten blir veldig synlig i hagen som er omkranset av mange store løvtrær. For å rydde litt, og kanskje gjøre våronna litt enklere, har vi blåst og rakt sammen det som har falt hittil. Det ble riktig så fint, selv om jeg regner med det ikke tar mange dagene før plena er dekket av løv igjen.

raking-av-plen — MYE løv fra poppel og bjørk

Lukas syntes løvhaugen var ganske interessant. Ganske godt kamuflert inni der, ikke sant?

Neste storjobb ute blir kanskje snømåking?

Ting jeg husker

Noen ting er med på å skape minner, de lager en fornemmelse av hva et sted er, bilder eller rammer som bidrar til selve opplevelsen av denne plassen. Pappa er en skikkelig Askeladd når det gjelder å plukke opp og bruke saker han finner – særlig i sjøen eller i fjæra. På havna henger mye av dette ute året rundt. Her er et lite knippe bilder som til sammen er en smak av Vikan for meg – siden det ikke ble noen hyttetur denne helgen:

glasskuler-blase — Glasskuler og andre flyteremedier til garn

hytteminner-garnutstyr — Et knippe korker, blåser og tau

hytteminner-rekved — Et grånet stykke drivved med utskjæring “Smølen 1896” – antagelig brukt som garnmarkør

hytteminner-livboye — En gammel, sprukken livbøye

hytteminner-gammelt-og-nytt — To generasjoner livbøyer på veggen på kaia

hytteminner-garnblaser — Glasskuler og ymse garnutstyr

Avslørt!

Vi går en tur vi, sa Olav og tok med seg Lukas ut på kvelden. Og jeg tenkte jøje meg så lang tur, etter en ganske lang stund. Helt til jeg kastet et blikk ut av vinduet og så lyset i garasjen. Der var gutta mine, vettu. Med en tørrfisk på deling. Luringer! 🙂

luringer-i-garasjen — Vi er egentlig på tur vi...

På gjørmetur

Det er ikke fritt for at vi blir litt møkkete på skogsturene våre nå om dagen. Enkelte plasser er det vanskelig å finne flekker å gå på som ikke er gjørmete. Lukas er overhodet ikke glad i å gå over slike grisete og våte hull. Men likevel jubler han og ruller seg lykkelig rundt hvis han finner en hestebæsj. Forstå det den som kan. Rare hunden.

skogtur-gjorme — Lukas går helst utenfor det våte og gjørmete

Norges skjeveste butikk

Etter at TV-programmet Norsk Attraksjon satte Åsen på kartet har vi mange ganger tenkt å stoppe innom butikken der. Det har liksom aldri passet, før nå i høst – vi måtte ha litt niste på hytteveien. Og jammen er det skjevt, faktisk bortimot til å bli svimmel av. Bra å slippe å jobbe der!

stigning — Vegvesenet har levert spesialutformet skilt og foretatt offisiell måling av gulvet

Skipshunden

Lukas har for alvor satt sjøbein denne sommeren og høsten. Det største problemet er når folk oppholder seg både ute på dekk og inne i kabinen – da vet han ikke helt hvem han skal holde øye med. Ellers legger han seg i ro like godt i båten som i bilen. Eller passer på det som foregår blant fiskerne.

lukas-skipshund — Fint å se på sjøen, men det frister ikke så mye å hoppe uti

Lukte på blomstene

Enda en helg med nydelig vær denne høsten – man kan nesten bli litt bortskjemt på spaserturer med voffsen. Akkurat som oksen Ferdinand liker Lukas ofte å bare drømme seg bort og lukte på blomstene. Men å få bilde av ham i gjerningsøyeblikket har vist seg å være litt vrient. Han er fryktelig snar til å snu seg vekk når kameraet kommer frem. Flaut, kanskje…?

lukas-ferdinand — Å nei, der var det noen som så at jeg luktet på blomsten...!

Vi snakker grundig blomstersnusing her. Fra bunn til topp, gjerne en runde rundt og fra topp til bunn igjen. Ofte avsluttes det hele med en markering, som seg hør og bør en mannehund. Kanskje andre har gjort det samme før ham og det er grunnen til den iherdige neseaktiviteten? Nææh – jeg velger å tro at Lukas er en romantiker jeg! Blomster er fine og mange av dem dufter godt.

Hyttefryd

Forrige helg på hytta hadde jeg denne gode følelsen, den som setter seg fast og som jeg husker lenge. Kanskje skyldtes det været, eller alt småtteri (og storeri) som ble gjort. Eller kanskje det bare var et typisk eksempel på riktig medisin for å koble helt av. Uansett – det var en fantastisk fin helg, og jeg gleder meg til flere slike. I hyttehagen er det flere små gleder. På Bjørnmyra hadde vi en omfangsrik kaprifol, den tok jeg en tørr grein av i vår og satte i vann. Da den grodde røtter plantet jeg den på hytta. Og nå har den sannelig slått seg til ro der oppe i skråningen. Selv om den ikke har blomstret i år, så er det knopper på den og jeg kan håpe på god duft til neste sommer!

solfang-hage-kaprifol — Kaprifolen er frisk og grønn og har knopper

I kjøkkenhagen er det tydelig at høsten har kommet, men hva gjør vel det når jeg har så mange planer for våren og sommeren som kommer? Fortsatt er det rikelig med bladpersille og gressløk (bare forsyn deg, mamma!) men basilikum og oregano har begynt å visne nå.

solfang-hage-urter — Noen friske urter finnes fortsatt

De fleste rosene er avblomstret for i år, selv om kryprosene har noen blomster ennå. Jeg så til min sorg at en stor grein av That’s Jazz-rosen har knekt, neste tur må jeg huske å binde opp de buskene.

solfang-hage-roser — Kryprosebusk som jeg håper skal spre seg utover

Jeg fikk både luket, klipt og ryddet kvist også denne gangen. Det er godt å se det ta form smått om senn, og selv om jeg er utålmodig etter å bli ferdig, så ser jeg helt klart verdien i at det ikke blir det – dette er jo kosearbeid!

Håp om gjørmefri vår

Jaaa, gresset spirer allerede! Etter bare to uker, og helt på slutten av sommeren, så er det allerede skikkelig lysegrønt og dunete på hytta. Jeg er SÅ glad for det, tenk om vi kan få en gjørmefri vår neste år – for første gang siden vi begynte på hytteprosjektet!