Category: helse

Mjau, mjau, halen min…!

I hele dag har jeg gått rundt med denne lille barnesangen i hodet:

Lille kattepus

Lille kattepus, hvor har du vært?
Jeg har vært hos mamman min.
Lille kattepus, hva gjorde du der?
Jeg stjal melk fra mamman min.
Lille kattepus, hva fikk du da?
Jeg fikk ris på halen min.
Lille kattepus, hva sa du da?
Mjau, mjau, halen min…!


Grunnen til at jeg har denne på hjernen er at jeg har bristet halebeinet mitt. Au, au, halen min….! Og på samme måte som med bristede ribbein er det ingenting å gjøre med halebeinet – det må bare få tid til å bli bra av seg selv. Som doktoren sa; det kan nok ta noen måneder. I tillegg har jeg en avriving i en muskel i ryggen, med tilhørende volleyballforbud en stund. Det er kjipt! Jeg kan trene med beina, men ikke med overkroppen. Så da kan jeg bruke tiden til å gå turer med Lukas, synes synd på meg selv og nynne Lille kattepus og la være å sitte noe særlig en stund fremover.

Godt med alt som er gjort

Operasjonen var vellykket! Det er stor sjanse for at jeg blir helt bra, selv om det var noe småtteri som jeg må passe på. Doktoren kunne fortelle at det var store skader inni albuen, blant annet var leddkapselen helt ødelagt og det var store avrivinger. En uttalt grad 3, som han sa. En grundig omgang smertestillende, hvile og opptrening er planene de nærmeste dagene. Så er jeg fit for fight igjen!

De rike har det godt

Gjennom jobbens behandlingsforsikring har jeg nå fått time til ortoped på én uke. Ventetiden ble ellers estimert til et par måneder. Det kjennes litt feil på en måte. Jeg mener – det er jo ikke helt rettferdig med gratis helsetjenester som får lenger køer fordi de med penger (og forsikring) bare smetter inn foran. Men jeg er ganske glad for at jeg skal slippe å vente så veldig lenge. Jeg håper mest av alt det blir mulig å fikse armen. Den er vond-vond-vond!

Sommerens første

Dagen for debuter – årets første bad, myggstikk og tordenvær på én gang! Vi rakk å kose oss med SOL på hytta før vi kjørte hjem i ettermiddag. Nå blir det vel noen dager før vi drar tilbake. Det har vært velsignet rolige og avslappende dager, og jeg har ikke foretatt meg noe som skulle gjøre albuen min verre, i alle fall. Myggen gjorde et forsøk, jeg fikk myggstikk på begge albuene i dag. Nå skal jeg forsøke litt jobbhverdag, før jeg har avtale med doktoren igjen.

Sondre startet badesesongen, jeg og Lukas nøyde oss med å se på. Tobias badet også!
Myggstikk – ett på hver albue! Og lyn midt i fleisen... (ikke mitt bilde da)

Doktoren sa…

…at jeg må ta det med ro. Armen min blir ikke bra av seg selv hvis jeg bare gjør det jeg gjør. Så da får jeg ta det litt mer med ro igjen da, vel? Det var kanskje ikke noe sjakktrekk å begynne å lempe stein på hytta i påskeferien, men det kjentes liksom så greit ut på forhånd. Jeg noterer meg at jeg skal tenke på armen litt oftere. Og litt mer på alvor.

Litt mindre håndarbeid – av alle slag – en stund

Jobb, vaksine og pleie

Tvillingene, Olav og jeg ble vaksinert mot influensa  A, H1N1 i går. Sondre var veldig syk da han var under to år, og ble vurdert til å tilhøre risikogruppen. Helsestasjonen mente vi alle kunne få vaksine samtidig, bare for å være sikre på at ingen av oss sprer viruset. Vi stønnet og klaget en del i går på grunn av skikkelig stivhet i armen (bortsett fra Olav som ikke kjente noe) men i morges var alt mye bedre igjen. Beskyttelsen vil ikke være komplett før om en uke eller to, så vi må vel fortsatt passe litt ekstra på.

Kolla ble syk i går. Jeg kjørte noen ærend for ham, kjøpte litt mat og drikke, og jeg dro til apoteket og skaffet Tamiflu som heldig nok ble fritatt for reseptplikt i dag. Han måtte fylle ut et erklæringsskjema med allergispørsmål og sånt, men det er nok ikke tvil om at han har fått influensa. Nøff!

Det blir ikke så gøy på jobb neste uke uten Kolla og enda flere borte. Jeg må skjerpe utholdenheten på jobb og hjernekapasiteten min. Det er kanskje på tide å gjøre uansett. Det er litt mye som foregår for tiden, men i morgen har jeg i alle fal lkomplettert to hele jobbuker. Det er jo ganske bra, jeg føler jeg er i gang tross alt.

Beinknuser

Jeg har nå min egen kiropraktor. Han er siste tilskudd på listen som består av en doktor, en tannlege, en snekker og en elektriker. De siste to er Olav, da.

