Da vi flyttet måtte jeg selvfølgelig også tømme fryseren. Og det kan jo ofte by på overraskelser. Jeg hadde boks etter boks fulle av tyttebær – jeg har trolig vært overivrig til å plukke ett eller annet år. Ikke husker jeg når det var, men når det gjelder holdbarheten til tyttebær er jeg ikke så veldig bekymret. Jeg leste en gang at tyttebær inneholder utrolig store mengder naturlig konserveringsmiddel. Hadde samme mengde vært tilsatt kunstig, så ville det vært forbudt å selge som menneskemat.
Men altså – jeg hadde mye tyttebær. Og jeg tror ikke tyttebærsyltetøy er særlig lett omsettelig her i familien. Så jeg bestemte meg for å lage likør av dem. Ikke at det går så mye likør heller blant husets beboere.
To glass klare for daglige snuoperasjoner
Oppskriften er veldig enkel:
Fyll glasset med bær
Fyll deretter på med sukker, sånn at mellomrommene mellom bærene fylles
Fyll på sprit sånn at alt dekkes
Jeg kjøpte 60% sprit på Polet, men det går helt fint å bruke mindre sterk eller annen sprit også, eventuelt noe med en smak du vil ha sammen det sukker- og bærsøte. Vodka eller rom kanskje? Du må bruke glass eller flasker som er helt tette, for én gang i døgnet skal det snues på hodet. Det er en form for sakte risting, og for å få med alt sukkeret. Glasset kan gjerne stå i minst en måned, det har ingenting å si om det står i tre måneder. Men deretter bør du tenke på å sile innholdet over i flasker. Bruk en gasklut eller lignende, pass bare på at det ikke er smak eller lukt i tøyet du siler gjennom. Kaffefilter er litt for tett, og jeg synes det blir papirsmak av det, så se om du finner egnet tekstil.
Delikate kaffebønner kan bli til delikat likør
Nå når sommeren er her er det kjekt å tenke på om man vil plukke bær til likør. For ikke å glemme plommer – både lyse og mørke plommer kan bli til delikat og god likør, oppskriften er den samme. Er du i det eksperimentelle hjørnet, så kan du lage likør av en hel masse morsomt. Frukt, for eksempel epler, fersken eller appelsin gir gode resultat. Husk da bare å dele frukten i biter hvis det er store enheter. Kaffebønner går også an å bruke, da bør du prøve å knuse noen av bønnene og la gjerne glassene få omtrent 6 uker på seg. Det er mange som tilsetter en vaniljestang i glasset med kaffebønner. Kaffelikør er jo faktisk ganske godt!
Du vil bli imponert over de vakre og klare fargene de ulike likørene får! Let etter fine flasker, lag din egen fantasi-etikett, og voilà – du er likørprodusent!
Glem Clas Ohlson, glem Jula, glem Biltema. For gutter i familien min er det bare én butikk som teller, nemlig Teknikmagasinet. Skal det shoppes, så skal det være dingser. Nemlig.
Tobias på favorittbutikken sin
Det mest brukte leketøyet Tobias noen gang har hatt er en magnetkulekube. Denne gangen investerte han i en enda større MagnetiCube. Ikke så dumt å ha noe å pusle med når det er iskald sommerferie.
Det skal ikke være enkelt! Jeg har innimellom hatt mine kommerser med ICE om nettet på hytta. Stort sett har det fungert som det bør. Men her om dagen ble jeg nokså overrasket over å oppdage at forbruket for juni måned hadde oversteget 12,6 GB. Det kunne da ikke være mulig, ettersom vi knapt har vært innom hytta den måneden. Det er rett og slett ikke noe som bruker – eller kan bruke – nett der når vi ikke er til stede. En nettside hos Telenor viser omtrent hva du kan gjøre på nett innenfor de kapasitetsgrensene som finnes. Her er et eksempel:
12 Gigabyte er cirka:
12000 Facebook-sider, eller
204 timer musikkstreaming, eller
45 timer YouTube-streaming, eller
30 timer web-TV, eller
18 timer film/fotball
Og hvordan skulle vi liksom hatt mulighet til å bruke denne mengden nett? Jeg regnet derfor med at en kjapp telefon til ICE sin kundeservice ville resultere i en “oj, beklager, her har det skjedd noe feil” eller tilsvarende unnskyldning. Og at jeg ville få tilbake den kapasiteten jeg betaler for.
