Eller – ikke veldig gammel da. Bare veldig kjekk å finne igjen når man har slitt seg gjennom en rekke dårligere bøker. Denne gangen leste jeg den nyeste utgivelsen på norsk; En hemmelig affære (#16 i serien om Jack Reacher).
Handlingen er lagt til 1997 og forteller en god historie som også omfatter Jack Reachers overgang fra militærpoliti til den vagabonden vi etter hvert kjenner ham som. Jeg ble begeistret for historien og Lee Child klarte å holde meg våken helt til siste side også denne gangen.
Neste norske utgivelse er A wanted man – den har jeg allerede lest på originalspråk. Den boken (#17) er forøvrig signert av forfatteren, en liten skatt i boksamlingen 🙂 De to nyeste har jeg ikke fått noen norsk utgivelsesdato på, så det spørs om de blir handlet fra utlandet: Never go back (#18) og Personal (#19).
Nå har jeg ryddet i garnlageret her hjemme. Den nye strategien er sortering i omtrentelig fargeskala i stedet for garntype. Så får vi se da, om jeg klarer å bruke unna litt – snart …
Jeg venter spent på inspirasjon til å bruke opp (mesteparten) av dette garnet. Først når det virkelig vises at det er oppbrukt får jeg tillatelse (fra meg selv) til å kjøpe nytt garn til nye prosjekter. Sukk – det kan bli lenge til, ser jeg …
Det er deilig når de sikre vårtegnene dukker opp og vi kan være mer eller mindre trygge på at vinteren ikke kommer tilbake. Hvis vi noen gang kan være det da – det er bare tre dager siden det snødde… Men sol, tur i skogen, hvitveis og årets første is er ganske gode greier. Det er vi enige om, Lukas og jeg!
Det går an å kose seg i vårsola også!Så mye hvitveis at bakken nesten ser snødekt utNamnamnamnamnamnamnam!
Jeg føler nesten at jeg er ferdig med julevasken allerede, men jeg må kanskje begrense det til vårrengjøring likevel da. Deilig at sola er tilbake igjen og at nypussede vinduer kommer litt mer til sin rett enn de gjorde under forrige ukes snøstormer!
Nå er vi omsider i mål – tvillingene ble konfirmert i går. En flott seremoni i Olavshallen markerte slutten på vårens kurs. Etterpå samlet vi familien og våre gode venner på haugen til selskap med lunsj og søtsaker. Værgudene var absolutt ikke på vårt lag, men det ble hjemmeseier likevel! Tusen takk til alle som var med oss og markerte dagen, til alle som har sendt hilsener og gaver til guttene og ikke minst til alle som hjalp til med forberedelsene og oppryddingen etterpå! Her er et knippe bilder som forteller historien om dagen da våre kjære ungdommer trådte inn i de voksnes rekker. Gratulerer med dagen, Tobias og Sondre.
Slik så det ut i hagen da vi skulle dra til konfirmasjonsseremonien. Til og med Lukas er skeptisk til fest utendørs i dette været …
Men bordene ble dekket og pyntet, maten kom på plass og varmelampene sørget for levelig temperatur i det langstrakte teltet.
Våre nære og kjære så ut til å kose seg rundt bordet med mat og drikke. Taler ble det også.
Olav flankert av sine vakre søstre og mor, alle i trønderbunad.
Konfirmantene spilte et par knalltøffe låter for gjestene sine.
Festkake med bilde av gutta på Fraggleberget 🙂
Ida Sofie stolt og superfin i bunaden sin sammen med Oa med den vakre sunnmørsbunaden. Vakre jenter, ikke sant?!
Faddere og farmor ved kaffebordetKaffe og kaker og hyggelig prat i sofakrokenOnkel Tobias er svært populær hos Ida Sofie
Tobias i skogkanten – nykonfirmert og fotografert av en uendelig stolt mamma. Sondre stilte også opp til fotografering i mammas favorittområde. Er det rart jeg er kry av disse gutta?
Igjen takker jeg dere alle, både familen med tanter, onkler, besteforeldre, søsken, søskenbarn, faddere og venner. Dette ble en opplevelse å minnes med stor glede ♥
Noen ganger er øyeblikket så veldig verdt å ta vare på. Sånn som dette, en skikkelig sommeraktig kveld i april, før den siste vinteren kom og tok oss igjen.
Vi har vært på konsert med Spyro Gyra på Dokkhuset. Bandet har holdt det gående i hele 40 år, og både Olav og jeg har jevnlig hatt dem på spillelistene våre. Med to musikkinteresserte gutter i huset fant vi ut at dette kunne bli en opplevelse for hele familien. Og det ble det i høyeste grad! Fantastisk gode musikere med en spilleglede og entusiasme utover det normale laget et nydelig show som kalte på både gåsehud, latter og skikkelig la seg rive med-stemning. At vi fikk plasser på første rad gjorde opplevelsen helmaks 🙂
Tom Schuman (keyboard) håndhilste på oss etter konserten!Jay Beckenstein trakterer like godt to saksofoner samtidig! Julio Fenandez på gitar sto ikke i ro et sekund
Bassist Scott Ambush og trommeslager Lee Pearson hadde hver sine fabealktige solo-stunts som overgikk i alle fall alt jeg har opplevd live på så nært hold. Virkelig en artig kveld og opplevelse for hele familien midt i konfirmasjonsforberedelsene.
Ida Sofie er og blir en solstråle! Nå har hun også kommet til at det er greit å bli fotografert, og poserer villig vekk for bestemor. Gleder meg til å se deg snart igjen, litjpia vårres!
Jeg ønsker meg hespetre og nøstemaskin. Jeg bare MÅ ha det, altså. De lekreste garnkvalitetene kommer i hesper og det er jo nesten helligbrøde å ikke lage finfine nøster på skikkelig vis av dem…
Jeg fikk virkelig kjørt gjennom en del garn på slike da jeg var på strikketreffet, så nå har jakten på gode (nok) og billige (nok) utgaver av mine to ønskehjelpemidler.
Nå haster det foråvidt ikke så voldsomt da. Jeg har jo kjøpestopp på garn fortsatt. Men det hadde jaggu passet godt å få dette som gave. Kanskje sammen med noe av drømmegarnet – hint-hint 😉
Handlingen er lagt til 1997 og forteller en god historie som også omfatter Jack Reachers overgang fra militærpoliti til den vagabonden vi etter hvert kjenner ham som. Jeg ble begeistret for historien og Lee Child klarte å holde meg våken helt til siste side også denne gangen.