Kiropraktoren sier han kan fikse armen min, og så lenge ingenting annet ser ut til å virke lar jeg ham prøve. Jeg er ekstremt skeptisk til denne behandlingen må jeg innrømme. Det er vel derfor jeg aldri har vært hos en kiropraktor tidligere. Men alle rykter om knasende lyder og manipulasjon av ledd er helt sanne. Til tross for det faktum at armen og albuen verker, insisterte han på å trekke  og trykke alt fra fingrene, oppover armen, via nakken og et stykke nedover ryggen. Lyden og følelsen er skremmende!

Jeg kan jo ikke gi opp etter bare én time. Jeg skal tilbake om ti dager, etter ferien. Og jeg må vel stålsette meg for enda en “slapp av, jeg skal bare løse opp dette leddet litt” og den ugne følelsen…

For å ha sagt det; armen er kanskje bittelitt bedre nå i kveld. Jeg kan forvente økte smerter i morgen, men forhåpentligvis ikke verre enn før.

Jeg gir etter, men gir ikke opp!

Jeg dro til legen igjen i dag. Armen har gradvis blitt verre de siste dagene, og kompensering har ført til at nakke og skuldre også er blitt vonde. Kanskje er dette også grunnen til at jeg har hatt daglig hodepine i det siste? I alle fall, ingen flere unnskyldninger, sa doktoren. Jeg er sykmeldt en uke og skal snart tilbake til ham. Jeg skulle ønske han pønsket ut en mirakelkur innen da.

Så her sitter jeg og har gitt etter for legens råd. Jeg kan vel se en del filmer eller noe. Men jeg vil ikke gi opp – jeg skal være tilbake ganske snart både på jobb, volleyball og hyttebygging. Håper jeg.

Sommeroppsummering

me-summerDet er tid for å oppsummere sommeren og se hvordan det gikk med ønskelistene mine. Jeg tror det var fornuftige ønskelister, ikke for kravstore ønsker og mulig å oppfylle. Det er sikkert ikke mange som har sett dem, og det ville vel neppe gjøre noen forskjell heller – ikke mye av dette er mulig å oppfylle for andre. Her kommer i alle fall min kortversjon av sommerferien som kommentarer til ønskelisten fra juni:

Jeg vil ikke ha:

  • mygg
    Det har faktisk ikke vært så mye mygg. Tro meg, jeg merker det når de er der!
  • klegg
    De har vært aktive! Og jeg oppdaget at det å klaske til dem sånn som man gjør med fluer ikke er tilstrekkelig; de svimer bare av i noen sekunder og flyr videre etterpå. De er ganske slappe og lette å få tak i, så gi dem en skikkelig smekk og knus dem på bakken etterpå!
  • unger som slåss
    Vel, totalt fravær av krangling var vel i meste laget å håpe på. Men tvillingene har hatt mange dager med ny kompis på besøk, og det var rene kuren mot skriking og slåssing. Håper å se mer av det.
  • vondt i armen
    Som jeg skrev tidligere; sprøytene jeg fikk hos legen hjalp en stund. Og jeg er ganske sikker på hva som gjør armen vond. Når får jeg satse på langtidseffekt etter neste ukes besøk hos doktoren.
  • søvnløse netter, også kjent som tidlige morgener
    De enste grunnene til søvnløse netter har vært varmen. Det kan jeg leve med. De tidlige morgenene var valgfrie og fordi det var morsomt å jobbe på hytta.
  • lange bilturer
    Nesten ingen. Vi dro til Namsskogan, men da kjørte ikke jeg. Jeg tror til og med jeg duppet av en liten stund.

Jeg vil ha:

  • avslapping
    Å ja, innimellom. Men avslapping handler også mye om å gjøre noe annet. Og det føltes avslappende.
  • sol og en fin brunfarge
    Vi har hatt mengder av solskinn. Men vi jobbet veldig mye innendørs, så brunfargen er det så som så med. Armene mine er brune.
  • varm sjø
    De som svømte i sjøen – for det meste ungene – sa det var kaldr, selv om været gjorde det nødvendig å avkjøle seg. Jeg hadde ikke tilstrekkelig lyst, men jeg dyppet beina noen ganger.
  • glade mennesker
    Å ja, det så ut som folk var glade. Jeg tror Vikan har den effekten. Vi har hatt mye besøk, noen i flere dager, andre bare noen timer. Og vi var glade mesteparten av tiden.
  • fremdrift på Solfang
    Det er det beste av alt, vi har gjort mye mer enn forventet i sommer. Og vi har fortsatt mange helger til å fortsette. Kanskje drømmen om å feire jul der virkelig er innen rekkevidde?

Enarmet banditt

tennisalbueJeg tror jeg vet hvorfor armen min er så vond nå.  Etter kortisonsprøytene forsvant smertene helt. Men jeg greide selvsagt å provosere dem tilbake. Nå har det gått en måned siden siste sprøyte, en måned jeg har brukt på bygging, vedhogst og til å bære tunge ting.  Jeg må innrømme at det er ille nå. Likevel må jeg vel fortsette med noe av dette enda noen dager. Etter ferien skal jeg dra innom doktoren igjen, få en ny sprøyte og begynne å være snill med armen min. Jeg lover.