Den gang ei, gitt!
Ei (sikkert søt og trivelig) jente kunne fortelle meg at de ikke tar feil. De hadde målt mitt forbruk, og de hadde rett. Jeg fikk beskjed om å lese av ESN-nummeret på modemet. Jeg måtte da fortelle at dette ikke lot seg gjøre, ettersom det befinner seg på hytta, 20 mil unna. Men jeg kunne forsikre om at jeg ikke hadde byttet modem eller nummer, og hvis ingenting var endret i deres registre, så har det modemet fortsatt samme nummer som det de har skrevet ned. Dersom ESN-nummeret på mitt modem stemte med deres registre, så var det ingenting de kunne gjøre, sa jenta. Bortsett fra å blokkere nettet, da. Det syntes jeg var en god idé – steng nettet, så vil det i alle fall ikke påløpe noen ekstra tellerskritt når vi ikke er på hytta.
Kanskje noen har sittet på verandaen min en måned og brukt nett?
Jeg ventet et lite døgn før jeg ringte dem igjen. Nettet var jo aldeles ikke stengt, så jeg syntes nå det var åpenbart at det forelå en teknisk feil hos dem. De registrerte rett og slett forbuk for noen andre på mitt abonnement. Dette ville de sikkert bli glad for å bli gjort oppmerksom på, og nå ville jeg nok få en unnskyldning, tenkte jeg.
Men igjen – den gang ei!
Den samme (!) jenta kunne nå fortelle meg at nettet var blokkert dagen i forveien. Hun satt faktisk og så på at det var blokkert! Jeg forsøkte å fortelle henne at jeg faktisk satt og så på at nettet var oppe, men det ble (ikke en gang høflig) avvist som umulig. Jeg fikk fortsatt anbefaling om å lese av nummeret på modemet, noe jeg igjen prøvde å forklare som både vanskelig og helt overflødig. Nettet mitt er oppe, dere har stengt noen andres nett, sa jeg. Det samme nettet som dere har målt den store kapasitetsbruken på. Nei, det er umulig, sa jenta. Snakk om å stange hodet i veggen. Jeg spurte om å få snakke med en tekniker. Umulig, sa jenta. Jeg spurte om å få snakke med hennes overordnede. Umulig, sa jenta.
Jeg gjorde oppmerksom på at jeg regnet med å ikke motta noen faktura for abonnementet så lenge nettet var blokkert. Men det viste seg at det også var umulig. For selv om jeg ikke kunne bruke nettet, så måtte jeg fortsette å betale. Hvis jeg ikke sa opp abonnementet, da. Og det syntes jeg etter denne behandlingen var dagens beste forslag. Si opp, steng, slett! sa jeg til jenta. Og dermed var samtalen over.
Nå kunne jo dette vært slutten på historien, men det var det nok ikke. Ganske snart fikk jeg en epost fra den samme frøken:
Jeg hørte med min sjef, og vi kan ikke avslutte ditt abonnement før vi har riktig esn nr.
Du vil da få månedlig faktura til du tar kontakt med oss med esn nr som står på modemet ditt.
Noen som forstår at jeg følte trang til å rive meg i håret? Men så har det seg slik da, at søster tilfeldigvis var på hytta. Og hun fikk det ærefulle oppdrag å skaffe jenta det nummeret hun så inderlig trengte. Og gjett hva? Det var det samme nummeret som de hadde i sine registre! Snedig, ikke sant? Abonnementet ble dermed stengt. Jeg får ikke flere fakturaer, og heller ingen flere påstander om overforbruk.
