Lørdagskosing

Hva gjør vel en dose plaskregn når vi koser oss så innmari likevel? Ida lyser opp både ute og inne. I dag har vi spist vafler på Utsikten, taco på Solfang, gått tur med Lukas i skogen og kjørt leketog. Og mye mye mer. Mon tro om vi klarer å finne på noe i morgen?

ida-full-fart
Ganske beskrivende for dagen i dag – full fart!
ida-i-buret-igjen
Ida i buret – igjen

Nok en gang måtte buret til Lukas inspiseres – det har vel aldri vært et besøk uten en avstikker inni der for Ida. Det begynner å bli trangere etter hvert, jenta vår vokser og blir fort så mye større!

ida-vaffelfest
Vafler med nugatti! Ikke rart storsmilet kommer frem
ida-bestemor-i-regn
En pause på benken i regnværet
ei-hand-a-holde-i
Ei hand å holde i – godt på tur gjennom skogen

Hunden i åkeren

Jeg tenker av en eller annen grunn alltid på Dukken i gresset når jeg går tur med Lukas gjennom gressletter eller åkerland. Kanskje jeg har lest for mye folkeeventyr i min barndom? Men det er uansett utrolig fint å gå i sånt landskap. Det er ikke så lett å se, men det er faktisk en sti gjennom åkeren der Lukas og jeg går tur – vi tråkker ikke ned kornet altså. Jeg er fortsatt så fornøyd med at kornet er grønt, at høsten ikke helt har fått taket på oss ennå.

lukas-i-akeren
Lukas leder an på en av våre turstier

Ny garnkiste

I det knallfine været i helgen fikk jeg endelig gjort ferdig oppussing av den store kista. Den andre av de kistene som svigerfar i gamle dager brukte til å lagre og transportere verktøy i, som har stått bortgjemt og lagret i mange år. Den forrige kista jeg pusset opp skal få bli med på hytta – jeg har vel bruk for litt mer garnlager her hjemme.

kista-opprinnelig
Sliten i finishen og ikke veldig dekorativ
kista-innvendig
Ubehandlet og grovt treverk innvendig – og en tysk verktøyplakat i lokket

Kista var temmelig medtatt og jeg har ikke prøvd å gjøre den ny. Men alle jernbeslag har fått en omgang med svart Hammerite og de groveste hullene er sparklet. En skvett maling av ukjent opprinnelse ble brukt til slutt.

Innsiden kledde jeg med sterkt lerretsstoff, så slipper jeg at garnnøster hekter seg fast i grovt og flisete treverk. Lukas var som vanlig veldig hjelpsom når det dukker opp noe man kan legge seg på …

klippe-kistestoff
Jeg (og Lukas) tilpasser stoffet som skal trekkes inni kista
kista-ferdig
Og her er det ferdige resultatet – fin, ikke sant?

Nå mangler bare filtknotter under kista sånn at den ikke skraper opp parketten hjemme, så blir det innflytting! Og tenk så festlig at dette sammenfaller med kjempesalg på garn på Obs og oppstarten av julegaveproduksjonen 🙂

tilbud-strikkegarn
Her skal jeg nok greie å finne noen godbiter

Blant de lureste tingene jeg har gjort

Noen ting jeg har foretatt meg gjennom årene har vært lurere enn andre. Det er bare dumt å utsette eller la være å gjøre ting som bedrer livskvaliteten, men man ser seg vel ofte blind på både årsaker og virkninger i en travel hverdag. Enkelte ting tror vi bare skal være sånn, andre venner vi oss til. Men jeg mener bestemt at det går an å ta grep – ofte enkle grep – og finne løsninger på det meste. Av de lureste tingene jeg har gjort er det verdt å nevne noen:

Slutte å røyke

Jeg trodde aldri jeg skulle bli røykfri. Og jeg ante i alle fall ikke at det skulle virke så positivt inn på livskvaliteten min. Folk som aldri har røyka vil aldri oppleve den samme intensiteten i å gjenoppdage luktesansen sin, men de burde lære å sette pris på den! Jeg har nå vært røykfri mesteparten av livet, det er deilig å tenke på. 31. august 1997 sluttet jeg, men hadde en gjesteopptreden i 2000 før jeg for alvor tok til vettet. Jeg kommer aldri igjen til å røyke et eneste drag. Mange synes det er enkelt å slutte, andre synes det er vanskelig. Jeg tilhører den siste gruppen og for meg ble løsningen tyggegummi med nikotin. Det er ikke noe å frykte, for den har ingen av de kjente bivirkningene som tobakksrøyken har. Røykfritt liv anbefales på det varmeste!

