fritid – Page 68 – SKRIBLERIER FRA GRETES HODE

Pigeage

Det er smått med skrytebilder fra drivhuset så langt denne sesongen. Det har vært så kaldt, og ennå har jeg ikke fått ut de stakkars spirene som fortsatt bor på spisebordet. Men en svært gledelig overraskelse var vindrueranken som så langt stiller med omtrent 30 flotte miniklaser med druer!

Om det blir noen avling til slutt gjenstår å se … Kanskje jeg må invitere venner og kjente til tråkkeparty utpå høsten? Jeg skal rapportere når tiden nærmer seg, men jeg tviler vel innerst inne på det helt store grunnlaget for vinmakeri. Har du andre tips til hva druene kan brukes til, så rop ut!

Pigeage is a French winemaking term for the traditional stomping of grapes in open fermentation tanks. To make certain types of wine, grapes are put through a crusher and then poured into open fermentation tanks. Once fermentation begins, the grape skins are pushed to the surface by carbon dioxide gases released in the fermentation process. This layer of skins and other solids is known as the cap. As the skins are the source of the tannins, the cap needs to be mixed through the liquid each day, or “punched,” which traditionally is done by stomping through the vat.

Inspirasjonen og resultatet

For en tid siden strikket jeg genseren som jeg kalte Ishavsprosjektet, og som ble kalt Lagune da den var ferdig. For de som ennå ikke har fått det med seg; dette er bildet som mer enn noe annet vekket inspirasjonen til genseren hos meg. Lagunen er riktignok tilfrosset på dette bildet, men fjorden og pynten er like stunning som alltid. Syns ikke genseren ble så aller verst til slutt – både fargevalg og navn stemmer 🙂

Hurra i hus og hytter!

Gratulerer med dagen. Det var utrolig koselig å se bilder av Ida Sofie og Madelén i sine nystrikkede kjoler i dag. Se så fine – og så glade! ♥
Dette er siste grunnskoleår for tvillingene. Kanskje dette var deres siste gang i barnetoget? Artig å få dem med på et TV-glimt i alle fall:
Været har vært litt ymse rundt omkring, men Lukas og jeg har gått i vårt helt private 17. mai-tog likevel, på både kjente og ukjente stier i nærmarka.

Festlig at det har kommet opp så mange skilt rundt omkring, selv om jeg syns de peker i litt merkelige retninger her og der.
Nå var visst Lukas mest interessert i å rulle seg i gjørma da … det har blitt en dusj etterpå!

Og sånn har det sett ut i dag på mine tre steder:

Ny vårjakke

Det burde liksom være litt varmere nå, snart midt i mai! Men det er så kaldt at, fysj … Jeg har kjøpt meg en ny vårjakke, for det passer tross alt ikke å gå med vinterklær lenger. Jakka er av tynn ull og er riktig så fjong. Med litt passende tilbehør kan jeg i alle fall bevege meg utendørs til det går an å droppe jakka helt.

Nå skal jeg spekulere ut hva som blir finest å bruke sammen med denne – et livat, lett skjerf kanskje? Må titte litt i strikkekurven …

Traff mine kollegaer

… etter arbeidstid i går kveld – på skytebanen. En ganske så oppegående sosialkomité og en svært oppegående skytterkollega arrangerte skytekurs og baneskyting for oss på Jonsvatnet. Jeg fikk skyte med en praktfull Krag-Jørgensen – jeg mener eieren sa den var fra 1913 eller deromkring.
Jeg har aldri kommet meg til å melde meg på slike kveldstreff, skuddredd som jeg alltid har vært. Jeg er dessuten den personen med minst konkurranseinstinkt i hele verden, tror jeg. Så med rykter om at det hele skulle ende i en konkurranse ble jeg litt mer skeptisk og tenkte å droppe hele greia. Men kurs er jo alltid interessant; jeg kunne jo risikere å lære hva som er den farlige enden av et gevær, liksom. Så jeg meldte meg på jeg.
En del venting ble det alltids. Mens den ene etter den andre gjorde glimrende serier kunne jeg glede meg over dagens parole: Det viktigste er ikke å delta, men å være best. Jommen sa jeg … og gruet litt ekstra til det skulle bli min tur. Men jammen var det både lærerikt og artig! Og jeg kunne ikke vært mer fornøyd etter min første prøverunde på fem skudd.

