Den tjukke islandsgenseren ble ferdig her om dagen, etter den sedvanlige etterbestillingen av garn. Jeg skjønner ikke hvordan jeg gang på gang klarer å kjøpe for lite garn til prosjektene mine… Men nå kom jeg i alle fall godt i mål og har igjen barndommens knallgode storgenser å krype inn i når det er husji og kaldt.
Jeg valgte å fullføre mønsteret med motsatt brunt/hvitt hele veien men etter den hvite i originaloppskriften. Dermed ble det hvit hals og den ble litt annerledes men fortsatt helt etter oppskriften. Den er strikket i fritidsgarn på pinner 7 (oppskriften sa 5, men da ble det så hardt at jeg bare ga opp – kanskje fritidsgarn i dag er noe annet enn på 70-tallet? Det stemte også dårlig med oppgitt garnmengde – jeg brukte 400 gram brunt, mens oppskriften sa ‘6 hesper’, hva nå det antyder…)
Bildene er tatt i lampelys, så fargene er kanskje ikke helt riktige. Mon tro om noen tar et bilde av meg med genseren på i løpet av påska?
En usedvanlig dårlig selfie men veldig deilig genser
Når sommerens reise til Svalbard går av stabelen tenker jeg denne vil være selvskreven i bagasjen – juni på 79° nord er nok ikke noen shorts & singlet-periode.
Denne påska skal jeg lage min egen kjekssjokolade. Oppskrifta fant jeg her, og det var midt i blinken for en slags bakeseanse sammen med Ida tenkte jeg.
Mari sine hjemmelagede kjekssjokolader
Jeg er nemlig veldig klar for å hoppe over innkjøp av Kvikk Lunsj, fordi Freia er en av verstingene til å bruke palmeolje i produktet. Det samme gjelder for sjokoladene Smil og Japp og mange andre produkter.
Palmeoljesaken kan se ut som en håpløs kamp å vinne. Tenk om alle forbrukere boikottet alle produkter som inneholder oljen? Hvis bare mange nok får tilstrekkelig informasjon og kunnskap så kunne det kanskje monne mer enn det som er synlig fordi jeg har sluttet å kjøpe Kvikk Lunsj.
La meg med én gang slå fast at jeg ikke er noen dyktig idealist. I beste fall kan man vel si om meg at jeg er en slags hobbyidealist; jeg har saktens mine meninger og kjepphester, men jeg er veldig takknemlig for at andre står på barrikadene sånn at jeg slipper.
Jeg er også en enkel boikotter. Er det noe som byr meg imot eller strider mot mine prinsipper, så lar jeg være å kjøpe det eller bruke det – så langt det lar seg gjøre og jeg kjenner til det. Flink nok er jeg absolutt ikke, men jeg er i alle fall villig til å endre på vaner hvis det har noe for seg. Sånn som å kutte ut Kvikk Lunsj selv til påske.
Fakta om palmeolje
Enorme områder regnskog raseres for å plante oljepalmer.
Palmeolje finnes i margarin, snacks, taco, nudler, sjokoladepålegg og kjeks.
I tillegg brukes den i matvarer, kosmetikk, vaskemidler og biodrivstoff
Palmeolje er verdens billigste vegetabilske olje.
Det globale forbruket av palmeolje er fordoblet det siste tiåret
Jippi, påskeferien starter straks! Bilen er stappet til bristepunktet og vi setter nesen mot hytta – endelig! Med så sen påske er det merkbart lenge siden vinterferien. Og ekstra deilig å få mange dager til å kjenne på vårfølelsen. Nå gjenstår bare ordrebekreftelsen på godværet jeg bestilte, så blir dette aldeles glimrende.
Ekstrapassasjer som skal være med til sjøkanten
Vinhøna får selskap i år, denne supertøffe godterihøna fikk jeg i påskegave av en søt og snill kollega! Nå kan lavkarbo, kaloritelling, trimplaner og vektstress bare ta seg en bolle – her skal det koses!
I forrige uke var Lukas og jeg på en av våre sedvanlige (gjørme)turer i marka og årets første blåveiser nikket så nusselige mot oss på den hemmelige plassen. Ettersom jeg ikke hadde med kamera på den turen måtte jeg plukke noen få og sette dem i vindusposten i et eggeglass. Det er vårstemning det!