Bygge egen hytte

Vi drømte om egen hytte i mange år før det ble en realitet. Det er ikke bare det å ha sitt eget fristed som er det geniale, men også det å gjøre arbeidet selv. Vi kan stolt se tilbake på vårt livsverk, dette har vi gjort selv og dette har vi gjort sammen! Du verden så mye man lærer av en sånn prosess. Å få bygge sammen med Olav, mamma og pappa gjorde helt klart båndene mellom oss enda sterkere. Å få nyte tilværelsen med en slik egenprodusert perle er stadig belønning. Jeg skjønner at ikke alle kan gjøre det samme, men alle kan gjøre noe. Det er vel bare snakk om å leve ut drømmen.

Solfang
Nå kan vi nyte tilværelsen på egen hytte

Flytte til byen

At vi fikk muligheten til å overta barndomshjemmet var en fantastisk hendelse i livet. Vi ville muligens flyttet til byen likevel, mange forhold spilte inn i den tiden. Jeg har aldri trivdes bedre enn nå, det var rett og slett et sjakktrekk å komme seg hjem. Det er noe med å gripe sjansen når den byr seg, selvsagt. Å bryte ut av gamle mønster kan være tungt og vanskelig. Men se mulighetene fremfor problemene. For oss ble det helt riktig.

stokkhaugen
Hagen og huset vårt

Bli kvitt amalgam i tennene

Store, gamle fyllinger med mer kvikksølv enn utetermometre fra 50-tallet gjorde tennene mine sprø. Stadig flikking hos tannlege var både dyrt og vondt og hjalp bare klattvis. I 2011 tok jeg mot til meg og byttet ut mesteparten av klaviaturet hos Kreativ Dental i Budapest. Et stort engangsutlegg, men likevel mye rimeligere enn stadige hjemlige tannlegebesøk ville vært. Tennene er rette, fine, rene og sterke. Nå tør jeg smile mye oftere enn før.

Jeg smiler sammen med familien min
Jeg smiler sammen med familien min

NEAS

Når man som kvinne plages mer enn gjennomsnittet med de stadige vondtene den månedlige syklusen fører med seg er det sjelden mye forståelse å møte. Det bare er sånn, det er helt naturlig og det går over. Etter årevis med smerter og problemer gjorde jeg i 2011 alvor av å intensivere jakten på en løsning. For meg ble det NEAS, en metode som ikke påvirker kroppen hormonelt, men som fullstendig stopper alle plager med blødninger og smerter. Fastlegen henviste til gynekolog, gynekologen til operasjon ved St. Olavs hospital. Enkelt, trygt, tilnærmet smertefritt og helt gratis. Man må være ferdig med svangerskapsplaner og barn for å få utført dette. Men at jeg ikke gjorde det tidligere … En helt ny verden har åpenbart seg de siste to årene.

Fjerne halebeinet

Sitteproblemer er ingen spøk, og årsak kan ofte være vanskelig å finne ut av. Etter år med bekkenløsning var jeg nesten vant med at sitting var ubehagelig, men man venner seg jo til det meste. Så ramla jeg i 2010 og fikk flere brudd i ryggen. Dette ble operert, og svært vellykket ble det også. Men trolig hadde jeg skadet halebeinet i samme fall og med et bein innenfor systemet fikk jeg plutselig også hjelp med sitteproblemet mitt. I april i 2012 ble jeg operert og halebeinet fjernet. Etter det kan jeg sitte bedre enn på 25 år og smertene er så å si borte. Fantastisk.

Endre kosthold

Man skal visst endre fasong (og vekt) når man blir eldre. Men man jo ikke havne helt utenfor komfortsonen. Jeg gjorde det – var faktisk helt på vidda, så å si. Sommeren 2012 bestemte jeg meg for å gjøre et krafttak mot de ekstra kiloene, og valgte å forsøke å redusere inntaket av karbohydrater. Jeg kan ikke si at jeg fulgte noen spesiell diett eller lavkarbokur, bare mine helt personlige oppfatninger om hva som er lurt og ikke lurt. På ti måneder gikk jeg ned nærmere 14 kilo. Det er nesten en fordel at det sjelden blir tatt bilder av meg.

Her var jeg på god vei oppover 60-tallet!
Her var jeg på god vei oppover 60-tallet!