Men nett, det har jeg – i alle fall ennå, fire døgn etter at det ble stengt. Fortsatt tikker bildene fra webkameraet på hytta inn på hjemmemaskinen. Fortsatt har jeg ip-adresse og fortsatt kan jeg koble meg opp. Ædabæda, ICE! Denne gangen tok dere grundig feil!
traceroute to xx.xxx.xx.xxx (xx.xx.xx.xxx), 30 hops max, 60 byte packets
1 xxxx-gw.xxxx.no (xxx.xx.xx.1) 0.868 ms 0.840 ms 0.827 ms
2 xxxx-gw2.xxxx.no (xxx.xxx.xx.xx) 1.590 ms 1.604 ms 1.595 ms
3 xxx-gw1.xxxx.no (xxx.xx.xxx.xx) 94.132 ms 94.123 ms 94.108 ms
4 ge-0-0-0-20.cr1.td.no.catchbone.net (193.156.93.3) 0.650 ms 0.659 ms 0.650 ms
5 te0-0-0.oslo-oslos3da-pe6.as2116.net (195.0.240.74) 7.915 ms 7.922 ms 7.911 ms
6 xxx.xxx.xx.xx (xxx.xxx.xx.xx) 8.525 ms 8.320 ms 8.602 ms
7 * * *
8 ip-xxx-xx-xx-xxx.dialup.ice.net (xxx.xx.xx.xxx) 8.199 ms 8.238 ms 8.233 ms
9 ip-xxx-xx-xxx-xx.dialup.ice.net (xxx.xx.xxx.xx) 89.557 ms 91.908 ms 103.837 ms
grete@****:~$ date
Fri Jul 1Wed Jul 01 23:51:58 CEST 2011
(jeg maskerer ut ip-adressene jeg, så ingen finner ut at de virkelig skal stenge nettet mitt!)
Noen ganger lurer jeg på hvordan steder får navnet sitt. Det er ganske åpenbart i blant – vik, eide, bukt, hammer og så videre, med litt fantasi attåt. Så når et vann får navnet Vatnevatnet, da er det ingen tvil om at det er vatn med i bildet! Tobias, Lukas og jeg ruslet en tur langs Vatnevatnet der slektstreffet foregikk forrige helg. Det er faktisk en tømmerstokk de sitter på, det må ha vært et voksent tre en gang.
Pappa har pusset opp drivhuset! Nå er alle glassruter hele, og det er bare å begynne å boltre seg der nede i hagekroken. Jeg antar jeg er en smule sent ute for noen særlig avling i år, men jeg har nå likevel tenkt å prøve meg litt. Ingenting annet lukter like mye sommer som et dampende, fullt og grønt drivhus – nesten!
Drivhuset er nyoppusset!Jeg gleder meg til å ta fatt på dyrkingen av stort og smått
I helgen fikk vi komme på besøk til Kometland i Volda. Mammas fetter Knut har jeg skrevet om før, og det var spennende å få komme til observatoriet hans og ta en titt. Nå var det midt på en sommerdag, så særlig mye stjernekikking ble det ikke. Men anlegget er et imponerende stykke arbeid, med masse leketøy som noen hver kunne ønske seg! Det spørs om det kan bli et oppsving i astronomiaktiviteter på Vikan denne høsten.
Velkommen til Kometland – skilt ved parkeringsplassenEn flott tursti anlagt oppover skogen – dette er KometveienBygningene på observatorietFamilien venter på omvisning – Sondre, Olav, Tobias, pappa og Knut AarsethStjernekart på ytterveggen som viser stjernehimmelen på ulike årstiderEn av kikkertene, koblet til datautstyr – dette er Orion-observatoriet, ett av seks!
Lukas har debutert på fast food-sjappe. Vi hadde en stopp på Burger King i Molde på hjemtur fra Møre. De hadde uteplass, men jeg tror Lukas syntes det var litt snaut med servering.
Våre nyeste naboer er ni i tallet, har fire bein og horn og går rundt oppi kubakkan og mekrer. Jommen sa jeg flytte til byen…! Det er visst en tradisjon at det settes ut geiter på beite her på haugen om sommeren. Og det er jo kjempetrivelig – i tillegg til at det er kjempenyttig å få beitet ned en del områder på den måten.
Ni nye naboer som hopper og spretter i bakkene
Lukas er nokså skeptisk til dem, ikke minst på grunn av strømgjerdet som går rundt innhegningen. Han klarte nemlig å få strøm i seg på en av de første turene, det husker han tydeligvis ganske godt. Kanskje han hadde vært litt mer leken og interessert om han fikk løpe sammen med killingene, men det tror jeg ikke vi tar sjansen på 🙂
