Endelig – endelig! – kom Alfred på besøk til Lukas igjen. Etter en grundig snuse og bli kjent-runde var de to gutta svært så vel forlikte og storkoste seg på en fin tur i skogen. Litt konkurranse må man selvsagt regne med – det skulle helst være samme pinne eller samme kongle, og begge var svært så raskt på pletten når godbitene var innen rekkevidde. To nydelige hunder, ikke sant? Håper vi ser dere snart igjen; Karin, Jon og Alfred!
Jeg tror det må være omtrent tretti år siden jeg sist var på Estenstadhytta. Men det blir sikkert mange flere turer dit, nå som jeg igjen bor like i nærheten. Det var en fin sommerettermiddagstur, artig å gjenoppdage terreng, stier og snarveier fra den gang da. Det er herlig å ha marka rett utenfor døra, ingen tvil om det! Hytta er sommerstengt i hele juli, men vi kommer tilbake for å kjøpe deilige, digre boller og en kaffesup senere.
Lukas og Olav tar en pust i bakkene opp mot EstenstadhyttaGanske rett opp og rett ned på denne turenSlik ser turen vår ut på kartetMeningsfylt skilting for de som ikke er godt kjent...?Estenstadhytta er slik den alltid har vært – bare sommerstengt
… enn fattig og syk. Ikke er jeg fattig, og ikke er jeg syk – sånn egentlig. Jeg har bare fryktelig vondt i ryggen. Og jeg er så innmari lei av det. Jeg trodde etter den langvarige vonde armen at jeg aldri mer skulle plages og klage, men det er i grunnen ikke noe bedre å ha vondt et annet sted. Jeg kastet inn håndkleet for en tid siden og er nå sykmeldt på heltid. Jeg har ringt sykehuset og gjort dem oppmerksom på at jeg er helt klar for MR og ny legetime anytime – så er det vel bare å fortsette ventingen.
Sorry for klagingen, måtte bare sutre litt.
Nå skal jeg lese litt i boka mi mens jeg venter på å bli trøtt nok til å sove. Jeg kan anbefale denne boka, forresten. Jeg leser den for andre gang nå – mest fordi jeg vet den er god, men også fordi den boka jeg egentlig leser for tiden ligger igjen på nattbordet på hytta – og ser frem til ny bok fra Jamie Ford.
Ny bok i kjømda, les den forrige hvis du ikke alt har gjort det!
Vi må vente nesten to måneder på spisestua! Det er jo ikke til å holde ut. Og som om ikke det er nok – sovesofaen til ungdomsstua kommer kanskje ikke før om 12 uker. Sukk. Varmepumpa blir montert første uke etter skolestart, og rekene har vi spist 🙂
Noe fikk vi i det minste med oss fra handleturenDenne sofaen (med svart stoff) skal ungdommene få boltre seg iEn ekstra varmepumpe i andre enden av huset – gulvmodell
Båtlivet er noe av det guttene liker best med å være på hytta. Nå er Lille Grå kommet på sjøen igjen. Den er både spretten med motor og lett å ro. Tobias koste seg lenge og vel på en nydelig sommerkveld mens Lukas holdt vakt fra land.
Lukas ved drikkekilden sin oppi marka – her er det fast stopp på hver eneste tur. Bakken er ganske bratt opp hit, så jeg setter som regel pris på en liten pust i bakken jeg også (selv om jeg ikke drikker av samme vann).
Har vel ikke noe å si om man står i vannet man drikker, vel?... eller legger seg ned litt på en varm dag
Vi hadde en nydelig helg på hytta, men fortsatt er det litt tid å bruke opp før vi tar ferie. Selv om sommerværet er ganske opp og ned, så blir det ikke brukt like mye tid innendørs, med pc og med bilder. Jeg vil ønske alle en riktig god sommer, enten den tilbringes borte eller hjemme, om været er tørt eller vått. Husk at det alltids går an å gjøre noe annet en stund!
Sondre fylte en feriedag med vask og polering av sykkelen sin, han var veldig fornøyd med resultatet etterpå.
Her gjøres det skikkelig arbeid
Mens han snublet frem og tilbake for å finne polish og kluter og alt han trengte, humret jeg litt for meg selv. Sondre har nemlig en egen evne til å gjøre som han som ler tre ganger av en vits; når den blir fortalt, når han får den forklart og når han forstår den. Følgende samtale fant sted på en biltur for ikke lenge siden:
Olav: Vet du hvordan du kan se på en bil at den er fra Polen? Sondre: Neei… Olav: Du ser det po’lakken Sondre: Å, hahaha
Plutselig dukket sola opp igjen, da vi omsider hadde bestemt oss for å ta en badetur i Pirbadet. Bilen ble stappet full av unger, badetøy, håndklær og hund. Og så dro vi. Men den sola var innmari iherdig, og jeg syntes det var aldeles uforsvarlig å etterlate hunden i bilen for å svale meg selv i basseng. Dermed ble det en nesten-badetur på meg, og en lang spasertur på piren og havna for Lukas. Vi hadde med oss vann, fant både gress og skygge, og hadde i grunnen et par trivelige timer med Munkholmen som kulisse.
Varmt med pels i solsteiken. Ser du Munkholmen der ute?
Gutta var svært så fornøyd med badeturen, og det var jo bra. Kveldsturen gikk Lukas og jeg i Estenstadmarka, der vi nå har blinket ut en ganske passe liten times-løype. Der er det en fin kulp som Lukas kan drikke av også, veldig kjekt på en sånn tur. Men bare vent – til helgen skal vi nok finne sjøen og plaske litt vi også.