Deilig dunete stilk og klare blålilla blomster
Blåbær er nydelig snacks. Nå for tiden får man kjøpt blåbær hele året og det er en selvfølge på favorittkaken Pavlova. Til pannekaker er det også naturlig tilbehør. Mye annen blå mat spiser vi nok ikke, men man bør visstnok spise noe blått hver dag for å bli pen og smart! En slags blåfavoritt er ost – jeg elsker blåmuggoster!
Blått er uomtvistelig en kald farge. Jeg forbinder den med vann, is og snø.
Lukas og jeg trives i Kårstubukta både sommer og vinter
En frisør (!?) fortalte meg en gang at jeg er en typisk vinterfargeperson. Jeg forstår ikke helt akkurat det – jeg trives absolutt best ikledd varme farger – gjerne sterke.
Sommerblomster er en fantastisk oppfinnelse, og en favoritt blant disse er blåklokkene. Har du hørt at de nesten ringer?
Når det kommer til strikking så har jeg pirket litt borti noen blåverk også, naturligvis (surprise!).
Slamsegenseren min
Denne genseren ble til på svært kort tid med bomullsgarn og tykke pinner. Tanken var å ha en slenge på seg-genser til vår- og sommerbruk og det var akkurat det den ble til. Ikke mitt stolteste produkt, den er ganske slurvete laget. Men ganske god og veldig blå.
Jakke i lin-bomull og skjerf i Hexa
Jakka ble til på sommeren, jeg trodde liksom at bomull og lin var passe sommerstrikk. I ettertid har jeg konkludert med at det ikke spiller noen rolle hvilket materiale jeg bruker på hvilken årstid. Men jakka er ganske okei; fargen heter gråblå og er fin å kombinere med for eksempel dongeri. Skjerfet er strikket i Hexa sin farge petrol, artig nyanse.
Mariusgenser til Margrete
Jeg har i løpet av Mariushysteriet utviklet en form for Mariusallergi, men noe strikk i dette mønsteret har det likevel blitt. Denne genseren strikket jeg til Margrete i Fin fra Du Store Alpakka, fargen heter rett og slett Lys Blå.
Selv om jeg alltid har trivdes best i den snøfrie delen av året, så må jeg gå med på at vinterens blåtime er ganske vakker. Her er nok et Vikanminne fra en trilletur med Ida i vogna.
Nå er det på tide å flytte den vesle garnkista til hytta, så jeg forbereder pakking av nødproviant som skal få bli med dit.
Selv om jeg alltid er påpasselig med å ta med rikelige mengder strikketøy til Solfang, så kan jo det utroligste skje og jeg kan gå tom for prosjekter. Derfor kombinerer jeg rydding i garnlageret med flytting av restegarn. Lurt, sant? Noen strikkebøker og -hefter får også bli med dit, i alle fall for en stund.
Én ting jeg lærte på strikketreffet var å gå litt utenfor mine egne fargegrenser. Jeg har tidligere skrevet mye om farger, smak og behag. At jeg har gått meg fast i et spor rundt naturfarger, sort og rødt er jo egentlig en skikkelig waste of possibilities – for å si det på nynorsk!
Man må vel lære å krype før man kan gå likevel da, så mitt første Kauni-prosjekt er ikke akkurat i skrikende fargespill – jeg landet på en blå-lilla-grønn miks. Men jeg tror det kan bli litt morsomt med en fanajakke med dette garnet – sammen med svart finull. Jeg plukket og la tilbake sikkert femti ville nøster på Projo sin stand på strikketreffet; kanskje jeg angrer bittelitt på at jeg ikke kjøpte mer …
Da vi flyttet inn hjemme på haugen fikk jeg oppfylt en mangeårig drøm om å samle alle bøkene mine på ett sted. Nå er nesten alle samlet i hyllene på stua (med unntak av hyllene på hytta, på gjesterommet og i trappegangen, men det er en annen historie …)
Favorittøyeblikk – fred og ro og strikketøy i kosekroken ♥
I kroken min plasserte jeg en (ganske) god stol med fotskammel. Og en god lampe. Vips, så var det blitt min krok. Toppen på denne kransekaka ble den herlige gamle kista som kan gjøre nytte som både kaffebord og oppbevaringsplass for nødvendigheter som ikke trenger å ligge fremme hele tiden.