Operere bort tunge øyelokk

Ja, akkurat det høres kanskje mer jålete ut enn noe annet. Men jeg skal love at det gjør en forskjell. Øyelokk som består av flerfoldige centimeter med lausskinn, som hekter seg fast i øyenvippene, som lager skygge for sidesynet, som ikke kan sminkes, som gir hodepine, dem er det godt å bli kvitt. Det er faktisk også en tilstand som trygdesystemet dekker og ikke noen Hollywood-lignende must have-operasjon. I desember 2012 ble inngrepet utført på øynene mine, etter det har jeg bedre syn, mindre hodepine og mulighet til å pynte meg når jeg føler for det. Økt selvtillit og enda et hakk opp på livskvalitetsstigen.

Glimt fra nærturen

Jeg elsker nærområdet vårt! Det er så mange små og store muligheter for turer her, helt perfekt for Lukas og meg. Denne helgen får vi endelig smake på sol og varme igjen. I går kveld gikk vi rundt Dragvoll og haugen og bare kjente på hvor godt det var!

lukas-lukter-korn
Lukas snuser på kornet – det lukter faktisk ganske mye

Lukas er som alltid opptatt med å snuse. Akkurat nå er det ikke vanskelig å forstå ham – til og med jeg kjenner at det lukter mye rundt omkring, selv om han ganske sikkert er interessert i litt andre dufter enn meg.

lukas-og-edderkopp
Et fantastisk edderkoppnett fullt av geitrams-fjon

Dette edderkoppnettet var utrolig vakkert der det spredte seg ut mellom buskene. Jeg vil gjette at Petter Edderkopp egentlig ikke er så glad for alt fjonet fra geitramsen – nettet blir ikke akkurat usynlig av sånt. Men han (eller hun?) ventet tålmodig i sentrum av fella si. Og fikk være i fred for oss.

stol-i-gresset
Noen som ønsker å sitte ute i godværet?

Noen har kanskje klargjort en plass i solen for kommende godværshelg? Sikkert fint å sitte der og se alle turgåerne, kanskje ha med håndarbeid og litt drikke …

stokstien
Skulle gjerne gått der også

Det er merket noen gamle stier rundt på haugen her. Jeg skulle ønske noen tok seg bryet med å rydde dem litt, nå er det helt umulig å gå der for det er bare tett kratt og brennesle der veiene en gang var. Jeg forventer ikke noen brøyting eller golfbanegress – en kjapp slåtterunde årlig ville trolig gjort disse stiene helt okei. Det hadde jo gitt gode alternativer for hundeturer på annet underlag enn asfalt og kortere ruter enn de i marka.

Sunscreen

Har du hørt denne? Jeg synes den er genial. Den originale publiseringen av teksten har forsvunnet litt i bakgrunnen med tiden. Men teksten (og fremførelsen til Baz Luhrman) er uansett fabelaktig. Ta deg tid til å se/høre den eller les teksten. God helg!

Ladies and Gentlemen of the class of ’97.

Wear sunscreen.

If I could offer you only one tip for the future, sunscreen would be it. The long-term benefits of sunscreen have been proved by scientists, whereas the rest of my advice has no basis more reliable than my own meandering experience. I will dispense this advice now.

Enjoy the power and beauty of your youth. Oh, never mind. You will not understand the power and beauty of your youth until they’ve faded. But trust me, in 20 years, you’ll look back at photos of yourself and recall in a way you can’t grasp now how much possibility lay before you and how fabulous you really looked. You are not as fat as you imagine.

Don’t worry about the future. Or worry, but know that worrying is as effective as trying to solve an algebra equation by chewing bubble gum. The real troubles in your life are apt to be things that never crossed your worried mind, the kind that blindside you at 4 p.m. on some idle Tuesday.

Do one thing every day that scares you.

Sing.

Don’t be reckless with other people’s hearts. Don’t put up with people who are reckless with yours.

Floss.

Don’t waste your time on jealousy. Sometimes you’re ahead, sometimes you’re behind. The race is long and, in the end, it’s only with yourself.

Remember compliments you receive. Forget the insults. If you succeed in doing this, tell me how.

Keep your old love letters. Throw away your old bank statements.

Stretch.

Don’t feel guilty if you don’t know what you want to do with your life. The most interesting people I know didn’t know at 22 what they wanted to do with their lives. Some of the most interesting 40-year-olds I know still don’t.

Get plenty of calcium. Be kind to your knees. You’ll miss them when they’re gone.

Maybe you’ll marry, maybe you won’t. Maybe you’ll have children, maybe you won’t. Maybe you’ll divorce at 40, maybe you’ll dance the funky chicken on your 75th wedding anniversary. Whatever you do, don’t congratulate yourself too much, or berate yourself either. Your choices are half chance. So are everybody else’s.

