Den siste uka har vi hatt en container stående i gårdsplassen, og du verden så mye rask og rot vi har fått unna! Det hoper seg fort opp når man har mange boder, kott og garasjer å stue unna i … Nå har familien gjenoppdaget opptil flere gulvflater, og vi er kvitt en masse “kjekt å ha”-stæsj som viser seg å ikke være så kjekt likevel etter noen års lagring.
Hagen blir også sakte men sikkert rydda og pussa på. Alt buskaset mot veien er fjernet, og nå står det bare noen få trær igjen. Rabatten skal få nytt liv, noen stauder og småvokste busker kommer på plass.
Etter noen iskalde dager kom sommervarmen tilbake til nasjonaldagen og dagene som fulgte. Det har bare eksplodert med grønt og blomster, temperaturer godt oppe på tjuetallet og t-skjorteføre til langt på kveld. Lukas elsker å gå i skogen, rulle seg i jord og granbar, snuse på alt og hoppe litt fritt omkring.
Skikkelig langhåra, skikkelig bustete og skikkelig nyrulla i skogbunn.
Mansjettvotter uten mansjett (jeg synes igrunnen den mansjetten er litt i veien) etter Solveig Marstad, fra Selbuvotter-boka. Enkle votter der framsida har to sjennros med gren og tell, kanskje det mest typiske (kjente) selburosemønsteret av alle. Jeg tilpasset tommelen litt for å unngå at den ble for trang.
Disse vottene er også vasket og blokket, og får ligge litt på lur til noen trenger en gave eller jeg blir kald på fingrene.
Jeg har fått skikkelig vottedilla, nå er det bare å innse det. Selbuvotter av Anne Bårdsgård er en skikkelig skatt for inspirasjon og muligheter til å koble sammen gamle og nye mønstre. Siste par ut er Hilmar Kulsets votter, der jeg beholdt både rosa og grepet, men bytta mønster på tommel og strikket en enkel ribbemansjett.
Jeg ble faktisk ganske fornøyd, vottene har fin passform og jeg har fått brukt enda en dose restegarn. De flotte votteblokkerne gjorde også nytte for seg – syns liksom de måtte frem til så staselige tynnvotta.
Jeg sa jeg skulle slutte å strikke votter, men det viste seg å være løgn. Jeg har igrunnen fortsatt vottedilla, samtidig med et forsett om å bruke opp smårester av lagergarn.
Så dermed ble det enda et par. Disse er en negativ variant av vottene som forsvant, som jeg liker veldig godt passformen på. Og tro det eller ei; de er allerede tatt i bruk, for nå er det kaldt!
For noen fantastiske soldager vi har hatt her i Trøndelag de siste tre ukene! Det er bortimot full sommer, og fristelsen var for stor til å la være å starte hage- og drivhusaktiviteter.
Blomsterkrukke på hjerteromstrammen
Nye rosebusker er nå på plass foran hjerterommet, og solsikker skal forhåpentligvis vokse seg store og sterke etter hvert. Vi har sådd nytt gress i den gamle jordbæråkeren og har planer om å oppgradere den nye når det bare blir ny hagejobbedag.
Nye tomatplanter fra pappa
Paprika og chili som har overvintret
Nye paprikaplanter fra pappa
I drivhuset har jeg plantet ut spirene som jeg fikk av pappa, det er masse tomatplanter og noen spede paprikaplanter. Sistnevnte er jeg veldig spent på, jeg har nemlig også planter fra i fjor som først nå blomstrer – de har overvintret på kjøkkenet. Det er også en kasse med basilikum (selvsagt) og masse blomkarse og ringblomster – her skal humlene få noe å kose seg med utover sommeren.
Drivhuset har fått sittegruppe, nå kan jeg sitte der og se blomstene gro!
Midt i all hagejobbingen tok vi oss tid til en tur til Hommelvikfjæra, der Lukas fikk løpe litt fritt. Han stortrives i sjøkanten, og badet nesten.
