Archive for the ‘fritid’ Category

Lønnsomme triks

Jammen gikk det unna med de siste kommentarene for å runde tusentallet her :) For at det ikke skal være tvil – Magni er vinneren! Du hadde nesten fortjent å vinne med Sjooookooooladeeeeeeh-kommentaren som var #999 også :)

Tilbakemelding #1000 kom fra Magni

Men jeg er jo så inderlig blauthjerta, og skulle gjerne sendt søtsaker til alle og enhver. Uansett kommer det hilsen til både Johanne, Karin og Merete også. Litt belønning skal man få for innsatsen – triks eller ikke. Og dere er så absolutt både trofaste og trivelige gjengangere her. Jeg håper sjokoladen faller i smak!

Cirka tusen

Jeg er så imponert over antall besøk på bloggen min. Jeg hadde aldri trodd at så mange hadde den minste interesse av å lese mine skriblerier, skjønner det vel egentlig heller ikke helt ennå. Og så setter jeg umåtelig stor pris på tilbakemeldingene jeg får, det er kjempekoselig! Vet du hva, det er snart TUSEN kommentarer her – utrolig, men sant. Og ettersom jeg akkurat har vært i Utlandet og hamstret en hel masse godt, så tenkte jeg at en sette pris på-gave er helt på sin plass. Eller to-tre gaver. Den kommentaren som får telleverket på kommentarer på nettsiden min til å runde 1000 blir belønnet med godsaker fra Åre Chokladfabrik. I tilleg skal noen gaver gå til et par spesielt utvalgte besøkende. Noen er svært trofaste, noen har alltid en oppmuntring og noen får meg alltid til å le. Derfor trekker jeg gaver til noen av disse nå fremover. Det er ikke langt igjen. Hvem som blir de heldige skal jeg offentliggjøre så snart de magiske tallene er nådd.

Det vil naturlig nok bli litt mindre aktivitet fra meg en tid fremover. Og hvis jeg ikke får flere tilbakemeldinger heretter, så stopper det jo litt opp :) Da får jeg spise alt snavvelet selv!

Nammenam herfra, en sjarmerende liten fabrikk med MYE godt!

Harrytur

Vi stappet unger, besteforeldre, bikkje og kjølebag i bilen, og satte snuten mot Söta Brors rike. Denne helgen har vi besøkt Uninetthytta i Åre og kombinert med shopping av fläsk, knask og läsk. Masse snavvel og mat, godt fra Systemet og mye sjokolade, for å være litt mer spesifikk. Og så enda litt til.

Uninetts halvpart i stugbyen i Björnen. Fin plass.

Det var helt greit å besøke hytta selv utenfor skisesongen. Vi tok en tur til svømmeanlegget på Holiday Club, ganske okei å få bade men ingen ble spesielt imponert av fasilitetene der. Dyrt var det også – vi satser på Pirbadet her hjemme for fremtiden tenker jeg. Men å slappe av sammen på et helt annet sted enn hjemme har vært deilig terapi.

Sjokolade og godsaker i lange baner!

Mamma og pappa dro hjem på lørdag formiddag, mens vi inntok bassenget. Lukas har fått løpe masse, men hadde litt trøbbel med å finne seg til rette. Guttene har fått velfortjente belønninger i form av mer ja enn nei, for godt jobba på skolen og hjemme. Det mangler vanligvis ikke ønsker, og her i Utlandet fant de ett og annet det var verdt å ha med hjem, syntes de.

Hvor er sjøen hen, mamma?

Tre netter borte var minst én for mye for min del, hjemlengselen meldte seg kjappere enn jeg trodde. Ikke minst savnet jeg senga mi. Men vi er likevel enige om at det var en fin tur, og Åre skal ikke se helt bort fra nye besøk!

En liten vassetur i Åresjöen

Været var fabelaktig, spesielt på lørdag. Vi spaserte en tur på stranden (Lukas og jeg) mens gutta var på polkagris- og energidrikkshopping. Fire-fem plussgrader og regn var ypperlig til hjemturen på søndag, da slapp vi i alle fall glatte veier.

Halloween

Vi slapp ikke unna i år heller – knask eller knep gjennom en hektisk kveld er gjennomført med ståkarakter. Faktisk synes jeg det var mer behersket enn tidligere år, ikke fullt så mange som ringte på og det var godteri til overs i skåla da det ble stille. Gutta trasket en runde i nabolaget sammen vennene sine, henholdsvis som Spoon Killer og Joker fra Batman. Skumle ja?

Mwaahahaha!

Ishockey

Jeg har en ting for ishockey. Det er bare morsomt å se på, nesten utrolig at jeg ikke er oftere i ishallen. Denne gangen tok vi med gutta og dro hele familien, seier ble det også.