Så nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke lenger er skuddredd. Og for at jeg vil være med på neste kollegaskyting også 🙂

Level 42 og Jazzfest

I helga var vi på Jazzfest i byen. Med dagspass på lørdag fikk vi med oss hele fire konserter, selv om det var Level 42 som var trekkplasteret for vår del. Veldig artig å se 80-tallsheltene som virkelig svinger mer enn forventet når man har dem på en armlengdes avstand! Ser du meg på bildet? Gitaristen til venstre er brutter’n Nathan King mens han sjøl; Mark King med den karakteristiske stemmen og fabelaktig traktering av bassen står til høyre.

Mark King og trommis Pete Ray Biggin kjørte til tider heftige solo-omganger!

Keyboard og vokal Mike Lindup – også en sangstemme til å kjenne igjen!

Man kunne lett få bakoversveis av denne blåserekka!

Dette var en topp opplevelse, nå venter vi bare på neste stjerneinnrykk i Trondheim.

Pastamaskin

I dag har jeg investert i en pastamaskin. Vel; maskin og maskin … det er hånd-mekanisk så det holder, men det er uansett en mekanikk for å mekke pasta sjæl. Og det kan jeg bare slå fast med én gang: aldri mer tørkapasta!

Jeg har bare sett slash vært med på dette én eneste gang tidligere, så det var litt spennende å se om det ble noe særlig. Jeg fulgte sånn omtrentelig oppskriften fra Trine (og etter hukommelsen) med 100 gram mel per egg. For den relativt storspiste gjengen i heimen tenkte jeg sånn cirka en halvkilo kunne være passe. Til info, så ble det omtrent dobbelt så mye mat som vi normalt ville laget. Så vi har ferdig pasta til enda en middag liggende klar!

Jeg var veldig fornøyd med hvordan deigen ble, og med god hjelp fra Tobias fant vi greit ut av maskinen og sveivet i vei. Etter å ha fått fine og tynne plater laget vi spaghetti av halvparten og tagliatelle av den andre halvvdelen.

Jeg fikk tips om å bruke dette melet, og det var suksess i debuten det. Jeg er ikke noen mel-ekspert, men jeg vil gjette at vanlig hvetemel lett blir mye mer klissete?

Her kommer fine tagliatelle-bånd. Et annet lurt tips fra Trine: Skaff et stativ til å henge pastaen på mens du venter på å få den i kjelen. Vi lot den ligge på en tallerken, og da klistret den seg noe sammen. Men det var godt altså! Knallgodt 🙂

Kjoler til småpikene

17. mai nærmer seg og jeg har sendt avgårde litt småstrikk til solskinnsjenta Ida Sofie og lillesøsteren hennes, Madelén. De ønsket seg strikkekjoler med mariusmønster, så da måtte bestemor gjøre et forsøk, såklart. Jeg håper inderlig de passer – den minste er lagt opp litt ekstra og kan legges ned etterhvert som jenta vokser. Jeg har kjøpt litt tilbehør som er sendt med; bunadskjorter med hals-sølv og fine strømpebukser i naturhvitt. Begge to har bursdag i mai også, så det får bli mitt lille bidrag i år. Gleder meg masse-masse til å få se bilder av de søte små!

Tjuvstart på femårsdag

Ettersom vi var en ganske stor samlet flokk i helgen så benyttet vi sjansen til å feire Ida Sofie litt på forskudd – hun fyller hele fem år i neste uke. Med vafler og søtsaker og pakker ble det en bra fest! Pippihuset falt veldig i smak, og bestemor ble bedt med inn; “du kan ta med dæ strikkinga sjø” – lød den forlokkende invitasjonen.

Det var selvfølgelig fryktelig koselig der inne, vi får glede oss til neste gang huset skal brukes. Et krokett-sett med Pippi-motiver ble det også, så vi har både lek og kos i vente. Hipp hurra for store Ida ♥

Solstrålene mine

Besøk av Ida, lang langhelg og tid til å ta ut hammocken! Da er den nye sesongen endelig startet på Solfang 🙂

Vi fant frem strikketøyet som tante Margrete har lagt igjen og gjorde ferdig et deilig rosa skjerf. Ida var særdeles fornøyd med det.

Mer rosa; jeg fikk en nydelig potterose – med instrukser om vanning og pleie, det er nok best at jeg tar godt vare på denne.

Også Lukas koser seg på Vikan, som alltid. Han hadde kanskje planer om å starte badesesongen allerede i dag? Det er kaldt, men noen solglimt hjelper på …

M	T	W	T	F	S	S
		1	2	3	4	5
6	7	8	9	10	11	12
13	14	15	16	17	18	19
20	21	22	23	24	25	26
27	28	29	30