Stor stas å leke kaste-pinne på stranda!
Og en tur i skogen måtte også til, jeg er så imponert over hvitveisblomstringen!
Skogen er teppelagt med vakre hvitveis
Nå ser det dessverre ut som vær og temperatur er på vei tilbake til normalen, så det kan hende vi må vente en stund på mer blomstring. Men vi har virkelig kost oss og utnyttet denne tiden og kommer nok til å få glede av alt som spirer og gror i flere måneder.
Vi må redde kloden. Det er ingen tvil om at vi er på ville veier. Tenk at ungdommene ser ut til å forstå dette bedre enn oss gæmliser. Jeg er utrolig imponert over denne jenta og hennes klare tale, engasjement, mot og uselviskhet.
Dette innlegget på Facebook svarer på mye av kritikken Greta Thunberg møter. Nei, hun styres ikke av foreldrene sine. Nei, hun gjør ikke dette for penger. Nei, hun bruker ikke klimasaken for å skulke skolen. Les hele, les hva hun selv sier – hun er reflektert og dyktig.
Ønsket om makt, penger, religion og krig legger føringer for politikken i alle verdens land uten at det finnes enighet og styringsmulighet for å bevare det viktigste vi har; en fremtid med liv på den eneste planeten vi har å bo på! Greta får frem budskapet. Løsningen finnes allerede, vi må bare handle. Enkelt og greit. Så hva er vi villige til å gjøre, hva klarer hver enkelt av oss å ofre for at det skal finnes en fremtid for barna våre?
Dette var en jakke jeg falt for med det samme jeg så den. Og da vet vi jo hvordan det går – den bare må på pinnene …
Jeg har holdt på med den en stund, den var blant annet med både til Ljubljana og til Solfang på påskeferie. Første versjon ble (som sedvanlig) rekt opp fordi jeg ikke fant riktig strikkefasthet og pinnestørrelse. Men take #2 ble veldig bra. Jeg tror ikke jeg har helt kontroll på masketall og sånt, men jeg fikk det til å gå ihop med mønsterrapporten, og da var jeg fornøyd.
For å gjøre denne litt mer til min, så strikket jeg mønsteret også på det ene ermet, syns igrunnen det ble litt artig.
Ja, hvor skal man starte …? Dette har vel vært tidenes nydeligste sånn værmessig. Varmerekord etter varmerekord, sol fra skyfri himmel, tørt, vindstille og i det hele tatt 😎
Tenk å kunne nøste opp garn til feriestrikketøyet ute på verandaen med denne utsikten:
Det ble mange soltimer og mye kos.
Vi startet rolig med hjemmeliv palmehelga. Mandag kveld kjørte vi til Solfang, der ventet masse vedarbeid etter at vi felte de store grantrærne i høst. Ikke hadde jeg trua på at vi skulle komme i mål, men jammen gjorde vi det – alt er kappet, kløyvd og stabla (aka bretta) og et tilhengerlass ble med hjem.
Vi har fått på plass ny tønne også, så nå kan vi brenne papir og gress og sånt på en litt tryggere måte. Olav gjorde kort prosess med lokket, og tønna er innviet.
Det nydelige været lokket oss ut på mange spaserturer, Lukas satte selvfølgelig ekstra pris på det.
Vi fikk storfint besøk på Solfang på torsdag, Fredrik, Ive og Ida kom med både smil, tulipaner og veldig trivelig selskap. Vafler på verandaen er alltid stas, og i år foregikk dette til og med helt uten å fryse.
Ida hadde med tulipaner til bestemor, det var skikkelig stas!
Det blomstrer rundt oss, plutselig eksploderte naturen i all sin vårprakt. Blåveisen bruker vi å få øye på sånn omtrent på denne tida, men at hvitveisen blomstret midt i april var en gledelig overraskelse.
Etter hvert tuslet vi oss hjem til litt sysler der også. Men denne påska glemmer vi nok ikke med det første, det skal noe til å toppe dette.