Jeg er på ingen måte noen sportsfantast, liker svært sjelden å se på for eksempel fotball (live eller på tv) og ser heller ikke hockey på tv. Men jeg blir med på hockeykamp, nesten any time :)

Stille før stormen-tur

En utflukt med klassen til tvillingene, på høstens kanskje fineste dag, til Estenstadhytta. Midt mellom dager med vind, regn og sludd dukket dette værmessige pusterommet opp for å lage en nydelig ramme om turen.

De siste gylne solstrålene på vei mot Estenstadhytta

Vakker høstutsikt med både Tyholttårnet og Munkholmen. Bare så synd med den høyspenten...

For aller første gang har jeg spist rømmegrøt på Estenstadhytta. Det var nemlig dit jeg var på vei – men aldri kom frem – en senvinterkveld i 1974, da jeg fikk skituppen innunder et hull i skaresnøen og falt. Armen gikk også gjennom skaren, knakk som en fyrstikk og jeg sluttet å gå på ski. Ikke bare for den vinteren, men for de fleste vintre etter det. Jeg er fortsatt ikke glad i å gå på langrennsski, men har da i alle fall egne ski om lysten skulle ta overhånd. Jeg liker å gå på beina og håper formen skal bli bra nok til denslags, i lang tid fremover!

Boka om Lukas

Det er ikke så morsomt å være sykmeldt, miste aktiviteter på jobb, ha vondt. Men så finnes det et lyspunkt og en ganske stor fordel likevel. Uansett hva jeg gjør (eller ikke gjør) så er Lukas trofast ved min side. Han kryper inntil meg i sofaen, hører på at jeg klager uten å bli lei. Og han setter pris på mine spede forsøk på trim når han får bli med å gå turer. En god og gjensidig fordel, altså.

Jeg har nettopp laget et par nye fotobøker, en av dem var en bok om Lukas. En slags hyllest til min lille terapeut. Boka inneholder bare bilder av Lukas, helt fra han var bitteliten valp og frem til i høst.

Fotoboka er laget med Japan Photo sin software, ganske grei å bruke og med mange flotte redigeringsmuligheter. Anbefales! (Finnes både for Win, Linux og Mac)

Og så kom sola

… denne gangen som Ida Solstråle. Jeg har vært skikkelig sjaber en ukes tid, det toppet seg mens jeg var på tur med jobben før helga og stemmen forsvant. Å gå rundt med absolutt null stemme ble en utfordring med Ida på helgebesøk, og når jeg skulle gjøre meg forstått til Lukas. Det er ikke så lett for dem å skjønne seg på sånn hvisking.

Ida har stadig nye ting å vise frem, denne gangen var hun spesielt fremmelig hver gang et kamera dukket opp – da skulle det smiles! Ellers hagler det med nye ord; onkel har blitt til boki, Lukas er Luka og antydningen til et slags beste er på vei. Bading i balje var en höjdare og jammen gikk bestemors hjemmelagde pizza ned på høykant også.

Vesle Ida smiler på kommando – har lånt tante sin lue og buff

Kanskje jeg blir bedre utover dagen, sånt bruker da vel ikke vare så mange dager? Jeg har snart legetime igjen, jeg får ta med dette på sjekklista om det ikke er bra før den tid. Å være slapp og elendig fører i det minste med seg litt god hvile for ryggen. Aldri så galt, og så videre…

Minne fra Vikan

Siden det blir hjemmehelg denne helgen får jeg mimre litt om hvordan Lukas og jeg hadde det da vi var alene på hytta. En tur i stappmørk høstkveld med en liten rast på benken bak farfars butikk. Og et sedvanlig ekstremt dårlig selvportrett av oss to. Det var egentlig litt snedig at Lukas ikke ville sette seg på benken, men klatret opp på fanget mitt. Kanskje fordi det plaskregnet, og han tenkte vel at det var nok at en av oss ble våt i rumpa.

Ingen av oss var særlig oppmerksom på kameraet

God helg!

Da vet vi det

Det er bare å slå fast med én gang – jeg kan ikke strikke hullmønster. Jeg tør påstå at jeg kan å strikke, og jeg har da produsert en anselig mengde plagg opp gjennom årene. Men jeg er fullstendig talentløs når det kommer til strikkeoppskrifter med hull- og flettemønster. Jeg har kastet meg ut i et forsøk på å strikke et sjal, og det ble et slags produkt til slutt, til eget bruk. Men neste prosjekt blir tradisjonell, flat strikking. Så er det konstatert, liksom.

Greit nok, men neppe noe jeg gjentar med det første!

Return top