Sondre og Olav ble med oss på tur i kveld, en herlig runde til enden av Stavsjøen. Jeg krysser alt jeg har for at det skal gå an enda noen dager, at snøen venter med å komme!
Category: fritid
Øvelse gjør mester
Eller; trening gir resultater. I dag hadde jeg egentlig planlagt volleyballtrening, men ettersom gutteavdelingen i heimen okkuperte bilen på shopping ble det trening i marka i stedet. Sammen Lukas, selvsagt. Og han er ikke noe dårlig selskap på en litt lang tur. Det er ikke så verst trening det heller – halvannen time i brukbart tempo må da telle for noe?
Men vi må trene mer på å få til å ta bilde av oss selv. Eventuelt kan jeg trene opp hunden til å ta bilder, så kan vi ta dem annenhver gang.
Fryktelig blåstrig vær, men god temperatur og oppholds for en gangs skyld. Og vi rakk akkurat hjem før det ble for mørkt. Etter at jeg også har fullført flytting til nytt kontor på jobb kjenner jeg at det klarer seg med fysisk aktivitet for i dag.
Gule rognebær
Sånne har jeg ikke sett før. Er de vanlige? Eller blir de gule etter at de har vært røde? Fine var de i alle fall, med tunge regndråper på.
Back on track
Første arbeidsdag etter ferien ble (som ventet) FFF – Full Fart Forover. Ikke bare det; i tillegg til at jeg allerede før lunsj kunne konstatere full uke fikk jeg også beskjed om at jeg må bytte kontor – igjen. Romkabalen er et stadig tilbakevendende tema hos oss, og denne gangen flytter jeg inn på et tomannskontor. Jojo, det går sikkert fint det altså. Det kom bare litt brått på. Og jeg trives jo godt på roterommet mitt… Pingvinene må bare finne seg i å bli med på flyttelasset nok en gang.
Mandag betyr også volleyballtreningsdag, og endelig – endelig! – var jeg klar for å leke med ball igjen. Jeg har ikke vært med siden i april eller noe sånt, så det var ikke store prestasjonene jeg kunne oppvise. Men moro var det. Jeg vet ikke om jeg er like klar for spill i førstedivisjon, men det får vel stå sin prøve. Hvis jeg ikke kjenner meg helt ødelagt så kan det hende jeg tropper opp på onsdagstreningen også.
Etter badet-tradisjon
Når gutta bader i Oasen skal det være nuggets etterpå. Hver gang. Alltid. Dermed basta.
Omveier og happy endings
Vi har kommet trygt hjem igjen alle mann. Før avreise fra Namsos dro alle gutta i Oasen for å bade, mens Lukas og jeg gikk en dikketur på besøk til Ida Sofie.
Her er det Tobias som stuper fra 1-meteren.
Sondre stuper også. Kolla er mentor og følger med.
Da vi var nesten hjemme ble det bråstopp i trafikken på motorveien. En hund hadde forvillet seg ut i trafikken, stakkars! Vi greide å svinge til side og fikk den med oss inn i bilen. Heldigvis hadde han halsbånd med navn og telefonnummer, og det var en lykkelig eier som kom og hentet Aron en halvtimes tid etter. Han var en skjønn hund, og jeg er så glad for at vi fant ham i tide. Å miste hunden ute blant biler er et av mine verste mareritt.
Lukas var ikke videre begeistret for konkurransen i oppmerksomhet, og hundene fikk heller ikke noe tid til å bli kjent. Men i skrivende stund ser Lukas ut til å være ganske så lykkelig over å være hjemme igjen. Og jammen dukket det opp en flaske vin på døra som takk for hjelpen. Det kaller jeg kjapt levert på en søndag!
Grus og hus og fisk og sånn
Det er ikke bare-bare å være gjest på Solfang. Her settes man i arbeid, for arbeid har vi nok av. Kolla kom i går kveld for å være her sammen oss i helga. Mens Olav fortsatte snekring på boden tok Kolla og jeg en omgang og hentet grus.
Vi trenger nok enda et par lass før gårdsplassen er fylt opp tilstrekkelig, men det hjalp for å få bort litt dam og gjørme før vinteren kommer for fullt. Håpet er i alle fall at det gjør vårløsningen litt bedre.
Siste hele dag på hytta ble brukt både ute og inne – boden er tett, så nå kan vi pakke og rydde på plass masse saker og ting før vinteren.
Kveldskosen ble steingrill med godt tilbehør (for de som trodde det var bare jobbing her). Lukas fikk tørrfisk av bestefar som deilig lørdagsgodt etter middagen. Vi var selvsagt en tur jordet rundt i dag også, det har blitt en favoritt. Jeg tror alle fikk lønn for sitt strev i dag, trist at ferien er slutt…
I morgen pakker vi sammen i rolig tempo – det er best å prøve å unngå sjokket med ferieslutt, liksom.
Tett tak
Nå i kveld ble siste takplate lagt på boden og vi kan så smått begynne å sette ting under tørt tak. Det er faktisk en milepæl! Panel neste, jeg er spent på hvor langt vi rekker å komme før enden på ferien tar oss igjen.
Nå får vi besøk og pizzaen er klar. God helg!
Snøleiking
Vi har mistet nettet vårt på hytta, så i dag blir det lånenett og en kort videosnutt av en lykkelig Lukas som leker i snøen med Sondre. Håper å være tilbake med fyldigere nytt i morgen!
Vinterferie?
Høstferien ble til vinterferie i natt. Både nysnø og tidvis heftig snøvær utover dagen ga en smak av vinter som jeg absolutt ikke har lengtet etter, men jeg må vel bare innse at den tiden er her nå. Det var én som jublet, da. Lukas spratt omkring som en villbasse og frydet seg over snøen.
Jeg må lattermildt og lettere oppgitt konstatere at alle bilder av hunden tatt utendørs fra nå og frem til april kommer til å se omtrent sånn ut. Lukas med det mørke ansiktet, snø i barten, fargeløs bakgrunn. Jeg husker hvordan jeg lengtet etter farger her i vår. Kanskje jeg må kjøpe en fargerik vinterjakke til ham?
Det ble en lang byggedag for Olav i dag også – han er jammen både ivrig og dyktig med boden vår. Nå er alle materialer hentet, inklusive dør og ytterpanel, så det er bare resten igjen…
Lukas er innmari sinna på spikerpistolen, men vi har ikke helt funnet ut hvorfor. Han synes visst det er litt strevsomt å holde styr på sånne byggefolk, men inne vil han ikke være mens vi holder på ute. Vi må ta noen småturer innimellom sånn at han får løpe litt – og slippe å skjennes på spikermaskinen.