Det er liksom sånn strikkekista burde se utMen som oftest er det fullt kaos oppå den. Hmmm, hva gjør den cider-boksen der mon tro …
Jeg strikker veldig ofte i (familie)sofaen også, men jeg kan like gjerne se film og tv fra stolen. Lukas har skinnfellen sin på gulvet ved stolen min, og det er fantastisk deilig å slappe av med favorittaktiviteter der med favoritthunden ved sin side 🙂
Lukas har nok følt seg både neglisjert og forsømt noen dager. Skikkelig lite fornøyd med folkene sine, liksom. Tre uker med både dyrlege, napping og tannbehandling kan ta på en liten kropp og han har vært både frustrert, stille, hatt dårlig matlyst og forsøkt å gjemme seg unna. Men i går løsnet det litt og den gode, kjente gladgutten var tilbake. Vi gikk nemlig til hele toppen utav alt – en deilig tur i skogen på stier som var riktig så vårlige!
Dagens selvportrett, Lukas vil som vanlig ikke se i kameraet
Mor hadde også godt av denne turen, tror vi må skjerpe oss litt og ta opp igjen tradisjonen med minst en time daglig tur. Litt mer fristende også nå som kveldene er lyse og våren virkelig fester grepet.
Sinnasaujakken har flagret forbi i mange varianter på nettet det siste året, uten at jeg har stoppet veldig opp ved synet av den. Men jeg falt komplett for den da jeg fikk se den live sist helg. Nå er jeg i gang med intet mindre enn to av disse – én som gave og én til meg selv. Jeg har ikke sett noen andre som har samme fargekombinasjoner som meg, så sånn sett er det originale jakker som lages. Jeg tar meg noen friheter når jeg strikker stripene, men følger oppskriften både med masketall og mål. Egentlig litt av en tålmodighetsprøve med store plagg på pinner 2,5 og 3.
Denne jakka blir mest rød, men sauene er hvite
Det røde, superdeilige garnet er New Zealand Filcolana lammeull som jeg kjøpte på strikketreffet av God som ull. Nydelig-nydelig å strikke med! Og det fantastiske TuLLiBaLL-garnet er på en måte grått, men skinner sølvaktig og lager et nydelig spill. Det må liksom sees, bildene yter det ikke rettferdighet. Garnet er Råkk, 100% mohair og fargen heter faktisk Fru Fjert. Jaja. For å få hvite, deilige sauer har jeg blandet inn en tynn-tynn tråd babysilk sammen med Cascade Fingering ullgarn i naturhvitt. Her har jeg valgt å gi sauene sorte øyne, men er jammen usikker på om det ble for hardt. Ble plutselig også litt i tvil om sauene burde ha rød bakgrunn – og dermed røde fjes …
Rust og burgunder på deilkat naturhvitt – det må da bli bra?
Den andre jakken strikkes i sin helhet i Cascade Fingering fra Peru som jeg kjøpte av Projo. Jeg håper så inderlig denne faller i smak hos mottaker når den etter hvert blir ferdig. Jeg elsker fargekombinasjonen med rust og burgunder, må bare håpe det gjelder flere enn meg.
Designeren Pinneguri traff jeg forresten på strikketreffet. Hun er boblende inspirerende og hadde mangt et godt triks å lære bort. Kjempeartig bekjentskap . Når jeg i tillegg fikk kjøpt garn av hinsides god kvalitet, i mine favorittfarger, med godt rabatterte priser – ja da var fremtidsplanene lagt for en stund.
PS – Sauene er i grunnen ikke så sinna, jeg tror de nærmest er litt beskjedne sånn som de skraper litt med det ene beinet
Jeg valgte å fullføre mønsteret med motsatt brunt/hvitt hele veien men etter den hvite i originaloppskriften. Dermed ble det hvit hals og den ble litt annerledes men fortsatt helt etter oppskriften. Den er strikket i fritidsgarn på pinner 7 (oppskriften sa 5, men da ble det så hardt at jeg bare ga opp – kanskje fritidsgarn i dag er noe annet enn på 70-tallet? Det stemte også dårlig med oppgitt garnmengde – jeg brukte 400 gram brunt, mens oppskriften sa ‘6 hesper’, hva nå det antyder…)