Enjoy your body. Use it every way you can. Don’t be afraid of it or of what other people think of it. It’s the greatest instrument you’ll ever own.

Dance, even if you have nowhere to do it but your living room.

Read the directions, even if you don’t follow them.Do not read beauty magazines. They will only make you feel ugly.Get to know your parents. You never know when they’ll be gone for good. Be nice to your siblings. They’re your best link to your past and the people most likely to stick with you in the future.

Understand that friends come and go, but with a precious few you should hold on. Work hard to bridge the gaps in geography and lifestyle, because the older you get, the more you need the people who knew you when you were young.

Live in New York City once, but leave before it makes you hard. Live in Northern California once, but leave before it makes you soft. Travel.

Accept certain inalienable truths: Prices will rise. Politicians will philander. You, too, will get old. And when you do, you’ll fantasize that when you were young, prices were reasonable, politicians were noble and children respected their elders.

Respect your elders.

Don’t expect anyone else to support you. Maybe you have a trust fund. Maybe you’ll have a wealthy spouse. But you never know when either one might run out.

Don’t mess too much with your hair or by the time you’re 40 it will look 85.

Be careful whose advice you buy, but be patient with those who supply it. Advice is a form of nostalgia. Dispensing it is a way of fishing the past from the disposal, wiping it off, painting over the ugly parts and recycling it for more than it’s worth.

But trust me on the sunscreen.

Mary Schmich
June 1, 1997

Knæsj huv

Fredrik har vært på garnshopping på egen hånd og ønsket seg lue. Mor ble satt i arbeid, vi ble enige om at mariusmønsteret kunne passe bra. Ettersom jeg ikke hadde mønsteret helt klart i hodet og heller ikke med meg på hytta, så brukte jeg kaffekoppen som rettesnor. Det ble da en ganske knæsj lue, ikke sant?

mariuslue-oppskrift
Vet ikke om fargene helt kommer frem her? Ganske så iltre 🙂
mariuslue-ferdig
Ferdig produkt – skal bli artig å se den i bruk!

Høst’n kainn vær fin

Ingen tvil om at sommeren er i ferd med å takke av. Det er mørkt om kveldene igjen. Sola varmer, men skyggene er kalde. Skolen starter igjen på mandag og ferien er ugjenkallelig over for i år. Sent lørdag kveld gikk Lukas og jeg en liten måneskinnstur på Vikan, det var så utrolig vakkert med den trekvart-fulle månen, nesten vindstille og aldeles klar himmel. Ingen andre steder er det så stille, samtidig som det er så mange lyder – klukking fra sjøen, gnissing av tau på båtene, sus i trærne i skogen bak oss, fugler som skvetter til når vi passerer. Nå gleder vi oss til høstferie – Lukas og jeg bruker jo å ha noen dager for oss selv når det er som mørkest. Rart med det – selv om jeg elsker sommer, sol, lys og varme, så syns jeg (som Åge sier) at høst’n kainn vær fin!

maneskinn-lukas
Lukas ser utover sjøen selv om det er mørkt
maneskinn-vikan
Trolsk og vakkert, ikke rart vi trives her!

Sushivenner

Vi inviterte oss selv hjem til Trine & Tor på sushi vi. Medbragt fisk, ris og hjemmesylta ingefær, litt remedier og masse pågangsmot. Trine stilte med grønnsaker, mange skarpe kniver, mengder med serveringsfat og læringsiver. Det ble en veldig trivelig tilberedningsseanse og et kjempegodt måltid på oss alle sju (inklusive gutta boys).

sushi-trine
Trine preparerer sin første maki-rull
sushi-hos-trine
Jeg fikk også leke med maten
sushi-ute
Sushi for sju, det ble rikelig!

Namsosmartnan 2013

Vi måtte jo innom martnan når vi fortsatt har ferie, såklart. Martna er martna, det kan vi nok kjapt slå fast. Guttene fikk kjøre så mye karuseller de orket på tivoliet – én ble kvalm og den andre hadde billetter til overs etter et par timer. Jeg trasket rundt og kikket for det meste. Litt snadder ble med hjem; Arnoldpølse, andre spekepølser, litt rognebærgelé (jeg orker ikke å lage selv i år) og badsturøkt elg som smakte aldeles vidunderlig. Shoppingen forøvrig foretok jeg på ordinære butikker, der var det nemlig ikke så mye folk så det var romslig nok å gå rundt der i stedet 🙂 Men martna er morsomt og fargerikt, vi kommer nok tilbake.